Hopp til innhold

Satte bort alkoholen – ble kunstner

– Jeg vil vise at uansett hvor langt nede man har vært i livet, så er det mulig å komme seg opp igjen – og drømme om fremtiden. Det sier den prisbelønte filmskaperen Harry Johansen, om sitt nylig påbegynte dokumentarprosjekt.

Amund Anti (61) maler

Amund Anti (61) vant kampen mot alkoholhelvetet, og går nå på kunstskole i hjembygda Karasjok. Hans radikale endring i livet, blir nå dokumentar.

Foto: Harry Johansen

Harry Johansen

Filmskaper Harry Johansen har mange jern i ilden.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Han har levd et hardt liv, og lidd under alkoholens kår. Men Amunds drøm har vært å bli kunstner, og det er den veien det nå går med han. Dette vil jeg dokumentere, sier dokumentarist Harry Johansen.

Han er i disse tider hovedsakelig aktuell med dokumentaren «De Gode Hjelperan», i lag med filmskaperkollega Torill Olsen.

Denne dokumentaren dreier seg om blodstemming, og vises for tiden i en rekke kinosaler og på filmfestivaler i Norden.

Men samtidig er Harry Johansen i gang med et nytt dokumentarfilmprosjekt – en portrettdokumentar om den tørrlagte alkoholikeren Amund Anti fra Karasjok.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Amund Anti (61)

Amund Anti i sentrum av hjembygda si.

Foto: Harry Johansen

Belyser alkoholisme

Dokumentaren om Amund Anti er ennå i begynnerfasen. Dermed har ikke filmskaper Harry Johansen helt og holdent bestemt produksjonsprosessens utvikling.

– Du portretter én person i dette dokumentarprosjektet. Men er målet å belyse alkoholisme i det samiske samfunnet?

– Jeg har ennå ikke tenkt så langt frem. Pr nå er målet å vise et enkeltmenneskes streben i å nå opp og frem – til sine drømmer, sier filmskaper Harry Johansen.

– Men selvfølgelig – når temaet i filmen er alkoholisme, så belyses jo her en samfunnsutfordring man har i samiske og urfolks samfunn.

«Tabutema» – igjen

Blant annet reiser Harry Johansen for tiden rundt og viser og promoterer sin siste filmutgivelse – «De Gode Hjelperan».

Men filmskaperens nylige påbegynte dokumentarprosjekt, som er et soloprosjekt, er en helt annen dokumentar, ifølge han selv.

– Hvis det er noe likheter mellom dokumentaren jeg nå lager, og «De Gode Hjelperan», så må det være at begge belyser tabubelagte temaer, sier Harry Johansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Torill Olsen og Harry Johansen

Torill Olsen og Harry Johansen er for tiden aktuelle med dokumentaren «De Gode Hjelperan». Sistnevnte er samtidig i gang med et solo-prosjekt – dokumentar om en tørrlagt alkoholikers streben etter sin kunstnerdrøm.

Foto: Pressefoto

Avhenger av produksjonsmidler

– Jeg er nok ferdig med førstedelen av filmprosjektet i løpet av senvinteren eller våren. Målet er at filmen om Amund Anti er ferdig på slutten av året. Men det avhenger av produksjonsmidler, som jeg søker på.

Dokumentarproduksjonen er ennå av såpass fersk karakter, at Harry Johansen ennå ikke har gitt navn til dokumentaren om Amund Anti.

– TV-visning er målet?

– Veien frem til TV-visning kan være kronglete for en filmskaper. Men så langt har jeg ennå ikke tenkt. Målet er først og fremst å bli ferdig med filmen, sier filmskaper Harry Johansen avslutningsvis.

Hør radiointervju med filmskaper Harry Johansen her (på samisk):

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK