Hopp til innhold

Narvik blir ikke Njárgaviika

Narvik bystyre bestemte tirsdag kveld at Narvik ikke skal skiltes på samisk.

Narvik rådhus
Foto: NRK

Rådmann Wiggo Lauritzen hadde lagt fram et forslag om at fem tettsteder i kommunen skulle få samiske navn, men bystyret godkjente bare to navn. I tillegg skal fire veier skiltes på samisk.

Bygda Vassdalen blir Áravuopmi, og grenda Kvanndalen blir Luotnegohpi. Disse samiske navnene likestilles med de norske navnene.

Dermed blir Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik fortsatt skiltet på kun et språk, nemlig norsk.

Svært skuffet

Leder i Bjerkvik og omegn sameforening Åge Nordkild er svært skuffet over bystyrets vedtak, men han var slett ikke overrasket over resultatet da NRK Sápmi ringte tirsdag kveld.

Åge Nordkild

Leder i Bjerkvik og omegn sameforeningforening Åge Nordkild.

Foto: NSR

– Jeg vil jo si det at Narvik bystyre har gjort et vedtak, men de kan vel ikke vedta bort et navn som har vært der i århundrer, men de kan vedta at det ikke skal brukes, sier Nordkil.

– Rahkka er brukt i århundrer

Nordkild er spesielt skuffet over at Bjerkvik ikke får det samiske navnet Rahkka, som er blitt brukt lenge på lik linje med det norske navnet Bjerkvik.

– Jeg tror også det at det er en antydning til feighet blandt politikerne i Narvik, de tør vel ikke ta det skrittet ut at samiske og norske stedsnavn likestilles, mener Nordkild.

Lederen i sameforeningen står fast på at man ikke kan vedta bort eksisterende samiske navn i Ofoten, men de kan bestemme at navnene ikke skal brukes. Derfor er han i kveld svært skuffet.

Tolv år gammel sak

Spørsmålet om bruk av likestilte norske og samiske stedsnavneformer ble første gang tatt opp for vel tolv år siden da Narvik bystyre i sin uttalelse avviste å nytte den samiske skriveformen som likestilt poststedsnavn.

Etter det er det fra den samiske navnekonsulenttjenesten reist stedsnavnsak på likestilte samiske stedsnavn på bynavnet Narvik og tettstedsnavnene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik.

Også administrasjonen i Narvik har fremmet stedsnavnsak for likestilte samiske navn for bygdene Vassdalen og Kvanndalen samt likestilte samiske veinavn i disse to stedene.

SV nedstemt i bystyret

Gruppeleder Trond Blomlie (SV) i Narvik bystyre ble nedstemt i navnesaken.

Trond Blomlie, gruppeleder Narvik SV

Trond Blomlie, gruppeleder Narvik SV.

Foto: Mona Gingstad / NRK

Han var villig til å ta i bruk også samiske stedsnavn der det er naturlig. Men flertallet av bystyrets 41 medlemmer gikk altså ikke med på det.

– Vi ønsket jo egentlig at de fleste stedene som har to navn, også skal skiltes på begge språk, sier Blomlie.

Men Blomlie har ikke gitt opp, så han vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Han ønsker at man snart kan føle en stolthet over å kunne likestille begge språkene.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.