Hopp til innhold

New Music Sápmi: Til himmels med umesamisk album

Vi har allerede kommet med end del skryt av Katarina Barruks musikk i år. «Jïmmatje» ble blant annet månedens Urbi for september og spilles på P3.

Nå har endelig albumet «Ruhttuo» kommet og der er alle sangene på umesamisk. Et språk som er på UNESCOs rødliste.

– Jeg skriver all musikken min på verdens fineste språk, umesamisk. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg gjør det. For meg er det ikke et valg. Jeg gjør det ikke for å bevise noe slags poeng, men det handler om at jeg skal kunne være meg selv. Å skrive musikk på umesamisk er også min måte å invitere venner og publikum inn i mitt univers, forklarer Barruk i en pressemelding.

Umesamisk er i full blomst igjen nå og flere tar igjen språket sitt. Da kan musikk på umesamisk være viktig.

Katarina får ofte spørsmål om hvorfor hun gjør dette, da noen mener det ville vært lettere å nå ut til massene ved å synge på, for eksempel, engelsk. Hun forklarer da at å synge på umesamisk er helt nødvendig for hennes eksistens og at hun er stolt av å vise fram sin språkarv.

Sangene i seg selv er både popsanger og joiker, med temaer som kjærlighet, vannflaske (ja, det er en sang om en vannflaske) og kultur.

Hør den nyeste musikken fra Sápmi på vår Spotify liste New Music Sápmi.

Katarina Barruk sitter med beina i kors i skogen. Håret er flettet inn med samisk pynt.
Foto: Sara Berglund / Sara Berglund

Korte nyheter

  • Eambbosat guldalit podkasttaid, muhto eai háliit máksit dan ovddas

    Eambbo ja eambbo olbmot guldalit podkasttaid, muhto guorahallan čájeha ahte unnit ja unnit olbmot háliidit máksit dan ovddas.

    45 proseanta álbmogis leat guldalan podkasttaid maŋemus jagi, čájehit «Den store podraportten» varas logut.

    Sin searvvis lea okta viđa olbmos geat mákset guldalit. Dát lea sullii seamma dásis go diibmá, muhto raporta čájeha ahte máksindáhttu njiedjá nuppi jagi maŋŋálaga.

    24 proseanta dadjet ahte sii leat mielas máksit podkastta ovddas vai eai dárbbaš máidnosiid gullát, ja 17 proseanta leat mielas máksit eksklusiiva sisdoalu ovddas. Dat lea njiedjan 41 proseanttas ja 38 proseanttas guovtti jagis.

    Raportta čállit čilgejit ahte sivvan dasa lea «dat áigi mas eallit», mas eambbosat geahččalit unnidit ruhtageavaheami haddegoargŋuma ja alla reanttuid geažil.

    (NTB)

    7c3NtSK-QFY
    Foto: Thomas Brun / NTB
  • Tilbyr gratis helsekontroll

    Les på lulesamisk.

    Du som bor i Hamarøy kommune og er mellom 40 og 79 år, kan nå få en helsekontroll uten å betale for det.

    29. april startet Saminor 3-undersøkelsen i Hamarøy kommune, og varer fram til 14. mai.

    Alle som deltar får tilbakemelding på blant annet blodtrykk og om de er i faresonen for å utvikle diabetes. Kommunen får ikke vite noe om helsen til enkeltpersoner.

    – Et veldig godt tilbud jeg håper alle takker ja til, sier kommuneoverlege Elisabeth Richter i en pressemelding på kommunens nettside.

    – Vi får en anonym oppsummering av resultatene etterpå. Det er nyttig når vi skal planlegge helsetjenester i årene som kommer. Jo flere som deltar, jo bedre rapport får vi, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i pressemeldingen.

    Kommunen tilbyr gratis buss til helsesjekken på Storjord, der Saminor har etablert en midlertidig helsestasjon.

    Femti kommuner er med i Saminor 3. For første gang i Norge skal en befolkningsundersøkelse også forsøke å kartlegge hvordan fornorskningspolitikk og andre verdenskrig påvirker helsa vår i dag.

  • Melder seg inn i Norske kjernekraftkommuner

    Norske kjernekraftkommuner (NKK) har invitert samtlige fylkeskommuner og kommuner i landet til å bli medlem av organisasjonen. I den forbindelse bes det også om at kommuner legger frem sak til politisk behandling der det tas stilling til medlemskap.

    Kommunestyret i Hamarøy vedtok i dag med 15 mot to stemmer å melde seg inn i NKK og betale årskontingent tilsvarende 20 000 kr for 2024 for å tilegne seg mer informasjon om kjernekraft.

    Ordfører Britt Kristoffersen Løksa er skeptisk til vindkraftutbygging, og mener at det er arealkrevende og har mange potensielle konflikter, blant annet med reindrift og fugleliv, og mener kommunen bør utforske mulighetene med kjernekraft.

    – Begrunnelsen for min del er at kjernekraft er umodent, men det å delta i norske kjernekraftkommuner synes som en meget god mulighet til å være med og påvirke politikken og tilrettelegging av regelverk for noe som potensielt kan komme å være aktuelt i framtida, sa Løksa under kommunestyret.

    Per-Elling Braseth Ellingsen (SV), som stemte i mot, mener det blir et påskudd for å unngå å se på alternative løsninger som energieffektivisering, som sol og vind.

    – Norge som land har ingen store fordeler utover thoriumforekomster til å drive med kjernekraft. I hvert fall ingen fordeler når det gjelder vann og elver, og det som trengs til kjøling for kjernekraft. Jeg ser ikke noen grunn til å bruke 20 000 eller 10 000 kroner på å være med på dette. Heller bruke de pengene på andre områder hvor vi har komparative fortrinn, som vannkraft, vindkraft, og bølgekraft for den saks skyld.

    Organisasjonen NKK etableres formelt under årsmøtet 31. mai 2024. Ordfører deltar på vegne av Hamarøy kommune.