Den nasjonale markeringen vil bli på kvinnedagen 8.mars 2013 i Kilden Teater- og konserthus i Kristiansand.
Medlemmer av regjeringen og den kongelige familie vil være tilstede og NRK vil sende forestillingen direkte.
Forestillingen vil selvfølgelig kun ha kvinnelige artister. Selv symfoniorkesteret vil for anledningen bestå av kun kvinner, selvfølgelig med kvinnelig dirigent. Ingrid Bjørnov vil være konferansier for denne delen av showet – med Kari Slaatsveens medvirkning.
Kvinnelige samfunnstopper vil fortelle om hva stemmeretten har betydd for kvinners plass i samfunnet.
Det hele iblandet en «artist-parade» av kvinnelige norske artister:
Katzenjammer, Valkyrian Allstars, Noora Noor, Anne Grete Preus, Elin Kåven, Tine Ting Helseth, tenTing, Trio Mediæval, Wenche Myhre, Razika og Eir Inderhaug.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Et av de første landene
11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Dette gjorde Norge til et av de første landene i verden som ga kvinner allmenn stemmerett, etter New Zealand (1893), Australia (1902) og Finland (1906).
Vedtaket i Stortinget ble gjort etter en heftig diskusjon som begynte allerede på 1880-tallet.
«Kvinner som opptrer offentlig er det samme som prostitusjon», sa biskop J.C. Heuch som et innlegg i debatten. Han mente at det var mot Guds skaperordning at kvinner skulle ha stemmerett og dermed delta i det offentlige liv. Da ville familien oppløses, moralen ødelegges, samfunnet komme ut av likevekt og kvinnen ville bli til «et vanskabt Misfoster …, et Neutrum».
Slike angrep ble besvart både av kvinner og menn som organiserte seg og kjempet videre.
Den første seieren kom i 1901 da det ble vedtatt at kvinner skulle få begrenset stemmerett ved kommunevalg. Kravet var at man skulle tjene en viss sum penger, eller være gift med en holden mann.
Dette betydde at rundt 230.000 kvinner kunne stemme, noe som tilsvarte 42 prosent av den kvinnelige befolkningen over 25 år. Litt etter litt ble rettighetene utvidet og i 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget, to år før reformen var fullført.