Det produseres svært få samiske spillefilmer. Omtrent én spillefilm hvert tiende år.
Det er ikke Samisk filminstitutt fornøyd med.
– Pengene våre rekker ikke til en eneste spillefilm, sier direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.
ISFI får årlig bevilget 5,7 millioner kroner til samiske filmformål. Fra 2019 gir statsbudsjettet 600.000 kroner mer til ISFI.
– Det er en god start, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før vi når målet vårt på et årlig tilskudd på 30 millioner kroner, sier Utsi.
En fersk rapport avdekker nemlig at samiske filmer får for lite penger sammenlignet med etterspørselen.
«Det totale tilbudet av samisk film er lite i forhold til etterspørsel og samfunnsbehov», lyder det i en artikkel om samisk film i rapporten «Samiske tall forteller 11».
Artikkelen er skrevet av stipendiat/universitetslektor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU, Monica Mecsei.
– Det er gitt ut i gjennomsnitt en spillefilm cirka hvert tiende år etter spillefilmen «Veiviseren». Vi har selvsagt kortfilmer og dokumentarer, men det er et stort behov for spillefilmer, spesielt for barn og unge, sier Anne Lajla Utsi.
Vil bidra til flere samiske filmer
Tross det egne Samiske Filminstituttet, føler Norsk filminstitutt (NFI) også et ansvar for å løfte frem den samiske filmen.
– Vi er også opptatt av at vi skal være med og løfte frem samisk film og samisk filmhistorie, sier direktør Sindre Guldvog.
NFI har fått en tilskuddsøkning på rundt 50 millioner kroner fra statsbudsjettet, og Guldvog er positiv til at samisk film skal få penger fra økningen.
– Vi skulle gjerne bidratt til at det kommer flere samiske filmer ut og at samisk historie blir fortalt. Det er en viktig del av norsk kultur.
Samiske tall forteller er en årlig rapport med kommentert samisk statistikk gjort av en faglig analysegruppe.