Hopp til innhold

Monica Dervo-Lehn – listetopp for Frp i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Valgsedler til sametingsvalget i Sverige
Foto: Marie-Louise Niia / Sameradion & SVT Sápmi

Valgkrets/válgabiire: Sør-Norge/Lulli-Norga
Parti/bellodat: Fremskrittspartiet/Ovddádusbellodat
Navn/namma: Monica Dervo-Lehn
Alder/ahki: 34
Sivilstand/siviiladilli: Gift. Náitalan

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Politikk, brettspill, klatring, reise, deltidsstudier

Hva er det største du har opplevd i livet?
å få barn, gifte meg, være utvekslingsstudent i USA

Hva gjør du når du skal koble av?
Broderer

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Carl I. Hagen, fikk meg interessert i politikk

Jobb og studier

Fengselsbetjent (ferdig utdannet i 2007). Studert noe jus og organisasjon og ledelse.

Morsmål/språk

Forstår samisk, men snakker norsk.

Politisk bakgrunn

Frp siden 2002. Vara til sametinget i perioden 2009-2013, Østre valgkrets.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Språkopplæring

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
Å få prioritert spredning av språk- og kulturutvikling

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
De må få lov, det skaper vekst

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Reindrifta fungerer godt i dag etter at regjeringen har tatt grep. Sametinget bør blande seg minst mulig inn i reindrifta.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Det bør ikke sametinget blande seg bort i, det er en sak for landbruksdepartementet.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Det bør ikke sametinget blande seg borti, det er en sak for fiskeridepartementet.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Kartlegge og prioritere språkutvikling, få unge til å lære seg språket

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Reiseliv, gruvedrift, duodji. Og det er ikke nødvendigvis sametinget som skal stå for denne satsingen.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Politihkka, breahttaspealut, gizzun, mátkkoštit ja oasseáiggestuderen.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Oažžut máná, náitalit, leat lonohasstudeantan USA:s.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Broderen.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Carl I. Hagen, son oaččui mu beroštišgoahtit politihkas.

Bargu ja oahppu

Giddagasbargi (oahpuin geargan 2007). Lean studeren veaháš juridihka ja organisašuvnna ja jođiheami

Giella

Ipmirdan sámegiela, muhto human dárogiela

Politihkalaš duogáš

Ovddádusbellodaga 2002 rájes. Várreláhttu Sámedikkis 2009-2013, Nuortaguovllu válgabiires.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Giellaoahpahussii.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Oažžut vuoruhuvvot viiddiduvvot giella- ja kulturovdáneami.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Fertejit oažžut lobi. Dat buktá ovdáneami.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Boazodoallu doaibmá bures maŋŋel go Ráđđehus lea doaimmaid bidjan johtui. Sámediggi berre unnimus lági mielde seaguhit boazodollui.

Eanandoallu, movt sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álggahit ealáhussii?

Dasa ii berre Sámediggi seaguhit iežas, go dat gullá Eanandoallodepartementii.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Movt sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Dasa ii berre Sámediggi seaguhit iežas, go dat gullá Guolástusdepartementii.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvot čuovvovaš áigodagas?

Kártet ja vuoruhit giellaovdáneami, oažžut nuoraid oahppat giela.

Makkár ođđa bargosajit leat dehálaččat vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Mátkkoštanealáhusat, ruvkkedoaimmat ja duodji. Ja ii leat dárbbu dihte Sámediggi mii galgá dan ovddas bargat.

Makkár ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sin egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø. Før var det villmark her. Kittis lille hus var det første og lenge eneste i dette området.

    Senere har kommunen regulert det til boligstrøk.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.», skriver Statsforvalteren.

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)