Hopp til innhold

Nils Kristian Winther – listetopp for Høyre i Østre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Nils Kristian Winther

Nils Kristian Winther er veldig glad i musikk, som alltid har vært en stor del av livet hans.

Foto: Høyre

Valgkrets/válgabiire: Østre/Nuortaguovlu
Parti/bellodat: Høyre/Olgeš
Navn/namma: Nils Kristian Winther
Alder/ahki: 21
Sivilstand/siviiladilli: Singel

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Jeg er veldig glad i musikk som alltid har vært en stor del av livet mitt. Jeg jobber for tiden i et booking og eventfirma som booker inn artister til forskjellige utesteder og selskaper. Selv jobber jeg også ved siden av som DJ på utesteder i Tromsø. Selv om det er jobben min er det min største lidenskap.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Det må være følelsen av å vinne skoledebattene i 2015. Det høres kanskje helt rart ut, men for ungdomspolitikere er skoledebatter noe av det skumleste som finnes. Man sitter i et debattpanel fremfor flere hundre ungdommer på videregående, dine venner og bekjente og skal overtale dem til å stemme på ditt parti. Følelsen når man senere får resultatet og Høyre vinner valget på akkurat den skolen for første gang i historien er helt utrolig.

Hva gjør du når du skal koble av?

Etter en lang dag med mye jobb, skole og stress er noe av det beste jeg vet å sette meg ned med enten en god film eller en god bok. Kåre Willoch er min favoritt. Å lese seg gjennom flere hundre sider med en så klok manns refleksjoner og tanker om verden er utrolig spennende.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Mitt største forbilde er Erling Norvik. Vadsø-gutten som klatret til topps i Høyre og senere ble partileder glemte aldri hvor han kom fra. Selv om Erling var både partileder og stortingsrepresentant forsøke han så mye han kunne å være ute blant folk. Erling likte å høre på hvor skoen trykte hos vanlige folk. Det var noe av det som gjorde han til en legende og et stort forbilde for meg. Han var en politiker ikke bare for folket, men med folket også.

Jobb og studier

Jobber som bookingmanager for et dj-, lys- og lydfirma. To år yrkesfaglig medie- og kommunikasjon etterfulgt av allmennfaglig påbygning. Tar nå opp fag som privatist.

Morsmål/språk

Forstår litt samisk, men snakker norsk.

Politisk bakgrunn

Startet i Finnmark Unge Høyre høsten 2012. Har vært både nestleder og leder i Finnmark Unge Høyre samt leder av Tana Høyre. 4. Kandidat til kommunevalget i Tana kommune høsten 2015, vara til Hovedutvalget for Kompetanse i Finnmark fylkeskommune nåværende periode.

Tidligere medlem av Unge Høyres Landsforbund, medlem av HSPAU (Høyres Samepolitiske Arbeidsutvalg). Voksenkontakt for ungdomsrådet i Tana, vara til Tana kommunestyre, tidligere medlem av Finnmark Høyres arbeidsutvalg og tidligere valgkampsekretær for Finnmark Høyre under valget i 2015.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

For meg som norskspråklig same er språket det viktigste. Jeg vil at mine barn skal ha muligheten til å lære seg språket og kjenne til sin identitet fra tidlig alder. Derfor er det viktigste at vi satser på god samiskspråklig kompetanse blant lærerne og tidlig innsats.

Samiskspråklige barn må ha god språkoppfølging fra tidlig alder. De skal ha en god og tett språkoppfølging som følger de livet ut. Helt fra starten i barnehagen til de er ferdig med videregående.

Det er også viktig at reindriftsnæringen likestilles med bønder i avgifter. Dette er noe som må løses raskest mulig.

Forvaltningen av ørn må revurderes. Etter det siste års herjinger de fleste har vært vitne til må uttaket øke. Her er det viktig at Sametinget har god kontakt og oppfølging med nasjonale myndigheter.

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?

Mer fokus på bevaring, utvikling og styrking av de samiske språkene. Sametinget må stå fremst i dette arbeidet. Her må det til et enda mer forpliktende samarbeid mellom Sametinget og kommunene for at samisk språk kan revitaliseres og bevares.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

I områder som er viktig for reindrifta – trekk- og flytteveier, kalvingsområder og beiteland blant annet – kan det ikke tillates mineralvirksomhet. Reindrift er en viktig og sentral samisk kulturbærer, og en økologisk næring som er i vekst (med større etterspørsel på ren mat). Mineralvirksomhet må ikke legge beslag på områder som er viktig for reindrifta, men der det er mulig og som reindrifta kan godta – vil mineralvirksomhet være mulig. I andre områder kan det aksepteres mineralvirksomhet.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Den viktigste saken er at det produseres tilstrekkelig mengder kvalitetskjøtt til det norske markedet. Dette innebærer en optimalisering av drifta som fører til dyr med høyere slaktevekter. Optimalisering betyr at det er samsvar mellom tilgjengelige beiteområder og antall dyr i hvert distrikt. I en del distrikter i blant annet Øst-Finnmark har et slikt driftsmønster ført til bedre økonomi og dermed også sikrere og lønnsomme arbeidsplasser. En annen viktig sak er at reindriftsnæringen får de samme rettighetene innen avgiftspolitikken som for eksempel landbruket. Det er også svært sentralt å sikre reindriftsnæringen tilstrekkelig med arealer slik at både den økologiske og økonomiske framgangen kan fortsette.

Dagens reindriftspolitikk med fokus på optimalisering av drifta (økologisk og økonomisk utvikling) bør fortsette. Dette må skje i nær samarbeid med næringen selv. Det må også vurderes premiering av reinbeitedistrikter/utøvere som kan vise til positiv økologisk og økonomisk utvikling f.eks. via reindriftsavtalen.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Her må støtte og tilskuddsordningene legge til rette for at den økonomiske belastningen ikke blir for stor ved nybygging av modernisering av driftsbygninger. Videre må de gjenværende (og de nye) brukene skres store nok melkekvoter til at drifta kan bli lønnsom.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Den største utfordringen er å sikre mottak slik at kyst- og fjordfiskere får levert fangstene sine. Videre må Sametinget bevilge mer penger til å støtte fiskere i forbindelse med kjøp av båter.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Språk er en viktig kultur- og identitetsbærer. Derfor er det viktig for Høyre at de samiske språkene bevares og videreutvikles gjennom rettigheter og muligheter for økt anvendelse. Vi vil at alle samer som ønsker det, skal ha mulighet til å lære seg samisk.

For å oppnå dette er det avgjørende at det finnes lærere med kompetanse i samisk, og utvikling av slik kunnskap vektlegges i skoleverket. Det er også viktig at det finnes læremidler på samisk på alle skole- og utdanningsnivå. Det er viktig å prioritere utvikling av samiske læremidler.

Sametinget må også prioritere midler til voksenopplæring i samisk, vi må arbeide for en samordning av samiskopplæring på tvers av landegrensene, stimulere til at det skapes flere arbeidsplasser med basis i samisk språk, styrke NRK Sápmi og samiske aviser, sikre at viktig nødvendig informasjon fra myndighetene er tilgjengelig på samisk og at lokalradioer som har sendinger på samisk styrkes.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Et mangfoldig Sápmi er et Sápmi som satser på forskning og innovasjon. For Høyre er det viktig å sikre bedriftenes konkurransekraft så det skapes flere jobber. Derfor er det viktig å jobbe opp mot nasjonale myndigheter for moderate skattelettelser som skal gjøre det lettere å være gründer å skape nye arbeidsplasser, også i Sápmi.

Det er også viktig å satse på fiskeri og havbruksnæringen som er en av de viktigste fremtidsnæringene ikke bare for Norge, men også for Sápmi. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape mer lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av Sápmi.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Elkems utvidelse av gruveområdet sitt i Austertana og Tana-avtalen har helt klart vært satt sine spor. Jeg har tidligere uttalt til avisa Finnmarken at jeg mener reindriften bør gå fremfor mineralutvinningen i Austertana. Likevel er bedriften er viktig hjørnestensbedrift for Tana kommune og Austertana som lokalsamfunn. Nå pågår det en konsekvensutredning hvor jeg håper at begge parter vil bli enige. Men hvis reindriften kommer for skjevt ut av det hele vil jeg stå opp for reindriftens rettigheter.

