Hopp til innhold

Stor fart, mange tilskuere og håp for Valentinsdagen

Reinsdyr med en toppfart på 60 km/t er vakkert å se på, spesielt hvis du har fått en ståplass der du ser løpet.

– Det hele går så fort. Her jeg står tror jeg det er mulig å se reinen og føreren bak i et halvt sekund, sier Kim Koz (32) fra Lyon i Frankrike.

Hun og kjæresten Benjamin Larderet (38) er på ferie i Tromsø. De fikk vite om reinkappkjøringen på Storgata bare en time før løpet startet.

Benjamin Larderet og Kim Koz

FORNØYDE: Benjamin Larderet og Kim Koz var fornøyde selv om de ikke fikk se ekvipasjene så lenge. – Jeg prøvde å ta bilder, men de ble veldig uskarpe på grunn av at alt gikk så fort, opplyser Larderet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er veldig interessant. Vi har aldri sett på noen som kjører så fort på ski bak et reinsdyr, sier Larderet.

Les også Lover stor fart og spenning i Tromsø sentrum

Nils Isaksen Hætta

Raske rein

Norgesmesterskapet i reinkappkjøring ble søndag arrangert for 17. gang på Storgata i Tromsø.

De åtte beste kjørereinene fra fjorårets cup i reinkappkjøring er kvalifisert. De blir kjørt av de beste førerne i landet.

På begge sider av banen omkranset rundt 2500 mennesker den 201 meter lange kjøretraseen.

– Dette er en imponerende sport. Jeg ble veldig overrasket over at det går så fort, sier Kim Koz.

NM i reinkappkjøring 2023 Tromsø

BAK STÅLGJERDER: Publikum er godt beskyttet bak stålgjerder. Dette er også en god sikkerhet for reinekvipasjene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Verdensrekorden i reinsprint innehas av Mathis Ailu Eira Meløys rein « S-Muzet» og lyder på 14,036 sekunder. Rekorden ble satt i 2005 av Anders Nils Eira på Enaresjøen i Finland.

Banerekorden på Storgata er på 15,88 sekunder. Denne rekorden ble satt av Anne Risten Sara med reinen «Ena 2» i 2005.

Áslat Eira og Sergej Gavrilov

DIREKTESENDING: Den samiske avisa Ávvir hadde en over to timers direktesending fra NM i reinkappkjøring. Med i Ávvir-teamet var blant annet Áslat Eira og Sergej Gavrilov.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Under søndagens løp var det et tungt føre med fuktig snø. Derfor ble ikke tidene i verdensklasse.

Les også Folk fra hele verden kommer for å se reinkappkjøring i Tromsø sentrum

Reinkappkjøring i Tromsø sentrum for 13. året på rad.

Kongeutsikt fra en diger snøball

Det kinesiske paret Bo Liu (32) og Kaiqi dong (32) var mye heldigere med stedet de valgte for å følge løpet.

Bo Liu sto oppå en diger snøball, der hun hadde kongeutsikt over det som skjedde på banen.

– Snøballen var er veldig ustabil. Derfor har jeg stått her og balansert for ikke å falle, men jeg har full oversikt over det som skjer, smiler Liu.

Bo Liu og Kaiqi dong

KONGEUTSIKT: Bo Liu og Kaiqi dong fant en av de beste plassene rundt kjøretraseen. Her fikk de se hele avslutningen av løpene og målpassering.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det kinesiske paret er kommet til Tromsø for å feire Valentinsdagen 14. februar.

– Nå har vi fått oppleve reinkappkjøring. Det er skikkelig kult. Vi håper å få oppleve nordlys under oppholdet her. Kanskje det skjer på Valentinsdagen, håper Bo og Kaiqi.

Les også – Reinkappkjøring er gøy!

Esaias Sokki

Åttende NM-gull til Klemet Amund Eira

Klemet Amund Eira fra Karasjok og John Isak Sara fra Kautokeino er de to beste reinsdyrtemmere og reinsdyrtrenere i Norge.

Begge har temmet rein som har tatt mange NM-gull opp gjennom årene.

Trugeløp under NM i reinkappkjøring 2023 i Tromsø

SHOWLØP: I pausen av reinkappkjøringen var det et trugeløp. Publikum så ut til å sette stor pris på denne nye idretten i Norge.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Søndag møttes de igjen i NM-finalen. Denne gang med reinene «Vielggut» og «Ena 3». «Vielggut» med kjøreren Mikkel Aleksander Olli Eira trakk det lengste strået og kom først i mål.

Mikkel Aleksander Olli Eira

FORNØYD: Mikkel Aleksander Olli Eira kjørte reinen som vant NM 2023.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Jeg er veldig fornøyd og stolt over NM-seieren, sier Eira.

Det er åttende gang en rein temmet og trent av Klemet Amund Eira vinner NM.

– Dette inspirerer meg til å fortsette så lenge helsa holder. Jeg håper en gang å se mine barnebarn på sju år og halvannet år stå på ski bak rein jeg har temmet, sier Klemet Amund Eira.

Klemet Amund Eira

STOLT: Klemet Amund Eira har nok en gang bevist at han er dyktig til å temme og trene rein. – Det en stor ære å vinne gull i NM, sier Eira.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK