– Like stort som Alta-aksjonen

– Vi er totalt imot all fredning og vern av naturområder som medfører at lokalbefolkningen stenges ute. Verneplanene innskrenker vår mulighet og rett til å høste av det som naturen gir oss, noe som vi har gjort i alle generasjoner. Nå har vi sagt at nok er nok, vi kommer ikke til å gi oss med dette, sier Anton Dahl, som er leder i Samisk fangst- og utmarksforening i Kautokeino.

– Men er det ikke viktig å verne naturen?

– Vi tror at lokalbefolkninga best kan forvalte naturen rundt seg. Man er jo ikke interessert i å ødelegge sine egne områder. Dette er så viktig for oss at jeg vil kalle dette for nåtidens Alta-aksjon, sier Dahl.

For tiden pågår det to ulike verneplanprosesser i fylket, der Fylkesmannen i Finnmark har foreslått å etablere en nasjonalpark i Goahteluoppal i Kautokeino kommune, samt vern av myrer og våtmarksområder i hele fylket. Begge verneprosessene vil berøre Kautokeino kommune.

• Les også: – Goahteluoppal skal fredes
  

Sjeldent rikt dyreliv

Området rundt Goahteluoppal er et rikt område med stor bestand av både vilt og fugl, der mange av artene står på den såkalte nasjonale rødlista, som er en oversikt over norske plante- og dyrearter som er truet av utryddelse. En forskningsrapport utført av NINA i 2008 fastslo at våtmarkene i indre deler av Finnmark er landets viktigste hekkeområde for en rekke arter.

Samtidig er også området rundt Goahteluoppal et attraktivt og viktig jaktområde for lokalbefolkningen som har høstet ressurser fra naturen ved hjelp av fiske, jakt og bærplukking.

• Les også: - Fastboende mister rettigheter

– Naturen forringes

– Et vern vil være til større skade enn nytte. Om det ikke lenger fiskes årlig i rike fiskevann, vil det ødelegge vannet. Naturen i området vil forringes, sier Anton Dahl, leder i Samisk fangst- og utmarksforening.

Et vern i form av en nasjonalpark vil innebære forbud mot tekniske inngrep som kan gi varige spor i landskapet, som bergverksdrift, veibygging og oppføring av andre bygg. Motorferdsel vil være forbudt, men i forbindelse med reindrift kan det åpnes for bruk av snøskuter og begrenset bruk av barmarkskjøretøy, opplyser Fylkesmannen.

– Ja, vi kan ta bena fatt og vi kan gå på ski inn i nasjonalparken, men innhøsting av naturen som vi er vant til, vil ikke kunne pågå mer. Det sier seg selv at en som setter flere garn ikke kan bære med seg både garn og fangst tilbake. Vi kan ikke jakte slik vi er vant til lenger. Vi må ha kjøretøy for å frakte fangst og utstyr med oss, sier Dahl.

• Les også: - Kast verneplanene i søpla
• Les også: Klart nei til mer vern
• Les også: Vil ikke ha nasjonalparker
• Les også: Vil ikke ha nasjonalparker

Frykter befolkningen flytter

Anton Dahl, som er tidligere vara- og ordfører i Kautokeino kommune, ser også befolkningsmessige konsekvenser av et vern.

– Hvis man tar fra oss den muligheten å bruke naturen, er jeg redd for befolkningstallet. Hvem vil bosette seg her og hvem vil fortsette å bo her dersom verneplanene går igjennom? Man glemmer at naturen er vårt spisskammer, sier Dahl, som leder Samisk fangst- og utmarksforening.

Foreningen har nå satt igang en underskriftskampanje der lokalbefolkningen skal vise sin motstand mot verneplanene. Underskriftene skal så overrekkes til Miljøverndepartementets statssekretær Heidi Sørensen under et åpent folkemøte i Kautokeino 9. juni i år.

Både departementet og Fylkesmannen vil delta på disse møtene hvor den berørte befolkninga skal få anledning til å komme med sin mening om de foreslåtte planene, og hvor myndighetene vil orientere om verneplanarbeidet.