Hopp til innhold

Mobbingen bekymrer

Sametingspresident Egil Olli liker ikke at samiske barn og unge mobbes. I den tv-sendte nyttårstalen oppfordret han til dugnad mot mobbing. Han vil også at samene skal være mer kritisk til egen naturbruk.

Presidentens nyttårstale

Sametingspresident Egil Olli
Foto: Lasse Nils Østmo / NRK

– Våre barn og unge lider på grunn av mobbing, både på skolen og i fritiden. Det bekymrer meg sterkt, sa Olli i talen som ble sendt på NRK1 i kveld.

I løpet av de siste årene er det avdekket flere alvorlige mobbesaker i samiske kommuner. Presidentens egen hjemkommune, Karasjok, har vært i søkelyset ved flere anledninger.

LES OGSÅ: Formulerte mobbe-erklæring i lavvo

LES OGSÅ: Mobbingen fortsetter i Karasjok

Han viste ikke til noen konkrete saker, men henstilte til en dugnad for å bedre situasjonen.

Barneombud Reidar Hjermann

Barneombud Reidar Hjermann har besøkt Karasjok to ganger på grunn av mobbeproblematikken.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Derfor vil Sametinget be om at det i barnehager, skoler og hjem skapes holdninger og verdier som bidrar til en trygg oppvekst i et flerkulturelt samfunn. Vi skal være mot andre slik vi forventer at andre er mot oss, sa Olli.

LES OGSÅ: – Sterkt møte med mobbeofre

LES OGSÅ: – Første skrittet er tatt

Les hele sametingspresidentens nyttårstale .

Her kan du se nyttårstalene .

– Må være kritisk til egen naturbruk

Sametingspresidenten tok også for seg en annen utfordring som hele verdenssamfunnet er opptatt av. Han viste til klimamøtet i København nylig hvor også situasjonen for urfolk var på dagsorden.

– Klimaendringene er trolig vår tids største utfordring. Årstidene er ikke lenger slik de var, isen smelter og havnivået kan stige. Urfolk og fattige land rammes sterkest og små øyer kan forsvinne. Også vi samer må ta vare på vår natur. Derfor er det viktig å være kritisk til vår bruk av utmark, vidder, elver og vann, sa Olli i nyttårstalen.

Sametingspresidenten åpnet også for økt produksjon av mer miljøvennlig energi.

– I samiske områder planlegges flere vindmølleparker, nye veier og nye strømlinjer. Sametingets mål er ikke å hindre dette, men vi skal ha en mulighet til å påvirke hvor og hvordan slik virksomhet skjer og dermed bidra til å finne løsninger for framtidens energibehov.

Vil opprette et helse-ressurssenter

Presidenten fastslo også at helse- og sosialtjenesten for samene er ikke god nok. Derfor vil Sametinget vil være med på å opprette et ressurssenter for helse- og omsorgsarbeidere. Her skal det gis opplæring i samisk språk og samisk kulturforståelse.

– Disse tjenestene må tilpasses våre behov. Vi trenger flere helse- og omsorgsarbeidere, som behersker samisk språk, og som har samisk kulturkunnskap. Der det ikke finnes samiskspråklige arbeidere, må vi skaffe tolkehjelp. I dag mangler vi samiske tolker og derfor må det opprettes en permanent tolkeutdanning, sa han.

Les hele nyttårstalen til presidenten på samisk .

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK