Hopp til innhold

"Kautokeinoopprøret" skal skape reaksjoner

Fem måneder før den samiske storfilmen "Kautokeino-opprøret" har premiere, venter regissøren reaksjoner fra publikum på filmen.

 

Innspillinga av "Kautokeino 1852" er i gang.
Foto: Rubicon

- Dette er en historie som mange har lest og som det er skrevet mye om, derfor kan det bli reaksjoner om filmen, noe jeg håper på, forklarer Nils Gaup.

Nils Gaup Guovdageainnu stuimmiid filmma birra

Ferdig med det meste 

18. januar 2008 skal  publikum for første gang få se hele filmen på 90 minutter, som Nils Gaup sier at det meste er ferdig av. Bare noen digitalt arbeide skal de fortsatt jobbe med.

- Vi har jobbet mye i det siste med å bli ferdige med filmen, som vi først hadde planlagt premiere på i år, men nå skal alt være ferdig. Nils Gaup sier arbeidet har tatt tid.

Har forandret mye

Nils Gaup har lest mye om det som er skrevet om hendelsen fra 1852, det såkalte Kautokeino-opprøret. Filmen har fått samme navn. - Selv om man har lest mye og kjent hendelsen, så er det mange som har kommet med innspill underveis, både fra Norge og Sverige, som har ført meg tilbake til dokumenetr og bøker, legger Nils Gaup til.

Han har forandret manus underveis, fordi det har kommet til nye momenter. - Filmen er nok blitt veldig lik det manuset jeg har hatt i hodet hele tiden, mener Gaup.

Nils Gaup
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Håper på utlandet

Kautokeino-opprøret manuset er laget på en sann historie, om de tragiske konsekvensene som til slutt endte i et blodig oppgjør i november 1852.

To personer ble drept i opprøret.

Filmfestivalen i Cannes, Frankrike, var en av de store filmfestivalene som ønsket den samiske filmregissørens film, men den ble ikke ferdig. Litt av filmen fikk publikum presentert på filmfestivalen i Haugesund, mens den har premiere under den internasjonale filmfestivalen i Tromsø, i januar.

- Jeg håper at utlandet vil vise interesse for filmen, men det vil tiden vise, sier Nils Gaup.

Anmeldere fra Kautokeino 

Nils Gaup mener at de største kritikerne vil være Kautokeinofolket, men også andre fra Nord-Norge vil ha meninger om filmen, tror Gaup.

- Klart jeg er spnet på mottakelsen, og håper å være med i Kautokeino når filmen skal vises der, avslutter Gaup.

Filmregissiør Nils Gaup.

 

 

 

 

 

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole