Hopp til innhold

Norsk filminstitutt vil gjøre mer for samisk film

En fersk rapport avdekker at tilbudet av samiske spillefilmer er lite i forholdt til behovet.

Historiskebilder

I 1987 ble verdens første film på samisk, Veiviseren, lansert. Filmen blir senere Oscar-nominert i klassen for beste utenlandske film. Her er hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup i en scene fra filmen.

Foto: NTB scanpix

Det produseres svært få samiske spillefilmer. Omtrent én spillefilm hvert tiende år.

Det er ikke Samisk filminstitutt fornøyd med.

– Pengene våre rekker ikke til en eneste spillefilm, sier direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.

ISFI får årlig bevilget 5,7 millioner kroner til samiske filmformål. Fra 2019 gir statsbudsjettet 600.000 kroner mer til ISFI.

Portrettbilde Anne Lajla Utsi

FILM FOR UNGE: Utsi meddeler at de jobber med å lage en langfilm for samisk barn og ungdom.

Foto: Torgrim Halvari/ISFI pressebilde

– Det er en god start, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før vi når målet vårt på et årlig tilskudd på 30 millioner kroner, sier Utsi.

En fersk rapport avdekker nemlig at samiske filmer får for lite penger sammenlignet med etterspørselen.

«Det totale tilbudet av samisk film er lite i forhold til etterspørsel og samfunnsbehov», lyder det i en artikkel om samisk film i rapporten «Samiske tall forteller 11».

Artikkelen er skrevet av stipendiat/universitetslektor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU, Monica Mecsei.

– Det er gitt ut i gjennomsnitt en spillefilm cirka hvert tiende år etter spillefilmen «Veiviseren». Vi har selvsagt kortfilmer og dokumentarer, men det er et stort behov for spillefilmer, spesielt for barn og unge, sier Anne Lajla Utsi.

Vil bidra til flere samiske filmer

Tross det egne Samiske Filminstituttet, føler Norsk filminstitutt (NFI) også et ansvar for å løfte frem den samiske filmen.

Sindre Guldvog

POSITIV: Direktør ved NFI, Guldvog er positiv til å gi penger til samiske filmformål.

Foto: Norsk Filminstitutt

– Vi er også opptatt av at vi skal være med og løfte frem samisk film og samisk filmhistorie, sier direktør Sindre Guldvog.

NFI har fått en tilskuddsøkning på rundt 50 millioner kroner fra statsbudsjettet, og Guldvog er positiv til at samisk film skal få penger fra økningen.

– Vi skulle gjerne bidratt til at det kommer flere samiske filmer ut og at samisk historie blir fortalt. Det er en viktig del av norsk kultur.

Samiske tall forteller er en årlig rapport med kommentert samisk statistikk gjort av en faglig analysegruppe.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK