Hopp til innhold

– Gisselpolitikk

– Sametingets flertall har latt seg presse av regjeringens gisselpolitikk i saken til å forkaste Kystfiskeutvalgets forslag.

Geir Tommy Pedersen

NSRs talsmann på Sametinget torsdag kveld.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NSR

Norske Samers Riksforbund (NSR) beklager sterkt at flertallet i ettermiddag sa ja til avtalen mellom regjeringen og sametingsrådet.

– Det er ikke dette vi har jobbet for i 40 år. Vi har jobbet mot regjering i alle år, nå må vi også jobbe mot våre egne. Det er beklagelig og bekymringsfullt, sier Geir Tommy Pedersen i NSR.

Avtalen ble gjort 9. mai i år. Den gir blant annet fiskebåter i åpen gruppe rett til 3.000 tonn torsk i Finnmark, Troms og noen kommuner i Nordland.

Utgangspunktet for dette var forslaget fra Kystfiskeutvalget som la fram sin innstilling i 2008 (se faktaboks nederst i artikkelen).

– Splitt og hersk

– Regjeringen har her lyktes i en splitt- og herskpolitikk overfor det samiske samfunnet, sier Geir Tommy Pedersen.

– Sjøsamene og kystbefolkningen sitter igjen med en tilsynelatende tilleggskvote på 3000 tonn torsk som det eneste konkrete tiltaket.

Pedersen beklager at et flertall på Sametinget ga avtalen sin tilslutning til tross for at regjeringen nekter å anerkjenne kystfolkets historiske rettigheter.

– Det finnes ikke noen løfter og garantier om framtidige prosesser fra regjeringen som gir trygghet for de sjøsamiske samfunnene. Sametinget har fått en dårlig pris for arvesølvet sitt, sier han.

– Forkludrer prosessen

NSR mener at Sametingets tilslutning til avtalen kan gjøre det vanskelig å følge opp rettighetskrav i internasjonale organer for framtida.

– Flere eksperter på internasjonale prosesser sier at et samtykke fra Sametinget til avtalen, kan forkludre til prosessen med å få sjøsamiske rettigheter på plass, sier Geir Tommy Pedersen.

Han understreker at NSR likevel vil prioritere arbeidet med å følge opp Kystfiskeutvalgets også framover.

– NSR brenner for sjøsamiske rettigheter, og vil fortsette arbeidet. Vi gir oss ikke, sier Pedersen.

Korte nyheter

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.