– En fryktelig naiv tiltro til staten

– Det typisk norske er at vi aldri har vært preget av en skepsis til det offentlige. Vi har en fryktelig naiv tiltro til staten, den har ikke vært kringsatt av en sunn skepsis, sier Vike, professor ved Universitet i Oslo og forfatter av boken «Velferd uten grenser».

I går sa Nav-direktør Joakim Lystad at mange har for store forventninger til Nav.

– En del av brukerne våre ønsker nok at vi skal overta ansvaret for livet deres. Vi tror noen har urealistiske forventninger til hva Nav kan yte innenfor regelverket, sa Lystad til NRK.

• Les også: – Det Nav-direktøren sier er direkte frekt
• Les også: Nav ut mot egne arbeidsmetoder

(Artikkelen fortsetter under videoen)

– Lagt opp til at man skal ha høye forventninger

En europeisk studie i 2008 viste at nordmenn tronet på toppen når det gjelder forventninger til offentlig velferd, skriver Navs internmagasin MEMU.

I tillegg viser en ny undersøkelse fra Nav at halvparten av de spurte mener at velferdsordningene i Norge bør bli bedre.

Årsaken til dette er enkel, mener Vike: Politikerne har seg selv å takke - offentlig sektor og velferdspolitikk har vært en kjerne i norsk politikk i lang tid.

– Det norske samfunnet har vært preget av ambisjoner om at offentlig sektor kan bidra til å gjøre folks liv bedre. Det har sannsynligvis skapt en enorm optimisme og skyhøye forventninger. Norge har vært mer preget av store ambisjoner i velferdspolitikken enn andre europeiske land, sier Vike til NRK.

– Det er den politikken som har vært ført i mange år, som har lagt opp til at man skal ha så store forventninger til det offentlige. Myndighetene har med det skutt seg selv i foten dersom forventningene er altfor høye nå, legger han til.

– Et byråkratisk monster

Til tross for den noe dystre beskrivelsen, peker Vike på at det i mange år har gått veldig bra. Norge og Norden har lykkes med sin velferdspolitikk med tanke på å unngå at grupper blir varig rammet av sosiale problemer, at det nærmest går i arv, sier Vike, men frykter at det er i ferd med å bli ødelagt.

– Den statlige sentraliseringen, representert ved blant annet Nav, er i ferd med å ødelegge vilkårene for den vellykkede velferdspolitikken vi har hatt, sier Vike.

– Nav er et ekstremt eksempel på at sentraliseringsiver sannsynligvis har skapt et sentralisert, byråkratisk monster.

I Sverige søker man, i Norge krever man

Skepsisen til staten og offentlig sektor er kolossalt mye større i Europa utenfor Norden, peker Vike på. I for eksempel England er tankegangen helt motsatt av den norske.

– Optimismen til at staten skal løse de sosiale problemene, er ikke til stede i land som har opplevd store tilbakeslag. I England er de vant til at den ene krisen avløser den andre, og dermed er også forventningene til levestandard og offentlige tjenester lavere, sier Vike.

Det er imidlertid ikke bare mellom Norden og de andre europeiske landene det er forskjeller - også innad i Norden kommer de til syne.

I motsetning til for eksempel i Danmark og Sverige, søker ikke nordmenn om en ytelse: I Norge heter det krav om uførepensjon, dagpenger og så videre, skriver MEMU.

Retten til spesielle ytelser er nedtonet i Danmark, skriver professor i statsvitenskap Einar Øverbye i sin rapport «Hva kan vi lære av Danmark», der han har studert forskjellene på det danske og det norske velferdssystemet.

– I Danmark kan man verken søke eller kreve en ytelse, der har brukerne i stedet rett til en rimelig løsning på problemene sine. Hvilken type løsning dette kan være, er en del av diskusjonen med saksbehandler. Jeg synes Norge bør skjele til Danmark og se om dette kan være en vei å gå også her i landet, sier Øverbye til MEMU.