NRK Meny
Normal

– Narvik kan komme fra Njárgaviika

– Narvik kan ha blitt avledet av det samiske navnet Njárgaviika, og det er underlig at tidligere forskning ikke er tatt til følge i stedsnavnsaken, hvor man påstår at det ikke finnes noe eget nedarvet samisk navn på Narvik, sier forsker.

Narvik
Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Rådmann Wiggo Lauritzen har kommet med en innstilling til formannskapet, som skal behandle sak om samiske stedsnavn i kommunen i dag. Han skriver at navnet Narvik er ettspråklig og Narvik kommune bør vedta felles offisiell skrivemåte Narvik i både norsk og samisk språk .

«Når det gjelder navnet Narvik så viser de høringer som er gjennomført at det ikke foreligger noe eget nedarvet samisk navn som er blitt brukt enten selvstendig eller sammen med det norske Narvik.»

– Kritikkverdig

Førsteamanuensis Steinar Aas ved Universitetet i Nordland

Førsteamanuensis Steinar Aas ved Universitetet i Nordland

Foto: Universitetet i Nordland

Førsteamanuensis Steinar Aas i Universitetet i Nordland har forsket på Narviks historie og har også skrevet bøker om dette. Han sier at det godt kan være at folk enten ikke har kommet med sine innspill til høringer og det kan være at foreninger og lag som kunne ha uttalt seg har forspilt sine muligheter til å komme med innspill, men han påpeker at det finnes forskning på dette.

– Narvik kan avledes av Njárgaviika, som betyr den lune vika bak neset. Dette har jeg også skrevet om i Narvik historien og det er faktisk litt underlig om den typen utredninger ikke er blitt trukket inn i en sånn utredning av en saksbehandler i kommunen, der man nærmest er forpliktet til å gå til kildene og se litt på historisk bakgrunn for navnebruk. Det synes jeg faktisk er kritikkverdig, når det faktisk foreligger en del diskusjon om det fra tidligere og det finnes en del skrevet om dette, sier Aas.

I saksutredningen skrives derimot dette:

«Ifølge Norsk stadnamnleksikon er Narvik opprinnelig et gårdsnavn og beskrives første gang i skattemanntallet for 1567 med skrivemåten Narduigh eller Noruigen. Forklaringa på navnet er imidlertid ikke entydig. Tre aktuelle former nevnes som aktuelle: - Knarravika etter knorr eller knarr som er et gammelt handelsskip. - Njardarvik eller Njardvik etter det norrøne gudenavnet Njord - Utledet fra mannsnavnet Narfi ( Narve). Disse forklaringene burde vise at Narviknavnet neppe har sin opprinnelse fra det samiske språket.»

– Ønsker å unngå konflikt?

Steinar Aas sier at det kan jo være at man ikke ønsker et samisk navn på Narvik, siden forskning ikke er tatt til følge.

– Når det gjelder de samiske navnene på byene i Nord-Norge, så er det opplagt at det ligger kimer til konflikt her, og det kan jo være at man ønsker å unngå den typen konflikt man hadde i Bodø.

– Må falle ned på noe

Rådmann Wiggo Lauritzen skriver i sin saksutredning at siden den samiske navnekonsulenten har sett bort fra forslag om navn som Njárgaviika og Áhkkánjárga/Áhkunjárga og har tilrådd kommunen å vedta navnet Nárviika på byen, så må det bety at det ikke er registrert noe eget samisk tradisjonsnavn på den gamle Narvikgården slik den lå før byen ble til.

– Det er helt opplagt at det i de ulike språkgruppene har ulike navnsettinger på området. Men som i Bodø må man kanskje da falle ned på noe hvis man ønsker å markere at dette er et område som ligger i et tradisjonelt samisk område, men hvis man neglisjerer dette og lar være å bry seg om dette, så er det et politisk spørsmål som man eventuelt må bestemme seg for å gjøre, sier Steinar Aas.

– Samisk område

Aas sier at også Narvik-navnet som kommunenavn er noe man har falt ned på. Narvik er navnet på tre gårder i Narvik-bukta, hvor LKAB sitt lasteanlegg er i dag. Dette navnet er i dag dekkende for hele delen av tidligere Ankenes kommune og Narvik bykjerne og rundt Narvik-bukta.

– Så vi kan si at egentlig er navnet Narvik, som egentlig er et gårdsnavn fra Narvikbukta, dekker det som tidligere var halve Ofoten. Om Narvik er dekkende for å dekke det som finnes i halve Ofoten er jo selvfølgelig også et spørsmål, men det er bestemt at det er navnet på den fusjonerte kommunen.

– Fra vi har sikre kilder for omfang av samisk bosetting etter 15-1600-tallet, kan vi slå fast at Ofoten både har samisk og norsk bosetting, og da særlig i Herjangen og Skjomen. Det har vært forsket på de samiske bosetningene og samisk bruk av områdene. Det å forestille seg at dette området er en enslig norsk øy i et stort samisk område er ikke riktig. Jeg kan ikke se at det skal være noe problem å ha samisk navn, men jeg er jo helt klar over at det kan komme til å bli mye styr etterpå, sier Aas.

NRK Sápmi har ikke fått tak i rådmann Wiggo Lauritzen til å kommentere saken.