Hopp til innhold

Ønsker nasjonalparken velkommen

Mange i reindriftsnæringa ønsker Goahteluoppal nasjonalpark velkommen.

Høstflytting

En nasjonalpark vil hindre motorferdsel og inngrep i Goahteluoppal-området, og derfor er reineiere positive til vern.

Foto: Hans Børge Hartvigsen / NRK

– En nasjonalpark i Goahteluoppal vil hindre motorferdsel og naturinngrep som veier og hyttefelt, og verneplanene er derfor veldig positive for reindrifta. Det mener Berit Marie P. Eira.

Berit Marie Eira

Berit Marie P Eira, medlem i fylkesmannens arbeidsutvalg.

Foto: Thor W. Thrane / NRK

Eira representerer reindriftsnæringa i det lokale arbeidsutvalget som skal bistå Fylkesmannen i verneplanarbeidet.

Tilsammen 23 myr-og våtmarksområder er planlagt fredet i Finnmark, og ni av disse ligger i Kautokeino kommune. I tillegg er det foreslått en ny nasjonalpark i Goahteluoppal vest for Kautokeino, samt å utvide Anjarjohka nasjonalpark i øst.

Mange møtte opp

I disse dager reiser Fylkesmannen i Finnmark rundt i Kautokeino, hvor de legger frem planene for vern av myrer og våtmark, samt planene for etablering av Goahteluoppal nasjonalpark. Omlag femti personer hadde møtt opp i Kautokeino onsdag kveld.

Johan Aslak Logje

Leder for vestre sonestyre og nestleder Distrikt 36 Cohkolat og Biertavárri Johan Aslak Logje.

Leder for vestre sonestyre og nestleder i Distrikt 36 Cohkolat og Biertavárri Johan Aslak Logje er en av de som driver med rein i området. Han mener det er flere positive sider enn negative ved en nasjonalpark.

– En nasjonalpark kan virke litt skremmende i begynnelsen, men vi har hatt gode erfaringer med Reisa nasjonalpark i Nord-Troms. Vi var først veldig skeptiske til den, men i ettertid ser vi at det har vært positivt for oss. Flere og flere i storsamfunnet ønsker jo å ta i bruk beiteland som vi er avhengige av, sier han.

Delte meninger i reindrifta

Men også innad i reindrifta og i enkelte reinbeitedistrikter er det forskjellige syn på saken. Peer Gaup er leder i distriktet hvor Logje er nestleder. Gaup mener at en mulig nasjonalpark vil innskrenke reindriftas rettigheter. Han har også erfaringer med Reisa nasjonalpark:

– I nasjonalparken er det ikke mulig å drive reindrift slik det gjøres i dag. Reglene hindrer oss i å bruke firehjulinger, og vi kan heller ikke hogge trær. Reindriftsloven vil heller ikke ha noe å si når områdene blir vernet.

Berit Marie Eira i arbeidsutvalget sier at fredningsplanene ikke vil ha noen innvirkning på dagens reindrift. Hun oppfordrer alle reineiere til å lese plandokumentene grundig slik at det ikke skulle være noen tvil om hvordan det blir.

Grendelag vil stoppe fredning

Samisk fangst- og utmarksforening i Kautokeino vil ikke godta Fylkesmannens verneplaner i kommunen og varsler en aksjon som blir like stor som Alta-aksjonen.

Grendelaget Badjineanu gilisearvi i Kautokeino ønsker at fylkesmannen i Finnmark utsetter verneplanene til Finnmarkskommisjonen har kartlagt alle bruksrettigheter i de aktuelle områdene. Om dette ikke dette skjer, vil grendelaget be Sivilombudsmannen om å få stoppet fylkesmannens arbeid.

Anders P. Siri i Badjineanu Gilisearvi

Anders P. Siri, representant i grendelaget Badjineanu gilisearvi.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Anders P. Siri i grendelaget Badjineanu gilisearvi som selv har ferdes i områdene i omlag 60 år, mener det er svært beklagelig hvis områdene blir fredet.

– De fastboende samene blir frarøvet rettigheter. All aktivitet skal jo i utgangspunktet forbys, og man blir nødt til å søke om dispensasjoner. Reglene vil også bli endret, så ingenting er sikkert, mener Siri.

Sivilombudsmannen kan ikke si noe om denne saken, men så lenge saken ikke er avgjort i statsråd vil de se på klagen når den kommer. Leder for Finnmarkskommisjonen, Jon Gauslaa, ser ikke noe behov for å utsette verneplanene.

Fredningsplanene for Goahteluoppal er nå ute på høring, og fristen for å komme med innspill er 27. juni 2010.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK