– Da jeg hørte skuddene, så gjorde det vondt i hjertet

– Mennesket har en slags forsvarsmekanisme i kroppen, man gir ikke opp selv om ting ser veldig mørkt ut.

Det sier Nils Mathis Anti (52), reineier fra Hemnes i Nordland. Han vet så smertelig godt at det utsagnet er sant.

I vinter mistet Nils Mathis og familien over 100 dyr, på grunn av kobberforgiftning.

Rein sjanglet og var ustø

I slutten av mars begynte noen av dyrene å oppføre seg rart. Familien hadde begynt å samle flokken, snart skulle de flytte til sommerbeite. En dag oppdager Nils Mathis noe som gjør han bekymret.

– Jeg ser noen av reinsdyrene har vanskeligheter med balansen, de sjangler nesten som fulle folk, sier Anti med en smule galgenhumor.

Han forstår at noe er alvorlig galt.

– Jeg slår full alarm.

Allerede dagen etter dør de første dyrene. Ingen kan forstå hvorfor dyrene dør. De har tilgang på beite og væske. Mattilsynet mistenker at dyrene er blitt forgiftet og anmelder saken til politiet.

Veterinærinstituttet blir koblet inn, dette er noe de ikke har sett før, dette er et mysterium.

Den tunge hverdagen

For familien blir dette tungt, fysisk men ikke minst psykisk. Nils Mathis og kona, Eva Stina Andersson, jobber nærmest døgnet rundt i april og mai.

– I starten fikk du ikke tid til å tenke på hva som hadde rammet deg, det var bare ut å lete etter syke dyr og fjerne døde dyr fra naturen, sier Nils Mathis.

Kommunen var redd for at dette kunne smitte videre til andre dyr og leverte container hvor alle døde dyr skulle dumpes.

– Om jeg var redd?

Nils Mathis tar en tenkepause.

– Jeg var veldig redd, jeg fryktet at hele flokken skulle stryke med. At hele livet mitt som reineier skulle ende her.

Eva Stina tilkaller hjelp fra familien sin. Søstera og samboeren hennes kommer til for å bistå.

Ville beskytte sønnene

I starten av tragedien ville ikke Nils Mathis at sønnene Ánte-Niila (17) og Johan-Aslak (15) skulle følge med til flokken.

– Jeg og Eva Stina tenkte at det er ikke noe de behøver å se, døde og syke dyr. Men vi snakket om det hjemme, de visste hva som var i ferd med å skje.

– Hva sa guttene?

– Han yngstegutten sa klart og tydelig at han ville være med til reinsdyrene, så han fikk være med etter hvert. Broren hadde ikke lyst å bli med.

Måtte avlive syke dyr

Noen av simlene begynte å abortere, mens andre fikk livmorfremfall. Etter hvert måtte familien ta en tung beslutning.

– Du tenker alltid det beste for dyrene dine, og når man så rein som går med livmoren hengende ute så er det bare en utvei igjen, de må avlives.

Veterinærinstituttet tok prøver fra de døde dyrene. Nils Mathis og Eva Stina hadde ikke lyst å avlive dyrene sjøl.

– Jeg drepte tre dyr og Eva Stina en. Da ga jeg rifla til svigerbroren min og sa gjør det du må gjøre.

Svigerbroren måtte avlive nærmere 30 dyr.

– Da jeg hørte skuddene, så gjorde det veldig vondt i hjertet, sier Nils Mathis stille.

Kjærligheten familien har for dyrene sine er sterk.

Prøvene viste høye kobbernivåer i lever og nyrer hos flere dyr, selv om funnene har variert fra dyr til dyr.

– Hos drøvtyggere kan kobber bindes til andre mineraler og skilles ut, men likevel skade fordøyelsessystemet og gi sykdom. Dette kan være en av forklaringene på variasjoner i dette tilfelle. Andre faktorer kan også ha vært medvirkende og forsterket effekten av kobber, skriver Veterinærinstituttet.

Usikker på konsekvenser

Hverken familien eller fagfolk vet hva kobberforgiftning gjør med resten av flokken.

– Vi har tenkt å slakte en rein som veterinærinstituttet skal ta prøver av, så vi får klarert om man kan spise kjøttet eller ikke, forteller Anti.

Økonomisk blir det også tøft fremover for familien. Selv om kjøttet skulle være spiselig så har ikke familien rein å selge.

– Det er dette som er livet våres, vi har ikke inntekt fra andre steder. Årets inntekt blir det ikke noe av, vi har ikke kalver å selge.

Etterforskningen er i en fase hvor politiet kartlegger bruk og oppbevaring av kobber i området. Politiet ønsker tips i saken.

– Vi ønsker at det skal være trygt og godt for dyr å beite og leve på Herøy. Hjelp oss med å finne kilden til kobberforurensingen slik at ingen flere dyr trenger å lide slik som reinen har gjort, sier Stine Marie Brox Gundersen fra Nordland Politidistriktet.

Familien rammet før

Det er ikke første gang familien har opplevd reintragedie. I 2014 mistet de nærmere 100 reinsdyr som døde av tørst.

Kulde i kombinasjon med vind og minimalt med nedbør over lengre tid gjorde at de naturlige vannkildene frøs og dyrenes tilgang til væske forsvant.

Dette skjedde på Sleneset i Lurøy kommune.

Ser fremover

Familien velger å se lyst på fremtiden selv etter en slik tragedie.

– Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn å jobbe rein, sier Nils Mathis.

Han er klar for den store jobben som nå venter familien.

– Vi husker det tok noen år etter reindøden i 2014 å bygge opp reinflokken, slik blir det denne gangen også. Men det er bare å brette opp ermene, sier Nils Mathis Anti optimistisk.