Hopp til innhold

Ingar får ikke lete etter tippoldemoren i hodeskallesamling

Han tror tippoldemoren ble stjålet fra graven. Allikevel får han ikke lov å komme inn i Norges største hodeskallesamling, eller hjelp for å lete.

Ingar Nikolaisen Kuoljok står på Lappholmen som er en gammel gravøy midt i Tysfjorden. Her ble lik hentet til De Schreinerske Samlinger på Universitetet i Oslo i 1914 og 1921.

LAPPHOLMEN; Ingar Nikolaisen sin tippoldemor ble begravet på øya Vánasjsuolo i Nordland. Dette var i en tid da Universitetet i Oslo gravde opp lik og levninger til forskning.

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

– Det er en skandale at Sametinget nekter meg besøke hodeskallesamlingen , sier Ingar Nikolaisen Kuoljok.

Han tror tippoldemoren ble gravd opp på en gravholme i Nordland, av en professor som het Kristian Emil Schreiner.

Han frykter tippoldemoren deretter ble ført til Universitetet i Oslo i 1922.

Ingar mener det er helt uforståelig at han og to nære slektninger har fått avslag på å besøke hodeskallesamlingen, samt få Universitet i Oslo og Sametinget til å lete etter tippoldemoren i samlingen.

15 personer fra Tysfjord i Nordland er tatt til samlingen som har over 1000 hodeskaller og skjeletter.

På vegne av meg selv og slektninger har jeg krevd at de føres tilbake til Tysfjord. Det er våre slektninger som ble spadd opp og tatt med til Oslo, sier han.

Han har forsøkt å få dette til siden 2020. Men det får han ikke.

Slik blir skjeletter ofte oppbevart på De Schreinerske samlinger på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Her viser instituttleder Jan G. Bjålie frem noe av samlingen.

GRAVPLASS I SKOESKER: Den samiske delen av hodeskallesamlingen på Universitetet i Oslo går over to etasjer. Ingar tror tippoldemoren kan ligge i en slik "grav" som ser ut som en skoeske.

Foto: Ola Gamst Sæther / Uniforum

Selv om hodeskaller og skjeletter ligger stablet hyllemeter på hyllemeter i pappesker over to etasjer, mener Ingar at det er en gravplass.

De ligger i pappesker, men det er et gravssted, mener Ingar.

– Ikke ting, men mennesker

Ingar sin tippoldemor het Inga Eriksdatter Kuoljok og døde i 1884, bare 42 år gammel. Hun var reindriftssame.

Ingar selv er oppkalt etter henne da Inga var en person som kom til hans foreldre i drømmene. Dette er en eldgammel tradisjon som lever i beste velgående i Tysfjord.

Han vet at også at datteren hennes, og flere andre slektninger, var gravlagt på øya der professoren stjal levninger.

– Det er ikke ting som ligger på universitetet, men deler av mennesker, med ånd og sjel – og som har krav på å komme hjem til sine egne. De bør få hvile blant sine egne, i en grav på forfedrenes og formødrenes landområde, sier Nikolaisen Kuoljok.

Ingar Nikolaisen Kuoljok er på Lappholmen, Vánasjsuolo. Han frykter at tippoldemoren er gravd opp og tatt med Universitetet i Oslo.

VÁNASJSUOLU MINNESMERKE: På øya der tippoldemoren til Ingar Nikolaisen Kuoljok ble gravlagt, er det satt opp et minnesmerke for det som har skjedd.

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

Sametinget som bestemmer over samlingen har i avslaget skrevet til Ingar at de ønsker at det råder ro i samlingene.

– Utrolig begrunnelse

Sametinget og Universitetet i Oslo ønsker primært ikke besøkende utover de som er på Universitetet i Oslo.

Har du ikke forståelse for respekt og ro for de døde?

Jeg har respekt for de døde. Det er nettopp derfor jeg ville besøke samlingen. Respekt for de døde kan ikke brukes mot oss slektninger. Det er en utrolig begrunnelse, sier Nikolaisen Kuoljok.

I Ingars samiske tradisjon er det viktig å forberede de døde på at de skal føres tilbake og gravlegges. At de ikke er glemt av sine slektninger.

Ingar Nikolaisen Kuoljok er på gravholmen Vánasjsuolu i Nordland. Han ser imot åpningen der det var gamle graver.

PÅ LAPPHOLMEN; På Vánašjsuolu var det både førkristne samiske graver og kristne graver. Ingar Nikolaisen Kuoljok mener at når folk dør er de fortsatt mennesker og slutter ikke å være slekt.

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

Han er vokst opp med en tradisjon der det er bånd mellom avdøde slektninger, forfedre og formødre og de som lever i dag.

Han ønsket å fortelle de døde om kravet om at slektninger skal føres tilbake og gravlegges. For han tror på kontakt med de avdøde.

Han mener hele saken og håndteringen rundt det som kan være hans slektninger, er en skandale.

Det er noe som må ryddes opp i, sier han.

Han mener at Sametinget må begynne å forholde seg til at det finnes en samisk åndelighet som må respekteres.

Professor Per Holck ved daværende Anatomisk Institutt på Universitetet i Oslo viser frem deler av den samiske hodeskallesamlingen.

STYRTE ALENE: Universitetet i Oslo (UiO) styrte tidligere De Schreinerske samlinger helt alene. Her er professor emeritus Per Holck, fra Anatomisk institutt i 1987 i den samiske samlingen.

Foto: Jon Petter Reinertsen / Aftenposten/NTB

I dag har Universitetet i Oslo ansvaret for å oppbevare hodeskallene forsvarlig fordi de har ekspertise.

Men det er Sametinget som bestemmer om de for eksempel kan bli forsket på, eller bør gravlegges. Tidligere bestemte Universitetet i Oslo alt selv.

Sametinget mot sine egne

Nikolaisen Kuoljok mener Sametinget nå går mot sine egne ved at de ikke vil hjelpe han å få tippoldemoren, eventuelt slektninger tilbake.

Han beskylder også Sametinget for å oppføre seg kolonistisk.

Støre + Muotka Sametinget

BESKYLDES FOR KOLONITENKING; Ingar Nikolaisen Kuoljok beskylder Sametinget for kolonitenking i håndteringen av den samiske hodeskallesamlingen. Her er Sametingspresident Silje Karine Muotka med statsminister Jonas Gahr Støre på Sametinget.

Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK

Når sametinget bruker et slikt regelverk mot sine egne er det en skandale. De bruker kolonimaktens måte å tenke på, de har overtatt denne tenkemåten, mener han.

Nikolaisen Kuoljok er advokat av yrke. Han er også same.

For han er det uforståelig at det er et samisk parlament, Sametinget, som ikke vil hjelpe til å finne tippoldemoren eller slektninger fra hans område, og gjenbegrave de.

Da Staten Norge og kirka begynte å kontrollere samer, tvangsinførte de krav om begravelse på kirkegårder.

Dette gjorde også at de tvang samene til nytt tankesett rundt religiøse og åndelige seemonier.

 Nesseby kirke i varangerfjorden.

SAMETINGSPRESIDENTENS KIRKE; Med kirka og kristningen forsvant gammel samisk religion og åndelighet på et brutalt vis. Nesseby Kirke som er fotografert her i 1967 av John Ole Nilsen er Sametingspresident Silje Karine Muotkas hjemkirke.

Foto: John Ole Nilsen / Digitalt Museum

Uenig om kolonitenking

Sametingsråd Runar Myrnes Balto er uenig i at de har tatt over en kolonitenking i deres avslag til Nikolaisen Kuoljok.

Han uttaler seg på vegne av Sametinget i saker om hodeskallesamlingen på over 1000 kranier og skjeletter.

Han viser til at de ikke vet hvem levningene på universitetet er, og at levningene som ble hentet til forskning ble tatt på en respektløs måte.

Runar Myrnes Balto

RESPEKTLØS MÅTE; Sametingsråd Runar Myrnes Balto mener hodeskaller og skjeletter ble tatt på respektløs måte, men at de vil behandle det med respekt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametinget uttaler at de vil legge til rette for tilbakeføring, men at det må gjøres på en respektfull måte overfor alle mennesker som nå hviler i de Schreinerske samlinger.

De oppgir ikke noe tidsramme for dette.

Vi ønsker å behandle levningene i Schreinerske samlinger på en måte som er respektfull overfor samisk kultur og tro, sier de to i en felles uttalelse til NRK.

I avslaget om å lete etter tippoldemoren, viser Sametinget til at Ingar Nikolaisen Kuoljok ikke har klart å sannsyngliggjøre at tippoldemoren er i samlingen, heller ikke andre slektninger.

– Avviser DNA prøver

Fra gravholmen Vánasjsuolo, der tippoldemoren var gravlagt, er det stjålet minst to hodeskaller til skjelettsamlingen i Oslo.

Ingar Nikolaisen Kuoljok og firemenning Karl Gunnar Mikkelsen på tur ut til en gravholme hvor de tror slekt kan være stjålet til forskning i 1922.

BÅTTUR TIL GRAVHOLME: Ingar Nikolaisen Kuoljok og firemenning Karl Gunner Mikkelsen bruker båt på tur til gravholmen, Vánašjsuolo. Bildet er fra 2020 da Nikolaisen Kuoljok fortalte historien om sin tippoldemor til NRK.

Foto: Jan Rune Måsø

NRK har spurt Sametinget om de vil tillate DNA prøver av hodeskallene for å fastlå eventuell slektskap til Ingar Nikolaisen Kuoljok.

Sametinget avviser å legge til rette for DNA prøver fordi de mener det vil innebærer store etiske problemstillinger.

Levningene kommer fra enkeltmennesker som kan ha mange etterkommere. Det finnes samer som ikke ønsker store inngrep i sine forfedres levninger, noe som kreves for å fastslå DNA, uttaler sametingsråd Myrnes Balto.

Sametinget mener at å åpne for DNA-testing etter enkeltpersoners ønsker, kan gjøre inngrep i mange menneskers forfedre uten at de har gitt sitt samtykke.

LES om Varangerfjorden hodeskaller

Gravestein Vanasjsuolu, Lappholmen.

GRAVSTEIN; En gravstein på Vánasjsuolu. Det var både samiske urgraver og kristne graver der.

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

De mener også at DNA prøver kan invendes som «kolonimaktens måte å tenke på».

– Vi vil går frem med varsomhet med respekt for de avdøde, uttaler Runar Myrnes Balto.

Skjelettutvalget er et utvalg med eksperter som blandt annet kan gi råd og veiledning i saker som handler om krav om repatriering, som er tilbakeføring eller gjenbegravelser.

Sean Dexter Denham er leder i Skjelettutvalget og forklarer at det er mulig å ta DNA prøver. Spørsmålet er om de vil fungere eller ikke etter så lang tid.

Skjelettekspert Sean Dexter Denham fra Arkeologisk museum med overkjeven til en gris, som er funnet under gulvet i Stavanger domkirke.

EKSPERT PÅ LEVNINGER; Leder av Skjelettutvalget mener det er mulig å ta DNA prøver som stemmer, men de kan være mislykkede. Han viser til at Sametinget har tatt en avgjørelse om å ikke ta DNA prøver for å fastslå Nikolaisens Kuoljoks slektskap.

Foto: Erik Waage / NRK

DNA begynner å brytes ned i det vi dør, og det er vanskelig å forutsi hvor mye og hvilket aspekt av et individs DNA som vil overleve over tid. Så det er muligheter for at enten for lite DNA vil bli gjenvunnet fra levningene, eller at DNA-segmentene som gjenvinnes, ikke gir informasjon om slektskap, sier Sean Dexter Denham.

DNA kan fastslå slektskap

DNA prøvene kan ifølge lederen av Skjelettutvalget kunne relativt enkelt demonstrere et vist slektskap mellom levende individer og de avdøde, om de ikke er ekstremt gamle.

Det er imidlertid graden av slektskap, for eksempel tremenning, grandonkel, som blir vanskelig å tolke.

Å bevise direkte avstamning over fem generasjoner, at et spesifikt individ er ens tippoldemor, kan være mer utfordrende, mener Denham.

Sean Dexter Denham, skjelettforskar

BØR STØTTE: Sean Dexter Denham mener Ingar Nikolaisen Kuoljok bør støttes så langt det er praktisk mulig.

Foto: Erik Waage / NRK

LES saken om Stavanger Museum som fant San-folk hodeskaller

I en annen hodeskallesak fant Stavanger Museum fem hodeskaller i en eske på fjernlageret.

De tror tre av dem kan stamme fra urfolket San i Sør-Afrika.

Her har lederen av Skjelettutvalget foreslått at det taes DNA prøver for å sørge for at levningene som returneres til San, faktisk er deres forfedre.

aDNA kan bidra til å gi noen svar på dette spørsmålet. Enhver analyse vil bli utført i samråd med og godkjenning fra representanter for San-folket, sier Denham.

En verdensledende DNA-forsker har tidligere støttet Ingars kamp for å finne tippoldemoren.

Peter Gill

STØTTET INGAR; Peter Gill er en verdensledende DNA-forsker og har i intervju med NRK tidligere sagt at det er kan være mulig å finne tippoldemoren til Ingar Nikolaisen Kuoljok, om hun er i hodeskallesamlingen.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– Bør støtte mennesker

Synes du at Ingar Nikolaisen Kuoljok bør få noe hjelp til å fastslå slektskap?

Man bør støtte mennesker i slike situasjoner så mye det er praktisk mulig. Spørsmålet er hvilken form støtten skal ha. Jeg tror Sametinget kanskje er best egnet til å hjelpe Ingar Nikolaisen Kuoljok med å navigere i denne situasjonen, sier han.

Lederen av Skjelettutvalget mener en grundigere gjennomgang av arkivmaterialet ved den samiske hodeskallesamlingen kan tjene som et godt utgangspunkt.

Les hele intervjuet med Skjelettutvalgets leder Sean Dexter Denham her.

Sametinget mener også at Ingar Nikolaisen Kuoljok ikke har klart å sannsynliggjøre at tippoldemoren er tatt fra gravholmen.

Ingar derimot mener at hun kan være i samlingen sammen med flere slektninger.

– Bryter urfolksdeklarasjon

Ingar er advokat av yrke.

Ingar Nikolaisen Kuoljok

ADVOKAT: Ingar Nikolaisen Kuoljok har i en årrekke jobbet som advokat.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Han mener at Sametinget og universitetet bryter FNs urfolksdeklarasjon ved å nekte han adgang til samlingen, eller hjelpe han til eventuelt å finne tippoldemoren eller slekt der.

I FNs urfolksdeklarasjon går det frem at urfolk skal ha rett til å ha uforstyrret adgang til sine religiøse og kulturelle steder.

Det skal også eksistere effektive ordninger for tilbakeføring av menneskelige levninger.

– Jeg er enda overrasket over Sametinget som har laget et slikt regelverk hvor de nekter meg å besøke samlingen. Det er skammelig at de har oversett FNs urfolkserklæring, sier Nikolaisen Kuoljok.

- De må endre regelverket, sier han.

Ingar Nikolaisen Kuoljok

SLEKT: Det er ubestridelig faktum at de avdøde som er tatt fra Vánašjsuolo er mine slektninger, sier Ingar Nikolaisen Kuoljok

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

Sametinget arbeider etter en overordnet plan der de på sikt ønsker å arbeide med det de kaller for «inkluderende prosess» knyttet til skjelettsamlingen fra Lappholmen.

De opplyser også om at Sametingsrådet arbeider etter et overordnet mål om å kunne tilbakeføre levninger etter samer som er tatt fra sine hvilesteder.

Hilde Schanche Pedersen laget kunstverket "Luottat - Spor" på plenumsveggen på Sametinget. "Luottat – Spor" er av etset sink med bladgull, slagmetall og oljefarge. På metallplater har kunstneren etset inn arkeologiske spor fra samiske bo- og gravplasser som samekulturen har etterlatt seg i form av hustufter og labyrinter.

GRAVTUFT KUNST: På Sametinget handler hovedkunstverket i plenumssalen om samiske gravtufter og gamle bosetninger. Kunstner Hilde Schanche Pedersen kalte verket for "Luottat - Spor".

Foto: Sametinget

Sametinget har stor respekt for avdøde samiske forfedre, og alle levningene i de Schreinerske samlingene kommer fra samiske enkeltpersoner, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Sametinget ønsker i tråd med samisk religion og kultur å gi dem mest mulig fred og ro frem til de tilbakeføres. Det er bakgrunnen for vårt avslag til besøk med tilhørende seremoni i De Schreinerske samlinger, uttaler han.

Sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen, Hans Ole Eira, Maja Kristine Jåma, Runar Myrnes Balto og Silje Karine Muotka

VIL IKKE HJELPE INGAR: Sametingsrådet vil ikke hjelpe Ingar Nikolaisen Kuoljok å finne tippoldemoren. Til høyre er Sametingspresident Silje Karine Muotka og til venstre for henne er sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Foto: NRK

LES MER: Slik krever du hjem levninger til slekten din

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.