Det har selvfølgelig ikke vært lett å være lokalpolitiker for partiet som sto i bresjen for Tana-avtalen. Det er samtidig også viktig å huske på at avtalen har mange gode sider som vil gagne tanalaksen fremover, men avtalen truer også mye av min identitet og kultur, nemlig det elvesamiske. Tradisjonelt laksefiske er noe som strekker seg generasjoner på generasjoner tilbake i tid for samer i Tana, og derfor er det så viktig å ta vare på kunnskapen som går i arv. Når fisket reduseres betraktelig, vil denne kunnskapen være truet.

Sámegillii

Beroštumit:

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Musihkka lea álo leamašan hui dehálaš munnje. Mun barggan musihkain ja DJ:an Romssas olgobáikkiin, ja musihkkii mun áŋgirušan buot eanemusat.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Dalle go 2015:s vuiten skuvladebáhta.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Geahčan buori filmma dahje logan girjjii.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Erling Norvik lea mu stuorámus ovdagovva. Čáhcesullobardni guhte giccui Olgeža njunnožii, ja maŋŋel šattai bellodatjođiheaddjin, ii goassege vajálduhttán gos son lei eret. Son lei hui dávjá álbmoga searvvis ja liikui gullat mas dábálaš olbmot beroštedje. Son ii lean dušše álbmogii politihkkár, son lei álbmoga fárus maid.

Bargu ja oahppu

Mun barggan bookingmanageriin ovtta DJ čuovga ja jietna fitnodagas.

Giella

Human dárogiela, ipmirdan veahá sámegiela.

Politihkalaš duogáš

Mun lean leamašan Olgeža nuoraidbellodagas, ja álgen politihkket 2012:s. Dál lean miellahttu HSPAU:s. (Olgešbellodaga sámepolitihkalaš doaibmagottis).

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Munnje, dárogielat sápmelažžii, lea giella deháleamos ášši. Mun háliidan mu mánát galget beassat oahppat sámegiela ja dovdat sin identitehta unnivuođa rájes juo. Danne lea sámegielmáhttu oahpaheddjiin hui dehálaš mu mielas, ja árrat álgit áŋgiruššat mánáide oahpahit sámegiela. Sámegielat mánát dárbbašit buori giellačuovvoleami mii čuovvu sin mánáidgárddis gitta joatkkaskuvlla lohppii. Lea maid dehálaš boazodoalu ja boanddaid dássidit divadiid dáfus. Dát berre čovdot jođáneamos lági mielde. Goaskin hálddašeapmi berre ođđasit árvvoštallot. Eanas olbmot leat oaidnán movt goaskin lea maŋemus jagi goddán bohccuid, ja dál berre eambbo goaskimiid báhčit. Lea dehálaš ahte Sámedikkis lea buorre oktavuohta ja čuovvoleapmi eiseválddiiguin.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Sámediggi galggašii bidjat eambbo fokusa sámegielaid nannemii, ovdáneapmái ja gáhttemii. Suohkanat ja Sámediggi fertejit vel buorebut ovttasbargat vai sámegielat ealáskit ja gáhttejuvvojit.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Guovllut mat leat dehálaččat boazodoaloealáhussii, johttingeainnut, guottetbáikkit ja guohtoneatnamat earret eará, eai sáhte šaddat mineráladoaibma guovlun. Boazodoallu lea dehálaš ja guovddáš sámi kulturguoddi, ja ekologalaš ealáhus mii lea stuorrumin. Mineráladoaimmat eai sáhte duoguštit guovlluid mat leat dehálaččat boazodollui, muhte baicca dakkár guovlluid gos ii čuoza boazodollui.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos áššin mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Lea dehálaš buvttadit doarvái kvalitehtabierggu norgga márkani. Dat mielddisbuktá buoridit ealáhusa nu ahte bohccot lossot. Dalle ferte heivehit boazologu guohtuneatnamiid mielde. Muhtin orohagat Oarje-Finnmárkkus leat čuvvon dákkár doaibmaminsttara ja nu lea doppe buorránan ekonomiija ja nu leat doppe maid sihkkarat ja eanet gánnáhahtti bargosajit.

Eará ášši mii lea hui dehálaš lea ahte boazodoallu oaččošii daid seamma divatvuoigatvuođaid ovdamearkka dihte šibitdoalus leat. Lea maid dehálaš sihkkarastit boazodoalu areálaid vai boazodoallu beassá ekonomalaččat ja ekologalaččat ovdánit. Dálá boazodoallopolitihkka mas lea fokusa optimaliseret doalu berre joatkit. Dat ferte dahkkot lagas ovttasbarggu bokte ealáhusain. Galggašii maid bálkádit orohagaid dahje boazodolliid geat čuvvot ovdamearkka dihte boazodoallošiehtadusa ja ožžot buriid bohtosiid.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Dás fertejit doarjjaortnegat heivehuvvot vai dat ekonomalaš noađđi ii šatta menddo stuorisin go galgá ođasmahttit dahje hukset ealáhusvisttiid. Muđui galggašedje sihke ođđa ja dálá boanddat oažžut nu stuora mielkeeriid ahte doallu šaddá gánnáhahttin.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Stuorámus hástalus šaddá sihkkarastit dustehusaid vuoi mearra- ja vuotnaguolásteadjit besset buktit guliid dustehusaide. Sámediggi ferte juolludit eanet doarjjaruđaid guolásteddjide fanasoastimiid oktavuođas.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Giella lea dehálaš kultur- ja identitehtaguoddi. Danne lea dehálaš Olgežii ahte buot sámegielat seilot ja ovdánit vuoigatvuođaid ja eanet giellageavahan vejolašvuođaid bokte. Mii háliidit ahte buot sápmelaččain geain lea beroštupmi oahppat sámegiela galget beassat oahppat sámegiela. Jus dat galgá ollašuvvot, de dárbbašuvvojit oahpaheaddjit geat máhttet sámegiela, ja sámegielmáhttu ferte deattuhuvvot skuvladoaimmahagas. Lea maid dehálaš ahte gávdnojit sámegiel oahpponeavvut buot skuvllain ja oahppodásiin, ja lea dehálaš ovdanahttit daid oahpponeavvuid. Sámediggi ferte maid vuoruhit ruhtadit rávisolbmuid sámegieloahpahusa, ja mii fertet bargat vai oažžut sámegieloahpahusovttasbarggu rájáid rástá, bargat vuoi lassánit bargosajit gos sámegiella lea vuođđun, nannet NRK Sámi ja sámi aviissaid, sihkkarastit ahte dehálaš dieđut mat bohtet eiseválddiin gávdnojit sámegillii ja ahte báikkálaš rádiot main leat sáddagat sámegillii nannejuvvojit.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Girjás Sápmi lea Sápmi mii áŋgiruššá dutkamii ja ođđafuomášemiide. Olgeža mielas lea dehálaš sihkkarastit fitnodagaid gilvofámu, nu ahte lassánit bargosajit. Danin lea dehálaš bargat nu ahte eiseválddit muhtin muddui geahpedit vearuid ja nu dagahit ahte gründeriidda šaddá álkit ásahit bargosajiid, maiddái Sámis. Lea maid dehálaš vuoruhit guolásteami ja mearradoalloealáhusaid, dát leat daid deháleamos boahtteáigásaš ealáhusaid searvvis, ii dušše Norggas muhto maiddái Sámis. Ceavzilis lassáneapmi dain surggiin dagahit eambbo gánnáhahtti bargosajiid miehtá Sámi.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Elkem ruvkedoaimma viiddideapmi Juovlavuonas ja Deanosoahpamuš leat čielgasit báhcán muitui. Mun lean ovdalaččas lohkan Finnmarken áviisii ahte mu mielas lea boazodoallu deháleappot go ruvkedoaibma Juovlavuonas. Liikká lea fitnodat dehálaš fitnodat Deanu gildii ja Juovlavuona báikegoddái. Dál leat guorahallamin váikkuhusaid ja mun sávan goappašat beliid šaddat ovttaoaivilii dás. Muhto jus dát menddo sákka čuohcá boazodollui, de mun doarjjun boazodoalu.

Diehttelasat ii leat leamaš geahpas leat báikkálaš politihkkár dan bellodaga ovddas mii lei njunnošis oččodit dán ođđa Deanosoahpamuša. Seammás lea dehálaš muitit ahte soahpamušas leat máŋga buori beali mat bohtet buoriin deanulussii boahtteáiggis, muhto soahpamuš maid áitá stuorra oasi mu identitehtas ja kultuvrras, nammalassii johkasápmelaččaid. Deanu sápmelaččat leat árbevirolaččat bivdán luosaid buolvvas bulvii doloža rájes, ja danne lea nu dehálaš seailluhit dan máhtu man árbet. Go bivdu garrasit gáržžiduvvo, de dát máhttu áitojuvvo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.