Hopp til innhold

– Da jeg hørte skuddene, så gjorde det vondt i hjertet

Nils Mathis Anti og familien mistet over 100 dyr på grunn av forgiftning. Fortsatt vet ingen hvordan reinflokken på Herøy fikk i seg kobber og ble forgiftet. Loga sámegillii.

Nils Mathis Anti

Nils Mathis forteller om den tunge tiden familien opplevde da reinflokken ble kobberforgiftet og dyrene begynte å dø.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Mennesket har en slags forsvarsmekanisme i kroppen, man gir ikke opp selv om ting ser veldig mørkt ut.

Det sier Nils Mathis Anti (52), reineier fra Hemnes i Nordland. Han vet så smertelig godt at det utsagnet er sant.

I vinter mistet Nils Mathis og familien over 100 dyr, på grunn av kobberforgiftning.

Les også Politiet oppretter straffesak etter mystisk massedød – nær 100 rein kan være forgiftet

Kadaver av rein på Herøy, Helgeland.

Rein sjanglet og var ustø

I slutten av mars begynte noen av dyrene å oppføre seg rart. Familien hadde begynt å samle flokken, snart skulle de flytte til sommerbeite. En dag oppdager Nils Mathis noe som gjør han bekymret.

– Jeg ser noen av reinsdyrene har vanskeligheter med balansen, de sjangler nesten som fulle folk, sier Anti med en smule galgenhumor.

Nils Mathis Anti

Under samling av rein oppdager Nils Mathis noe som gjør han bekymret. Rein som sliter med balansen.

Foto: Privat

Han forstår at noe er alvorlig galt.

– Jeg slår full alarm.

Allerede dagen etter dør de første dyrene. Ingen kan forstå hvorfor dyrene dør. De har tilgang på beite og væske. Mattilsynet mistenker at dyrene er blitt forgiftet og anmelder saken til politiet.

Veterinærinstituttet blir koblet inn, dette er noe de ikke har sett før, dette er et mysterium.

Veterinærinstituttet undersøker innvollene til et reinsdyr.

Veterinærinstituttet har brukt god del ressurser for å finne ut hvorfor reinflokken ble syk. Dette bildet tatt i forbindelse med feltobduksjon.

Foto: Veterinærinstituttet

Den tunge hverdagen

For familien blir dette tungt, fysisk men ikke minst psykisk. Nils Mathis og kona, Eva Stina Andersson, jobber nærmest døgnet rundt i april og mai.

– I starten fikk du ikke tid til å tenke på hva som hadde rammet deg, det var bare ut å lete etter syke dyr og fjerne døde dyr fra naturen, sier Nils Mathis.

Døde rein.

Daglig fant Nils Mathis og Eva Stina døde dyr.

Foto: Veterinærinstituttet

Kommunen var redd for at dette kunne smitte videre til andre dyr og leverte container hvor alle døde dyr skulle dumpes.

– Om jeg var redd?

Nils Mathis tar en tenkepause.

– Jeg var veldig redd, jeg fryktet at hele flokken skulle stryke med. At hele livet mitt som reineier skulle ende her.

Eva Stina tilkaller hjelp fra familien sin. Søstera og samboeren hennes kommer til for å bistå.

Eva-Stina Andersson.

Eva Stina e takknemlig for hjelpen hun fikk fra nær familien sin, men også fra andre som har hjulpet familien i en vanskelig tid.

Foto: Privat

Ville beskytte sønnene

I starten av tragedien ville ikke Nils Mathis at sønnene Ánte-Niila (17) og Johan-Aslak (15) skulle følge med til flokken.

– Jeg og Eva Stina tenkte at det er ikke noe de behøver å se, døde og syke dyr. Men vi snakket om det hjemme, de visste hva som var i ferd med å skje.

– Hva sa guttene?

– Han yngstegutten sa klart og tydelig at han ville være med til reinsdyrene, så han fikk være med etter hvert. Broren hadde ikke lyst å bli med.

Brødrene Anti, Johan-Aslak (17) til venstre. Ánte-Niila Anti (15).

