Hopp til innhold

Klimakampen: Nå skal verdens ledere høre på Maret sin kunnskap

Verden har mye å lære av urfolk, mener FN. For første gang har de en egen stemme på det store klimatoppmøtet, der målet er å bremse den globale oppvarmingen.

Maret Ravdna Buljo

HAR ET HÅP OM Å BIDRA: Maret Ravdna tror at urfolkens naturkunnskap og levesett kan være til hjelp i kampen mot klimaendringene.

Foto: Marianne Lovise Strand

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

– Det er en stor seier at vår tradisjonelle kunnskap om naturen endelig blir satt pris på. Jeg er helt sikker på at vi kan bidra med dette globalt.

Det sier en rørt Maret Ravdna Buljo. 41-åringen kommer fra en reindriftsfamilie i Kautokeino.

Hun valgte å droppe høyere utdanning for å bli hjemme og lære av naturen, reinen og de eldre i hennes nærhet.

Ikke noe enkelt valg. Selv om hennes foreldre oppfordret henne til dette.

Tradisjonell samisk kunnskap fås ikke gjennom skolebøker.

Maret Ravdna Buljo slakter en rein

MOTSTANDER AV MATSVINN: Når Maret Ravdna slakter er hun nøye med at hele reinen skal være til nytte. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. Blant annet må matsvinnet reduseres kraftig i fremtiden.

Foto: Skjermdump fra programmet «Smaker fra Sápmi» / SVT
Máret Rávdná Buljo vant matkulturpris

VANT PRESTISJETUNG MATPRIS: Reineier og matformidler Maret Ravdna Buljo vant «Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris» i år. Hun har brukt mye krefter til å formidle og levendegjøre samisk kultur gjennom matlaging, skrev juryen.

Maret Ravdna Buljo lager pølser av reinblod

INNMAT OG BLOD: Her lager Maret Ravdna blodpølser av reintarmer og reinblod. En av hennes favoritt matretter.

Foto: Skjermdump fra «Smaker fra Sápmi» / SVT

– I samfunnet i dag vurderes skoleordningens titler, som master og doktorgrad høyest. Jeg har ofte følt at min kunnskap ikke har noen verdi, sier Buljo.

Men i det siste har noe skjedd. Urfolkenes tradisjonelle kunnskap er i vinden.

Nå skal den bli hørt av verdens ledere i kampen mot klimaendringene.

Urfolkenes rolle styrket i klimaforhandlingene

Personer fra 200 land er nå samlet til klimatoppmøte i Madrid, COP25.

Det store spørsmålet er hvordan verden skal nå målet om å bremse den globale oppvarmingen til 1,5-2 grader, som er vedtatt i Parisavtalen.

MASSIV PRESS: Kravet om handling er stort når forhandlere og politiker starter på den andre uken av FNs klimakonferanse COP25 i Madrid.

Foto: Pierre-philippe Marcou / AFP

Urfolkenes rolle i klimaforhandlingene er styrket. For første gang har verdens urfolk en egen plattform på FN:s klimatoppmøte.

Denne kunnskapen må anerkjennes i Parisavtalen, sa Patricia Espinosa, sjef for FN:s klimaorgan, i sin tale til plattformen.

– Verdien av tradisjonell kunnskap må ikke undervurderes. Urfolk har en viktig rolle i å bygge en verden som er motstandsdyktig i møtet med klimapåvirkninger.

En FN-rapport som ble lagt frem tidligere i år slår alarm. Urfolk sine stemmer må bli hørt i debatten om klodens fremtid.

– Ingen klimaskeptikere blant reindriftsfolk

Mange av verdens aller viktigste områder for naturmangfold er i områder som urfolk forvalter eller lever i.

Det kommer frem i den internasjonale planen om å redde verdens biologiske mangfold.

Samtidig bor mange urfolk i områder som berøres sterkest av klimaendringer.

– Du finner ikke mange klimaskeptikere blant reindriftsfolk, sier Anders Oskal, direktør ved Internasjonalt reindriftssenter.

Anders Oskal

VIL ØKE FORSTÅELSEN: Anders Oskal, direktør ved Internasjonalt reindriftssenter mener at forskningen ikke klarer å gi alle svar om klimaendringene. - Derfor er det bra at man også tar i bruk andre typer kunnskap.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Han var medforfatter i FNs femte klimarapport. Han forteller at urfolk som lever av naturen har den desidert lengste historikken med å observere klima og endringer som skjer.

De har en avansert og systematisk kunnskap.

– Her i Arktis dreier det seg om rein, snøforhold og bruken av arealer. En lite dokumentert kunnskap som brukes hver dag og som fungerer, sier Oskal.

– Bærekraft, en del av meg siden jeg var liten

Maret Ravdna Buljo er en ildsjel for den samiske kulturen. Hun er glad for at hennes kunnskap nå er mer etterspurt.

Tidligere i år vant hun den prestisjetunge «Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris».

Matkulturprisen

GLAD: Prisvinner Maret Ravdna Buljo i midten. Til venstre: Direktør i stiftelsen Matmerk, Nina Sundqvist. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad til høyre.

Foto: Matmerk

Buljo har et håp om at levemåten og verdiene hun har arvet fra sine forfedre vil inspirere i klimakampen.

Hun ønsker blant annet en endring i hvordan vi bruker naturresurser og hva slags mat vi spiser.

– Jeg lærte allerede som barn at man ikke tømmer et vann for fisk og du plukker ikke alle multene i myren. Du tar bare det du trenger, en måte å tenke bærekraftig.

Det er Sametingene i Norge, Sverige og Finland som representerer samene i urfolksplattformen på klimatoppmøtet.

Tuomas Aslak Juuso

NÆRMERE BESLUTNINGENE : Tuomas Aslak Juuso fra det finske Sametinget, representerer samene i urfolksplattformen på klimatoppmøtet COP25.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Dette gir en mulighet til å påvirke beslutningene på høyeste nivå, sier Tuomas Aslak Juuso som er i Madrid som representant for samene i arbeidsgruppen.

– Det er også viktig å få med saker som berører urfolk i forhandlingene på klimatoppmøtet, sier Juuso.

Korte nyheter

  • Olles servodat morrašis

    –Dát čuohcá sidjiide buohkaide, dadjá Deanu gieldda sátnejođiheaddji Helga Pedersen maŋŋá go nuorra almmái duššai biilalihkohisvuođas Deanus duorastat čuovganeapmái. Lihkohisvuođabiillas lei maiddái nuorra nissonolmmoš fárus ja son sáddejuvvui buohccevissui. Su dili eai jáhke hedjonit ja sus ii leat heakkavárra. Sátnejođiheaddji Helga Pedersen dadjá, ahte jurdagat leatge dál lagamuččaid luhtte.

  • Almmái gávdnon duššan

    Badjel 60-jahkásaš almmái lea gávdnon jápmán ikte eahkedis Romssas Sáččás maŋŋá go lea gahččan Grypetippen-váris vulos. Lihkohisvuohta dáhpáhuvai ceakko duottareatnamis gos lei ain muohta. Bolesa dieđuid mielde olmmoš, gii albmáin lei vánddardan oasi mátkkis dat dieđihi ahte lei oaidnán albmá gahččamin vulos.

  • Golmmas evttohassan NBR-jođiheaddjin

    Berit Marie P. Eira (govas), Inge Even Danielsen ja Jan Ivvár Smuk leat evttohassan Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi (NBR) jođiheaddjin, čállá Ávvir. Riikkačoahkkin dollo geassemánu 17.- 18. beivviid Måefies. Olles NBR stivra lea válggas.

    Berit Marie Eira
    Foto: Thor W. Thrane / NRK