Ingar får ikke lete etter tippoldemoren i hodeskallesamling

– Det er en skandale at Sametinget nekter meg besøke hodeskallesamlingen , sier Ingar Nikolaisen Kuoljok.

Han tror tippoldemoren ble gravd opp på en gravholme i Nordland, av en professor som het Kristian Emil Schreiner.

Han frykter tippoldemoren deretter ble ført til Universitetet i Oslo i 1922.

Ingar mener det er helt uforståelig at han og to nære slektninger har fått avslag på å besøke hodeskallesamlingen, samt få Universitet i Oslo og Sametinget til å lete etter tippoldemoren i samlingen.

15 personer fra Tysfjord i Nordland er tatt til samlingen som har over 1000 hodeskaller og skjeletter.

– På vegne av meg selv og slektninger har jeg krevd at de føres tilbake til Tysfjord. Det er våre slektninger som ble spadd opp og tatt med til Oslo, sier han.

Han har forsøkt å få dette til siden 2020. Men det får han ikke.

Selv om hodeskaller og skjeletter ligger stablet hyllemeter på hyllemeter i pappesker over to etasjer, mener Ingar at det er en gravplass.

– De ligger i pappesker, men det er et gravssted, mener Ingar.

– Ikke ting, men mennesker

Ingar sin tippoldemor het Inga Eriksdatter Kuoljok og døde i 1884, bare 42 år gammel. Hun var reindriftssame.

Ingar selv er oppkalt etter henne da Inga var en person som kom til hans foreldre i drømmene. Dette er en eldgammel tradisjon som lever i beste velgående i Tysfjord.

Han vet at også at datteren hennes, og flere andre slektninger, var gravlagt på øya der professoren stjal levninger.

– Det er ikke ting som ligger på universitetet, men deler av mennesker, med ånd og sjel – og som har krav på å komme hjem til sine egne. De bør få hvile blant sine egne, i en grav på forfedrenes og formødrenes landområde, sier Nikolaisen Kuoljok.

Sametinget som bestemmer over samlingen har i avslaget skrevet til Ingar at de ønsker at det råder ro i samlingene.

– Utrolig begrunnelse

Sametinget og Universitetet i Oslo ønsker primært ikke besøkende utover de som er på Universitetet i Oslo.

Har du ikke forståelse for respekt og ro for de døde?

– Jeg har respekt for de døde. Det er nettopp derfor jeg ville besøke samlingen. Respekt for de døde kan ikke brukes mot oss slektninger. Det er en utrolig begrunnelse, sier Nikolaisen Kuoljok.

I Ingars samiske tradisjon er det viktig å forberede de døde på at de skal føres tilbake og gravlegges. At de ikke er glemt av sine slektninger.

Han er vokst opp med en tradisjon der det er bånd mellom avdøde slektninger, forfedre og formødre og de som lever i dag.

Han ønsket å fortelle de døde om kravet om at slektninger skal føres tilbake og gravlegges. For han tror på kontakt med de avdøde.

Han mener hele saken og håndteringen rundt det som kan være hans slektninger, er en skandale.

– Det er noe som må ryddes opp i, sier han.

Han mener at Sametinget må begynne å forholde seg til at det finnes en samisk åndelighet som må respekteres.

I dag har Universitetet i Oslo ansvaret for å oppbevare hodeskallene forsvarlig fordi de har ekspertise.

Men det er Sametinget som bestemmer om de for eksempel kan bli forsket på, eller bør gravlegges. Tidligere bestemte Universitetet i Oslo alt selv.

– Sametinget mot sine egne

Nikolaisen Kuoljok mener Sametinget nå går mot sine egne ved at de ikke vil hjelpe han å få tippoldemoren, eventuelt slektninger tilbake.

Han beskylder også Sametinget for å oppføre seg kolonistisk.

– Når sametinget bruker et slikt regelverk mot sine egne er det en skandale. De bruker kolonimaktens måte å tenke på, de har overtatt denne tenkemåten, mener han.

Nikolaisen Kuoljok er advokat av yrke. Han er også same.

For han er det uforståelig at det er et samisk parlament, Sametinget, som ikke vil hjelpe til å finne tippoldemoren eller slektninger fra hans område, og gjenbegrave de.

Da Staten Norge og kirka begynte å kontrollere samer, tvangsinførte de krav om begravelse på kirkegårder.

Dette gjorde også at de tvang samene til nytt tankesett rundt religiøse og åndelige seemonier.

Uenig om kolonitenking

Sametingsråd Runar Myrnes Balto er uenig i at de har tatt over en kolonitenking i deres avslag til Nikolaisen Kuoljok.

Han uttaler seg på vegne av Sametinget i saker om hodeskallesamlingen på over 1000 kranier og skjeletter.

Han viser til at de ikke vet hvem levningene på universitetet er, og at levningene som ble hentet til forskning ble tatt på en respektløs måte.

Sametinget uttaler at de vil legge til rette for tilbakeføring, men at det må gjøres på en respektfull måte overfor alle mennesker som nå hviler i de Schreinerske samlinger.

De oppgir ikke noe tidsramme for dette.

– Vi ønsker å behandle levningene i Schreinerske samlinger på en måte som er respektfull overfor samisk kultur og tro, sier de to i en felles uttalelse til NRK.

I avslaget om å lete etter tippoldemoren, viser Sametinget til at Ingar Nikolaisen Kuoljok ikke har klart å sannsyngliggjøre at tippoldemoren er i samlingen, heller ikke andre slektninger.

– Avviser DNA prøver

Fra gravholmen Vánasjsuolo, der tippoldemoren var gravlagt, er det stjålet minst to hodeskaller til skjelettsamlingen i Oslo.

NRK har spurt Sametinget om de vil tillate DNA prøver av hodeskallene for å fastlå eventuell slektskap til Ingar Nikolaisen Kuoljok.

Sametinget avviser å legge til rette for DNA prøver fordi de mener det vil innebærer store etiske problemstillinger.

– Levningene kommer fra enkeltmennesker som kan ha mange etterkommere. Det finnes samer som ikke ønsker store inngrep i sine forfedres levninger, noe som kreves for å fastslå DNA, uttaler sametingsråd Myrnes Balto.

Sametinget mener at å åpne for DNA-testing etter enkeltpersoners ønsker, kan gjøre inngrep i mange menneskers forfedre uten at de har gitt sitt samtykke.

LES om Varangerfjorden hodeskaller

De mener også at DNA prøver kan invendes som «kolonimaktens måte å tenke på».

– Vi vil går frem med varsomhet med respekt for de avdøde, uttaler Runar Myrnes Balto.

Skjelettutvalget er et utvalg med eksperter som blandt annet kan gi råd og veiledning i saker som handler om krav om repatriering, som er tilbakeføring eller gjenbegravelser.

Sean Dexter Denham er leder i Skjelettutvalget og forklarer at det er mulig å ta DNA prøver. Spørsmålet er om de vil fungere eller ikke etter så lang tid.

– DNA begynner å brytes ned i det vi dør, og det er vanskelig å forutsi hvor mye og hvilket aspekt av et individs DNA som vil overleve over tid. Så det er muligheter for at enten for lite DNA vil bli gjenvunnet fra levningene, eller at DNA-segmentene som gjenvinnes, ikke gir informasjon om slektskap, sier Sean Dexter Denham.

DNA kan fastslå slektskap

DNA prøvene kan ifølge lederen av Skjelettutvalget kunne relativt enkelt demonstrere et vist slektskap mellom levende individer og de avdøde, om de ikke er ekstremt gamle.

Det er imidlertid graden av slektskap, for eksempel tremenning, grandonkel, som blir vanskelig å tolke.

Å bevise direkte avstamning over fem generasjoner, at et spesifikt individ er ens tippoldemor, kan være mer utfordrende, mener Denham.

LES saken om Stavanger Museum som fant San-folk hodeskaller

I en annen hodeskallesak fant Stavanger Museum fem hodeskaller i en eske på fjernlageret.

De tror tre av dem kan stamme fra urfolket San i Sør-Afrika.

Her har lederen av Skjelettutvalget foreslått at det taes DNA prøver for å sørge for at levningene som returneres til San, faktisk er deres forfedre.

– aDNA kan bidra til å gi noen svar på dette spørsmålet. Enhver analyse vil bli utført i samråd med og godkjenning fra representanter for San-folket, sier Denham.

En verdensledende DNA-forsker har tidligere støttet Ingars kamp for å finne tippoldemoren.

– Bør støtte mennesker

– Synes du at Ingar Nikolaisen Kuoljok bør få noe hjelp til å fastslå slektskap?

–Man bør støtte mennesker i slike situasjoner så mye det er praktisk mulig. Spørsmålet er hvilken form støtten skal ha. Jeg tror Sametinget kanskje er best egnet til å hjelpe Ingar Nikolaisen Kuoljok med å navigere i denne situasjonen, sier han.

Lederen av Skjelettutvalget mener en grundigere gjennomgang av arkivmaterialet ved den samiske hodeskallesamlingen kan tjene som et godt utgangspunkt.

Les hele intervjuet med Skjelettutvalgets leder Sean Dexter Denham her.

Sametinget mener også at Ingar Nikolaisen Kuoljok ikke har klart å sannsynliggjøre at tippoldemoren er tatt fra gravholmen.

Ingar derimot mener at hun kan være i samlingen sammen med flere slektninger.

– Bryter urfolksdeklarasjon

Ingar er advokat av yrke.

Han mener at Sametinget og universitetet bryter FNs urfolksdeklarasjon ved å nekte han adgang til samlingen, eller hjelpe han til eventuelt å finne tippoldemoren eller slekt der.

I FNs urfolksdeklarasjon går det frem at urfolk skal ha rett til å ha uforstyrret adgang til sine religiøse og kulturelle steder.

Det skal også eksistere effektive ordninger for tilbakeføring av menneskelige levninger.

– Jeg er enda overrasket over Sametinget som har laget et slikt regelverk hvor de nekter meg å besøke samlingen. Det er skammelig at de har oversett FNs urfolkserklæring, sier Nikolaisen Kuoljok.

- De må endre regelverket, sier han.

Sametinget arbeider etter en overordnet plan der de på sikt ønsker å arbeide med det de kaller for «inkluderende prosess» knyttet til skjelettsamlingen fra Lappholmen.

De opplyser også om at Sametingsrådet arbeider etter et overordnet mål om å kunne tilbakeføre levninger etter samer som er tatt fra sine hvilesteder.

– Sametinget har stor respekt for avdøde samiske forfedre, og alle levningene i de Schreinerske samlingene kommer fra samiske enkeltpersoner, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto.

– Sametinget ønsker i tråd med samisk religion og kultur å gi dem mest mulig fred og ro frem til de tilbakeføres. Det er bakgrunnen for vårt avslag til besøk med tilhørende seremoni i De Schreinerske samlinger, uttaler han.

LES MER: Slik krever du hjem levninger til slekten din