Ánte-Niila (til venstre), ville ikke være med til flokken når dyrene var syke. Lillebror Johan-Aslak derimot dro med foreldrene til flokken.

Foto: Privat

Måtte avlive syke dyr

Noen av simlene begynte å abortere, mens andre fikk livmorfremfall. Etter hvert måtte familien ta en tung beslutning.

– Du tenker alltid det beste for dyrene dine, og når man så rein som går med livmoren hengende ute så er det bare en utvei igjen, de må avlives.

Veterinærinstituttet tok prøver fra de døde dyrene. Nils Mathis og Eva Stina hadde ikke lyst å avlive dyrene sjøl.

Død rein, mest sannsynligvis dødt av kobberforgiftning.

Familien måtte skyte å avlive syke dyr.

Foto: Veterinærinstituttet

– Jeg drepte tre dyr og Eva Stina en. Da ga jeg rifla til svigerbroren min og sa gjør det du må gjøre.

Svigerbroren måtte avlive nærmere 30 dyr.

– Da jeg hørte skuddene, så gjorde det veldig vondt i hjertet, sier Nils Mathis stille.

Kjærligheten familien har for dyrene sine er sterk.

Prøvene viste høye kobbernivåer i lever og nyrer hos flere dyr, selv om funnene har variert fra dyr til dyr.

– Hos drøvtyggere kan kobber bindes til andre mineraler og skilles ut, men likevel skade fordøyelsessystemet og gi sykdom. Dette kan være en av forklaringene på variasjoner i dette tilfelle. Andre faktorer kan også ha vært medvirkende og forsterket effekten av kobber, skriver Veterinærinstituttet.

Usikker på konsekvenser

Hverken familien eller fagfolk vet hva kobberforgiftning gjør med resten av flokken.

– Vi har tenkt å slakte en rein som veterinærinstituttet skal ta prøver av, så vi får klarert om man kan spise kjøttet eller ikke, forteller Anti.

Disse dyrene er ikke kobberforgiftet.

Nå er flokken frisk og jobben går som normalt, men ingen vet om kobberforgiftningen gir varige men.

Foto: Veterinærinstituttet

Økonomisk blir det også tøft fremover for familien. Selv om kjøttet skulle være spiselig så har ikke familien rein å selge.

– Det er dette som er livet våres, vi har ikke inntekt fra andre steder. Årets inntekt blir det ikke noe av, vi har ikke kalver å selge.

Les også Mener mystisk reindød på Herøy skyldes kobberforgiftning

Etterforskningen er i en fase hvor politiet kartlegger bruk og oppbevaring av kobber i området. Politiet ønsker tips i saken.

Vi ønsker at det skal være trygt og godt for dyr å beite og leve på Herøy. Hjelp oss med å finne kilden til kobberforurensingen slik at ingen flere dyr trenger å lide slik som reinen har gjort, sier Stine Marie Brox Gundersen fra Nordland Politidistriktet.

Stine Marie Brox Gundersen, etterforsker for dyrevelferdskriminalitet i Nordland politidistrikt.

Politiet ønsker å finne ut hvordan kobberet havnet i naturen.

Foto: Politiet

Familien rammet før

Det er ikke første gang familien har opplevd reintragedie. I 2014 mistet de nærmere 100 reinsdyr som døde av tørst.

Kulde i kombinasjon med vind og minimalt med nedbør over lengre tid gjorde at de naturlige vannkildene frøs og dyrenes tilgang til væske forsvant.

Dette skjedde på Sleneset i Lurøy kommune.

Les også Omkring 15 reinsdyr har tørstet ihjel

Reinsdyr tørster i hjel i Lurøy

Ser fremover

Familien velger å se lyst på fremtiden selv etter en slik tragedie.

– Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn å jobbe rein, sier Nils Mathis.

Han er klar for den store jobben som nå venter familien.

– Vi husker det tok noen år etter reindøden i 2014 å bygge opp reinflokken, slik blir det denne gangen også. Men det er bare å brette opp ermene, sier Nils Mathis Anti optimistisk.

Ánte-Niila Anti.

Johan-Aslak mater reinen sin.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.