Hopp til innhold

NAV-direktør lover forenkling for eldre

NAV vil gjøre det lettere for Per (76) og andre eldre som sliter med etatens byråkratiske språk og selvbetjente internettjenester. – Vi antar at slike utfordringer fører til et underforbruk av vår hjelp, sier direktøren.

NAV-sjef i Finnmark, Nina Haugen

ER KJENT MED ELDRES NAV-UTFORDRINGER: NAV fylkesdirektør i Finnmark, Nina Haugen.

Foto: NRK

– NAV har generelt mange brukere som har behov for ekstra hjelp, grunnet språklige utfordringer, manglende utdanning eller helsemessige utfordringer. Men vi prøver å hjelpe så godt vi kan, og være imøtekommende.

Dette sier NAVs fylkesdirektør i Finnmark, Nina Haugen.

Mange finnmarkinger sliter med å forstå hva slags hjelp NAV kan bidra med. Andre verdenskrig, og mangel på skolegang og utdanning, pekes på som hovedårsakene.

Nylig fortalte NRK om Karasjok-bosatte, Per Nilsen Varsi (76), som er en av disse.

Varsi går muligens glipp av pengehjelp fra NAV, fordi han ikke behersker selvbetjeningen på internett og det byråkratiske språket.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Per Nilsen Varsi (76)

DETTE ER IKKE LETT: Per Nilsen Varsi (76) fra Karasjok sliter med de nettbaserte og selvbetjente tjenestene fra NAV. NAV varsler nå en forenkling og forbedring av tjenestene overfor brukere som Per.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– De som trenger hjelp må selvsagt vite om det

Den samisktalende befolkningen har ifølge NAVs fylkesdirektør i Finnmark mulighet til å kommunisere både skriftlig og muntlig med etaten.

– På samisk er det først og fremst telefoni som er mulig å velge. Man kan be om å snakke med en samisktalende veileder på telefon til oss, sier Nina Haugen.

– Men det fordrer jo selvsagt at de som trenger vår hjelp vet om det, og tar kontakt med oss.

– Underforbruk av NAV

Nina Haugen bekrefter overfor NRK det som NAV Finnmark tidligere har redegjort for i brevform til regjeringen:

Manglende utdanning og tapt skolegang kan medføre til et såkalt underforbruk av NAVs tjenester (se faktaboks).

– Dette fordi man rett og slett ikke er klar over sine rettigheter. Dette kan ha skjedd for dem som har dårlig språkforståelse eller helsemessige problemer, forteller NAV-direktøren.

Ansvarsfordeler med andre institusjoner

– Det er mange i samfunnet som også skal veilede brukere.

– Dette er eksempelvis helse, skole, og andre sosialmyndigheter som skal henvise videre til NAV, forteller Nina Haugen.

– Er det aktuelt for NAV å forenkle byråkrati, brev og skjemaer til fordel for de hjelpetrengende?

Varsler forenkling

– Ja, så absolutt. Både forenkling og mer informasjon til brukere er målet vårt – også på samisk.

– Å gjøre brevene våre mer forståelige er noe vi jobber med for tiden. Noen av brevene er allerede forenklet, og flere kommer. Dette pågår nærmest daglig for tiden. Dette gjelder også vårt telefontilbud, og NAVs selvbetjening på internett.

– Men NAV er stort, så det er vanskelig å si når den enkelte bruker vil få oppleve forenklingen og forbedringen fra vår side, sier NAVs fylkesdirektør i Finnmark, Nina Haugen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK