Hopp til innhold

Per (76) forstår seg ikke på NAVs nettsider

Pensjonisten fra Karasjok har aldri fått til å fylle ut et NAV-skjema på internett, og skjønner ikke hva slags økonomisk hjelp han kan få av etaten. Han er en av flere eldre som dermed kan ha gått glipp av pengestøtte fra det offentlige.

Per Nilsen Varsi (76)

DETTE ER IKKE LETT: Per Nilsen Varsi (76) fra Karasjok sliter med de nettbaserte og selvbetjente tjenestene fra NAV.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Det er sikkert en del støtte å få for oss eldre. Men hvordan skal man få tilgang til den hjelpen når alt er på nett. Jeg har ikke det ringeste peiling på hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke med det der internettet.

NAVs selvbetjeningstjenester på internett er en ukjent digital verden for Karasjok-bosatte Per Nilsen Varsi. Pensjonisten sliter blant annet med det byråkratiske og vanskelige språket.

Han er av mange eldre finnmarkinger, samer og kvener som har tapt hele eller deler av skolegangen som følge av krigen (se faktaboks).

– Kan du ha gått glipp av pengehjelp fra NAV?

– Vanskelig å si for meg, for jeg vet jo ikke hva jeg har krav på. Vi eldre forstår jo ikke hvor man skal lete etter informasjon om dette. Av og til ser man jo i avisa at det er mulig å søke på et og annet, men når man ikke forstår hvor og hvordan man skal søke, eller fylle ut skjemaer...

Husker ingenting fra deler av skolegangen

Pensjonisten vokste opp i samegrenda Sirma, i Karasjoks nabokommune Tana.

I hjembygda hørte han lite eller ingenting norsk i barndommen, frem til skolestart. På skolen forstod han dermed ikke undervisningsspråket.

NAVs nettsider tilbyr informasjon på samisk, Per Nilsen Varsi sitt morsmål (ekstern lenke).

Men det hjelper ikke han. Opplæring i å lese og skrive samisk fikk han ikke de årene han gikk på skolen.

Da gjaldt fornorskningspolitikken. Samisk var ikke akseptert å bruke i skolen – verken i undervisningsøyemed eller i skolegården.

Varsi kan dermed ikke huske å ha lært noe som helst på grunnskolen i Tana, i etterkrigsårene som 8-10-åring mellom 1947 og 1949.

– Hvorfor ikke?

– Det var jo ingen lærere der som snakket et språk jeg forstod. De kunne jo ikke samisk. Norsk lærte jeg først da jeg begynte på yrkesskolen. Der ble jeg mobbet. Men – heldigvis skjønte jeg ikke at jeg ble mobbet, forteller Varsi.

NAV må bli flinkere

Informasjonen han får fra NAV eller klarer å finne frem til selv, er vanskelig å skjønne.

– Det er mange fremmedord. Da må jeg i ordboka for å se hva ordet betyr. Jeg må lese flere ganger gjennom før jeg kanskje skjønner innholdet, forteller pensjonisten.

Per Nilsen Varsi vil gjerne at NAV blir flinkere å informere dem som er i samme situasjon som han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK