Hopp til innhold

Mearrasápmelaččat galge jávkaduvvot

Norgga politiijaministtar Jonas Lie áiggui duššadit mearrasápmelaččaid muhto dasa gal ii nasisttalaš SS-kommandánta Heinrich Himmler mieđihan. 1944 čavčča lei Lie Finnmárkkus gos áiggui veahkehit evakueret olbmuid máttás guvlui.

Sjøsamer deltar i kystifske

Mearrasápmelaččat bivddus. Ii dihtosis gii govvideaddji lea.

Golggotmánu 18. beaivve 1944:s rasttildii ruošša soahteveahka rájá gaskkal Norgga ja Sovjetlihttu. Maŋŋá garra doarrumiid ruošša- ja duiskka soahteveaga gaskka de fertejedje duiskalaččat báhtarit ja guođđit Girkonjárgga ja bidjalit oarjjás. Golggotmánu 25. beaivve 1944:s besse olbmot Girkonjárggas fas vásihit friddjavuođa.

Moadde beaivve maŋŋá mearridii Hitler ahte finnmárkulaččat galge bákkus fárrehuvvot máttás ja Finnmárku ja davvi Tromsa galggai boldojuvvot danin go ruoššaide ii galgan mihkkege báhcit ávkin go dađistaga soahtefámuin válde Finnmárkku. Nu dat jáhkke Duiskka soahtehearrát geavvat muhto nu han ii dáhpáhuvvan.

Mearrasápmelaččat eai masage ávkin

Politiminister under 2. verdenskrig Jonas Lie

Nuppi máilmmesoađi politiijaministtar Jonas Lie.

Foto: Wikipedia

Čakčat 1944:s sáddejuvvui dalá Norgga politiijaministtar Jonas Lie Finnmárkui gos galggai leat veahkkin evakueret olbmuid máttás guvlui. Nie sii navde gádjut olbmuid heahtedilis mii bođii čuožžilit go jáhkke ruošša soahteveaga fallehit olles Finnmárkku. Lie gulai Vidkun Quisling Nasjonal Samiling politihkalaš bellodahkii.

Ilgat lohkat čállosiid

Arvid Petterson

Arvid Petterson lea čállán girjjiid soađi birra davvin.

Foto: Arne Ivar Johnsen

Historihkkár Arvid Petterson, gii ássá Porsáŋggus, dadjá ilgadin lohkat makkár rasisttalaš oainnut Norgga politiijaministaris ledje sápmelaččaid- ja erenoamážit mearrasápmelaččaid ektui. Jonas Lie ii háliidan ahte mearrasápmelaččat galge evakuerejuvvot, su mielas lei buoret diktit sin galbmot jamas mearragáddái.

Raporttas, maid Lie čálii dan botta go lei Álttás ja Tromssas, boahtá ovdan ahte Norgga stáhtii lei dát dušše buorre danin go mearrasápmelaččat gal eai lean dohkálaččat masage, eai sii máhttán bargat ja sii sáhte maid bilidit norgga álbmoga kvalitehta jos sáddejuvvojedje máttás, lohká historihkkár Arvid Petterson.

Nasisttalaš SS-kommandánta gájui sin

Heinrich Himmler

SS-kommandánta Heinrich Himmler.

Foto: ZED

Dalá Norgga politiijaministtar Jonas Lie oaivvildii ahte dat buoremus čoavddus lei jávkadit olles mearrasámi álbmoga muhto nasisttalaš SS-kommandánta Heinrich Himmler gal ii mieđihan dákkár plánaide. Himmler mielas lei baicce dehálaš doalahit sápmelaččaid "buhtisin", čállá historihkkár Bernt Rougthvedt.

Jonas Lie guđii Davvi-Norgga ja joavddai Osloi skábmamánu 27. beaivve 1944. Doppe son vel árvalii bákkus steriliseret romániálbmoga ja hukset sidjiide sierra ássanbáikki. Ovddeš Norgga politiijaministtar Jonas Lie mielas soittii vel buoret sin sáddet Nuorta-Eurohpái muhto ii son dáinna jurdagiinge ollen gosage, čállá historihkkár Bernt Rougthvedt.

Publisert Oppdatert

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Čáhpodit go du silbbat dávjá?

Korte nyheter

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Nyhetssenter Nordland

    Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Ođđasat - norsk

    Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen