Hopp til innhold

- Et turbulent år

Intern strid om makt og posisjoner. Bråk om barmarkskjøring. Dette er noe av det Silje Muotka har måttet bryne seg på siden hun ble valgt som leder i NSR i fjor.

Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Ja, det har vært et turbulent år, innrømmer hun overfor NRK Sámi Radio.

HØR INTERVJUET

I dag åpnet hun det 39. landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR) i Bodø.

80 delegater fra hele Norge skal blant annet drøfte om klima, samiske rettigheter i Troms og Nordland og om "bysamer".

LOGA SÁMEGILLII

- Ikke bare dans på roser

- Året som har gått har ikke bare vært en dans på roser. Vi har hatt en del turbulens som dere sikkert har fulgt med på i mediene, og til tider har det vært både tungt og vanskelig på det menneskelige planet, sa Muotka i åpningstalen.

I intervjuet med Sámi Radio forteller hun at dette dreier seg spesielt om bråket rundt skifte av parlamentarisk leder og e-postsaken .

Til landsmøtet sa hun dette:

- Utfordringene som vi har hatt kan blant annet skyldes at arbeidet i samepolitikken er krevende. Det innebærer ofte at de som er involvert forutsettes å leve under stort press over lengre tid. Av og til går det ikke å få forent krefter om sak og mål fordi man rett og slett ikke er enige om hvordan man skal jobbe. Da er det meget viktig å sikre en fortsatt stø kurs, selv om det stormer som verst.

Tiltro og skeksis

NSR-lederen sa også at det er tilfredsstillende å vite at mange har tillit og forventninger til det organisasjonen gjør.

NSR-leder Silje Muotka
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Forventninger om at NSR kan ordne opp i saker som folk er opptatte av, forventninger til at vi gjennom vårt arbeid kan endre forhold som oppleves urettferdige eller mangelfulle i samfunnet vårt, sa hun.

Muotka trakk også fram at mange også angriper NSR og karakteriserer organisasjonen i harde ordelag i aviser og miljøer:

- Nettopp fordi vi møtes med store forventninger om at vi kan utrette noe, møtes vi altså med skepsis for at vi faktisk kan utrette noe. Vi har forsøkt å være åpne ovenfor media i året som har gått nettopp fordi vi vet at det er viktig å være tydelig når det er snakk om NSRs hensikter både generelt og i enkeltsaker.

 

 

 

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.