Hopp til innhold

Monica Dervo-Lehn – listetopp for Frp i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Valgsedler til sametingsvalget i Sverige
Foto: Marie-Louise Niia / Sameradion & SVT Sápmi

Valgkrets/válgabiire: Sør-Norge/Lulli-Norga
Parti/bellodat: Fremskrittspartiet/Ovddádusbellodat
Navn/namma: Monica Dervo-Lehn
Alder/ahki: 34
Sivilstand/siviiladilli: Gift. Náitalan

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Politikk, brettspill, klatring, reise, deltidsstudier

Hva er det største du har opplevd i livet?
å få barn, gifte meg, være utvekslingsstudent i USA

Hva gjør du når du skal koble av?
Broderer

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Carl I. Hagen, fikk meg interessert i politikk

Jobb og studier

Fengselsbetjent (ferdig utdannet i 2007). Studert noe jus og organisasjon og ledelse.

Morsmål/språk

Forstår samisk, men snakker norsk.

Politisk bakgrunn

Frp siden 2002. Vara til sametinget i perioden 2009-2013, Østre valgkrets.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Språkopplæring

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
Å få prioritert spredning av språk- og kulturutvikling

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
De må få lov, det skaper vekst

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Reindrifta fungerer godt i dag etter at regjeringen har tatt grep. Sametinget bør blande seg minst mulig inn i reindrifta.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Det bør ikke sametinget blande seg bort i, det er en sak for landbruksdepartementet.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Det bør ikke sametinget blande seg borti, det er en sak for fiskeridepartementet.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Kartlegge og prioritere språkutvikling, få unge til å lære seg språket

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Reiseliv, gruvedrift, duodji. Og det er ikke nødvendigvis sametinget som skal stå for denne satsingen.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Politihkka, breahttaspealut, gizzun, mátkkoštit ja oasseáiggestuderen.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Oažžut máná, náitalit, leat lonohasstudeantan USA:s.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Broderen.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Carl I. Hagen, son oaččui mu beroštišgoahtit politihkas.

Bargu ja oahppu

Giddagasbargi (oahpuin geargan 2007). Lean studeren veaháš juridihka ja organisašuvnna ja jođiheami

Giella

Ipmirdan sámegiela, muhto human dárogiela

Politihkalaš duogáš

Ovddádusbellodaga 2002 rájes. Várreláhttu Sámedikkis 2009-2013, Nuortaguovllu válgabiires.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Giellaoahpahussii.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Oažžut vuoruhuvvot viiddiduvvot giella- ja kulturovdáneami.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Fertejit oažžut lobi. Dat buktá ovdáneami.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Boazodoallu doaibmá bures maŋŋel go Ráđđehus lea doaimmaid bidjan johtui. Sámediggi berre unnimus lági mielde seaguhit boazodollui.

Eanandoallu, movt sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álggahit ealáhussii?

Dasa ii berre Sámediggi seaguhit iežas, go dat gullá Eanandoallodepartementii.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Movt sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Dasa ii berre Sámediggi seaguhit iežas, go dat gullá Guolástusdepartementii.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvot čuovvovaš áigodagas?

Kártet ja vuoruhit giellaovdáneami, oažžut nuoraid oahppat giela.

Makkár ođđa bargosajit leat dehálaččat vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Mátkkoštanealáhusat, ruvkkedoaimmat ja duodji. Ja ii leat dárbbu dihte Sámediggi mii galgá dan ovddas bargat.

Makkár ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby