Hopp til innhold

Buot stuorimus bálkkašupmi livččii guoibmi

Mari Boine, riegádii skábmamánu 8.beaivvi 1956 Gámehisnjárggas, Kárášjogas. Iežas 60 jagi riegádanbeaivvi son ávvudii konsearttain Alandica kultur- ja kongreassaguovddážis Mariehamnas Ålanddas.

Mari Boine synger under konsert på Åland

ÁVVUDII LÁVDDI ALDE: Mari Boine doalai riegádanbeaivve konseartta Mariehamnas Ålanddas seamma beaivvi go devddii 60 jagi.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Vaikko Mari Boine namma lea beaggán, ja ain beaggá miehtá máilmmi, de goit muhtun báikkiin eai dieđe olus su birra.

Dáppe Mariehamn gávpogis Ålánddas eai lean nu gallis geat dihte gii Mari Boine lea.

Go de čilgiimet ahte son dat han lea okta Sámi beakkáneamos artisttain, de gal goit muhtumat fuomášedje gean birra vikkaimet jearrat.

Luohtegielddus riegádahttán ođđa lávlagiid

Mánnán beasai Mari dávjá gullat ja vásihit ahte sámi juogan ja luohti adnojuvvui suddun, ja gahččaluvvui čihkkojuvvot.

Vaikko Mari vásihiige luođi gieldima de lea son ođasmahttán luođi go dasa lea seaguhan osiid máŋggaid eará kultuvrraid árbevieruin nugo mat jazza, rocka ja álbmotmusihka kultuvrrain.

– Vaikko luohti gildojuvvui, de dat goittot lea riegádahttán máŋga ođđa lávlagiid, muitala Marie Boine.

Mátkkošteaddji guossit

Konsertii Mariehamnas ledje boahtán badjel 100 guldaleaddji, sihke amas olbmot ja fuolkkit. Okta guldaleddjiin lei Mari oambealli, Marit Anne Länsmann, guhte ássá lahka Stockholm gávpoga Ruoŧas.

Anna Mattsson ja Marit Anne Länsmann

Mari Boine oambealli, Marit Anne Länsmann áhkkubiinnis, Anna Mattsson (gurutbealde Marit Boine konsearttas Ålanddas

Foto: Heaika Skum / NRK

– Mus lea nieida guhte orru ja bargá Mariehamnas Ålanddas, ja vulgen nieidda guossái go gullen ahte Mari lei Mariehamnas doallamin konseartta, dadjá Marit Anne Länsmann.

Son dadjá suohtasin go iežas fuolkenieidda dáppe beasai vásihit ja gullat lávlumis ja juoigamis.

Bures vuostáiválde Mari

Guossit geat ledje boahtán konsertii bures vuostáiválde Mari.

Mari Boine konsearttas

Mari bures geasuhii guldaleddjit mielde sihke juoigat ja dánsut

Foto: Heaika Skum / NRK

Son geasuhii guldaleaddjit mielde sihke lávlut, juoigat ja dánsut. Buohkat geaiguin ságastallen maŋŋil konseartta, dadje ahte lei earenoamáš vásáhus gullat Mari, ja vaikko sii eai ipmirdan sámegiela, de sii goittot bures nagodedje čuovvut mielde.

Ohcaleamen guoimmi

Mari Boine lea ožžon gávcci geardde dehálaš bálkkašumiid. Earret eará lea son Spellemann-bálkkašumi golbmii ožžon, ja Davviriikkaid Ráđi musihkkabálkkašumi.

Makkár bálkkašumi it leat ožžon man ohcalat?

Dása vástida Mari ahte son váillaha guoimmi, ja ahte dat gal livččii dakkár bálkkašumi man áinnas háliidivččii oažžut.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.