Klimakampen: Nå skal verdens ledere høre på Maret sin kunnskap

– Det er en stor seier at vår tradisjonelle kunnskap om naturen endelig blir satt pris på. Jeg er helt sikker på at vi kan bidra med dette globalt.

Det sier en rørt Maret Ravdna Buljo. 41-åringen kommer fra en reindriftsfamilie i Kautokeino.

Hun valgte å droppe høyere utdanning for å bli hjemme og lære av naturen, reinen og de eldre i hennes nærhet.

Ikke noe enkelt valg. Selv om hennes foreldre oppfordret henne til dette.

Tradisjonell samisk kunnskap fås ikke gjennom skolebøker.

– I samfunnet i dag vurderes skoleordningens titler, som master og doktorgrad høyest. Jeg har ofte følt at min kunnskap ikke har noen verdi, sier Buljo.

Men i det siste har noe skjedd. Urfolkenes tradisjonelle kunnskap er i vinden.

Nå skal den bli hørt av verdens ledere i kampen mot klimaendringene.

Urfolkenes rolle styrket i klimaforhandlingene

Personer fra 200 land er nå samlet til klimatoppmøte i Madrid, COP25.

Det store spørsmålet er hvordan verden skal nå målet om å bremse den globale oppvarmingen til 1,5-2 grader, som er vedtatt i Parisavtalen.

Urfolkenes rolle i klimaforhandlingene er styrket. For første gang har verdens urfolk en egen plattform på FN:s klimatoppmøte.

Denne kunnskapen må anerkjennes i Parisavtalen, sa Patricia Espinosa, sjef for FN:s klimaorgan, i sin tale til plattformen.

– Verdien av tradisjonell kunnskap må ikke undervurderes. Urfolk har en viktig rolle i å bygge en verden som er motstandsdyktig i møtet med klimapåvirkninger.

En FN-rapport som ble lagt frem tidligere i år slår alarm. Urfolk sine stemmer må bli hørt i debatten om klodens fremtid.

– Ingen klimaskeptikere blant reindriftsfolk

Mange av verdens aller viktigste områder for naturmangfold er i områder som urfolk forvalter eller lever i.

Det kommer frem i den internasjonale planen om å redde verdens biologiske mangfold.

Samtidig bor mange urfolk i områder som berøres sterkest av klimaendringer.

– Du finner ikke mange klimaskeptikere blant reindriftsfolk, sier Anders Oskal, direktør ved Internasjonalt reindriftssenter.

Han var medforfatter i FNs femte klimarapport. Han forteller at urfolk som lever av naturen har den desidert lengste historikken med å observere klima og endringer som skjer.

De har en avansert og systematisk kunnskap.

– Her i Arktis dreier det seg om rein, snøforhold og bruken av arealer. En lite dokumentert kunnskap som brukes hver dag og som fungerer, sier Oskal.

– Bærekraft, en del av meg siden jeg var liten

Maret Ravdna Buljo er en ildsjel for den samiske kulturen. Hun er glad for at hennes kunnskap nå er mer etterspurt.

Tidligere i år vant hun den prestisjetunge «Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris».

Buljo har et håp om at levemåten og verdiene hun har arvet fra sine forfedre vil inspirere i klimakampen.

Hun ønsker blant annet en endring i hvordan vi bruker naturresurser og hva slags mat vi spiser.

– Jeg lærte allerede som barn at man ikke tømmer et vann for fisk og du plukker ikke alle multene i myren. Du tar bare det du trenger, en måte å tenke bærekraftig.

Det er Sametingene i Norge, Sverige og Finland som representerer samene i urfolksplattformen på klimatoppmøtet.

Dette gir en mulighet til å påvirke beslutningene på høyeste nivå, sier Tuomas Aslak Juuso som er i Madrid som representant for samene i arbeidsgruppen.

– Det er også viktig å få med saker som berører urfolk i forhandlingene på klimatoppmøtet, sier Juuso.

• Les også: Derfor er klimatoppmøtet i Madrid viktig
• Les også: FNs klimapanel slår matalarm