Hopp til innhold

Narvik både på samisk og norsk

– Narvik-navnet har ikke samisk opprinnelse og skal hete Narvik både på samisk og norsk.

Narvik
Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Formannskapet i Narvik skal behandle saken om samiske stedsnavn i kommunen i dag, torsdag 9. juni.

Rådmann Wiggo Lauritzen har kommet med en innstilling til formannskapet. Han skriver at navnet Narvik er ettspråklig og Narvik kommune bør vedta felles offisiell skrivemåte Narvik i både norsk og samisk språk.

– Ikke nedarvet samisk navn

«Når det gjelder navnet Narvik så viser de høringer som er gjennomført at det ikke foreligger noe eget nedarvet samisk navn som er blitt brukt enten selvstendig eller sammen med det norske Narvik.»

– Dette er kort og godt en forankring i historisk bruk av ordet Narvik og det faktum at det ikke er noe annet enn navn enn Narvik i daglig bruk og har aldri vært det, utdyper Wiggo Lauritzen.

Åge Nordkild

Sametingsrepresentant Åge Nordkild (NSR)

Foto: NSR

Men sametingsrepresentant Åge Nordkild (NSR), som selv er fra Vassdalen i Narvik, er ikke enig med Lauritzen i at det ikke finnes et nedarvet samisk navn for Narvik.

– Narvik er Áhkkánjárga på samisk, mener Nordkild.

Flere navn foreslått

Spørsmålet om bruk av likestilte norske og samiske stedsnavneformer ble første gang tatt opp i 1998. Da ga den nordsamiske stedsnavnkonsulenten en tilråding om å bruke navnet Nárviika på samisk. Narvik bystyre avviste da å nytte den samiske skriveformen Narviika som likestilt poststedsnavn. Tilrådingen gitt i 1998 ble fastholdt av stedsnavnkonsulenten i fjor.

Det har også vært arbeidet aktivt i samiske organisasjoner og foreninger for å få også samisk navn på kommunen. Norske Samers Riksforbunds (NSR) landsmøte oppfordret i fjor Narvik kommune til å sidestille det samiske navnet Áhkunjarga med det norske navnet Narvik.

Ellers har Njárgaviika vært foreslått som samisk navn.

– Kan ikke konsturere eller oversette

Rådmann Wiggo Lauritzen skriver i sin innstilling at siden den samiske navnekonsulenten har sett bort fra de nevnte forslag og tilrådd kommunen å vedta navnet Nárviika på byen, så må det bety at det ikke er registrert noe eget samisk tradisjonsnavn på den gamle Narvikgården slik den lå før byen ble til.

«Vi må derfor på generelt grunnlag kunne konkludere med at der det bare finnes et stedsnavn på bare et språk så skal det ikke kunne konstrueres noe nytt eller gjøres noen form for omskriving eller oversetting av navnet i de andre språkene. Det betyr at både Njárgaviika, Áhkunjárga/ Áhkkánjárga og Nárviika ikke kan tas i bruk i henhold til det forskriftenes § 6 om ettspråklige navn fastsetter. Stedsnavnet Narvik er ut fra dette ettspråklig og skal etter rådmannens oppfatning da ha lik skriveform i både norsk, samisk og eventuelt også kvensk hvis det skulle være aktuelt».

– Beklagelig

Åge Nordkild synes ikke det er overraskende at rådmannen har en slik innstilling.

– Det vil heller ikke være overraskende om vedtaket er i tråd med innstillingen. Jeg er jo fra Narvik kommune selv og jeg kjenner sammensetningen i bystyret og hva de personene står for. Men da vil jeg si at Narvik kommune ikke kan viske ut et navn som allerede er der og som har eksistert i århundrer. De kan bestemme hva som kan brukes, men kan ikke viske ut navnet.

Nordkild synes det er beklagelig om vedtaket blir i tråd med innstillingen.

– Det er meget beklagelig og vil være et stort tap for det samiske språk og det lille som er igjen av det samiske språk i området.

Bystyret i Narvik skal behandle saken om samiske stedsnavn i kommunen 21. juni.

Korte nyheter

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.

    FeFo-direktør Jan Olli under rettssak om Karasjok
    Foto: Stian Strøm / NRK
  • Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui 

    Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui, ovdalgo 2023/2024 boazodoallošiehtadallamat leat álgán, čállá IFinnmark. Das lea 8 miljovnna lassáneapmi otnáš šiehtadusa ektui.

    Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvvi (NBR) gáibádus boazodoallošiehtadussii bođii árabut dán mánu. Šiehtadusa sturrodat lea 260 miljovnna kruvnna, 80 miljovnna kruvnna eanet go dálá šiehtadus.

    Stáhta ja NBR šiehtadallaba juohke jagi ođđa boazodoallošiehtadusa.

    Šiehtadallamat gaskal stáhta ja NBR:a álget guovvamánu 7.beaivve ja loahpahuvvojit maŋimuštá njukčamánu 1.beaivve

    Inge Even Danielsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Bággosáhkohit Finnmárkoopmodaga

    Luonddudirektoráhta árvvoštallá bággosáhkohit Finnmárkkoopmodaga go eai leat čorgen boares fanasdivohaga Buođggáidnjárggas, Finnmárkkus.
    Nu čállá Mátta-Várjjat áviisa
    Luonddudirektoráhta oaivvilda ahte finnmárkkuopmodat guhte eaiggáduššá báikki dál, sis dat lea geatnegasvuohta čorget guovllu.
    FeFo ges čujuha ahte stáhtas dat lei eaiggátvuohta báikái, dalle go nuoskkiduvvui.

    FEFO vinter
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK