Hopp til innhold

Kautokeino kritiseres i rapport

Fylkesmannen kritiserer Kautokeino kommune for å ikke følge loven i behandlingen av sosialhjelpsaker.

NAV-logo

Fylkesmannen fører tilsyn med Nav i hele landet. Kautokeino er en av de kommunene som nå får kritikk.

Foto: Else Jorunn Saga / NRK

Fylkesmannen gjennomfører i år landsomfattende tilsyn med Nav for å undersøke om kommunen sikrer at søkernes rett til økonomisk stønad blir ivaretatt.

Med andre ord – nå sjekkes det om kommunene behandler søknadene i tråd med norsk lov, og om søknadene om sosialhjelp blir vurdert individuelt fra sak til sak, slik som det skal gjøres.

Påpeker to avvik

I Kautokeino fant Fylkesmannen to avvik ved det lokale Nav-kontoret. I tilsynsrapporten fra Helsetilsynet påpekes det blant annet at ikke alle elementer i en søknad behandles i tråd med lover og forskrifter.

I tilsynsrapporten kritisereres også kommunen for å ikke vurdere hver sak individuelt når det gjelder hvor mye penger som skal utbetales og på hvilken måte.

«Kautokeino kommune ved Nav-kontoret sikrer ikke at det foreligger en individuell vurdering til grunn for valg av stønadsnivå og utbetalingsmåte av økonomisk sosialhjelp».

Kun i muntlig form

Marja Elise M H Eira

NAV-leder i Kautokeino Marja Elise M H Eira.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Nav-leder Márjá Elise Hætta Eira i Kautokeino sier til NRK Sápmi at de har foretatt individuelle vurderinger, bare at det har skjedd i en muntlig form.

– I Sápmi bruker man det muntlige språket i stor grad. Det er selvfølgelig mangelfullt at det i disse tilfellene ikke har blitt nedtegnet på papir. Vi har ikke gitt skriftlige beskjeder fordi søkeren allerede har fått beskjed muntlig. Vi har foretatt individuelle vurderinger, men hos oss er det bare ikke synlig i skriftlig form, sier Hætta Eira.

Tilsynsrapporten påpeker at det ikke fremkommer i verken vedtakene eller journalnotatene om det ligger individuelle vurderinger til grunn for stønadsnivå.

Ifølge loven skal det i vedtaket opplyses om hvilke forhold vedtaket bygger på.

Tar kritikken til etterretning

Nav-leder Márjá Elise Hætta Eira sier at de heretter vil gi også skriftlige beskjeder, og at de tar kritikken til etterretning. På spørsmål om hvorfor søkere ikke har fått skriftlige beskjeder til nå, svarer hun dette:

– Det er nok sikkert fordi det er lett å bli blind i sitt eget arbeid. Derfor er det veldig bra at noen utenfor som Fylkesmannen kan gjøre oss oppmerksom på hvordan vi kan forbedre oss, sier Hætta Eira.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK