Hopp til innhold

Visepresident Sara om sjefen sin: Presidenten mangler ryggrad

Visepresident Johan Mikkel Sara vurderte å bryte samarbeidet med Norske Samers Riksforbund (NSR) i fjor.

Nær brudd i fjor mellom Keskitalo og Sara
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I en intern e-post som Sara skrev til sametingsrådet 26. januar 2006, karakteriserer han sine samarbeidspartnere og president Aili Keskitalo knallhardt.

Han er "forundret over den manglende ryggraden til presidenten":

"Her gir man etter og legger seg på rygg for en pressgruppe som allerede forsyner seg godt av Sametingets budsjett."

Budsjett-strid

Bakgrunnen for e-postutblåsningen til Johan Mikkel Sara var behandlingen av 2006-budsjettet.

NSRs representanter fra Troms fikk gjennomslag for en bevilgning på 150.000 kroner til kulturhuset Várdobáiki. Både under behandlingen av budsjettet i Sametinget og i media i etterkant, stilte Johan Mikkel Sara seg undrende til denne bevilgningen.

Dette førte til opphetede reaksjoner fra blant annet en sameforening i Troms - Stuorranjar sameforening.

- Truet med mistillit

Reaksjonene fra NSR-politikerne Sara karakteriserer som "Skånland-gjengen", oppfattet han nærmest som mistillit.

"Jeg trodde også at det var en ikke-sak så lenge etter budsjettbehandlingen i Sametinget, men nå har man tydeligvis latt saken få de dimensjonene den har fått, og det er beklagelig. Jeg har forstått det dithen at nå er det fritt frem for alle og fronte saken, så jeg kommer til å uttale meg akkurat som det passer meg best.", skriver Sara i e-posten.

Og han avrunder slik:

"Nå har NSR folk truet med et mistillitsforslag. Bare det å bli truet med slikt fra de man har støttet til flertall, gir meg assosiasjoner om at man vurderer hele samarbeidet på nytt og ser på hvilke andre muligheter man har for å danne et flertall på Sametinget."

Bagatelliserte

Den interne konflikten i januar i fjor var nær ved å ende i "regjeringskrise". I media bagatelliserte partene striden og oppførte seg som gode venner.

E-postene som gikk fra visepresident Sara og rådsmedlem Terje Tretnes (Samefolkets parti), dokumenterer en annen virkelighet.

Ba NSR "rydde opp"

Tretnes ber NSR-lederne om å rydde opp i egne rekker:

Terje Tretnes
Foto: Sametinget

"Jeg støtter også visepresidentens uttalelser i ettertid der han beklager at et kulturhus får alene så mye økning og resten null, ikke engang økning i forhold til prisjusteringer. Det er her hele sannheten om det visepresidenten har sagt offentlig. Nå vil Stuorranjarga sameforening lage en ny sannhet, der de stiller mistillit til hele rådet. Derfor er dette meget viktig for NSR lederskap å rydde opp i dette før neste komitemøte og plenumsmøte"

Og meldingen fra rådsmedlem Tretnes er tydelig til NSR:

"Vi i rådet (meg inkludert) kan ikke jobbe der flere medlemmer av sametingsgruppen ikke har tillit til sin egen regjering.

Evaluerer samarbeidet

Onsdag kveld møttes samarbeidspartene for å evaluere samarbeidet.

Samarbeidet knirker videre - oppvaskmøte i kveld

En del av årsaken til møtet er også en e-post NSRs parlamentariske leder Lene Hansen sendte til visepresident Johan Mikkel Sara i forrige måned.

- Jeg kommenterer ikke detaljer, sier Sara om saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK