Hopp til innhold

FN-rapport advarer: Lytt til urfolk

Urfolk bor i store områder som trues miljømessig. Nå må urfolk sine stemmer bli hørt, konkluderer FN-rapport om naturens tilstand.

Native Americans, urfolk, indianere, uramerikaner

Urfolksstemmer er ofte marginalisert, nå ber FN-rapport om at stemmene skal bli hørt.

Foto: Andrew James / Unsplash

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

FN-rapporten som ble lagt frem denne uken slår alarm. Urfolk sine stemmer må bli hørt i debatten om klodens fremtid.

Her advarer forskerne om at tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringer.

Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.

IPBES-lansering

Rapporten er laget av 145 eksperter fra 50 forskjellige land med bidrag fra ytterligere 310 eksperter. Her under IPBES-samlingen i Paris.

Foto: IPBES resoirce material

Urfolk bruker områdene

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold.

Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene.

Og rapporten løfter også frem urfolk som en del av kloden. Urfolk bør ha en stemme her, blant annet fordi urfolk lever i store områder som blir berørt av endringer i naturen, går det frem i rapporten.

Kjenner på det daglig

På ei lita øy i Tjuktjerhavet ved Alaskakysten så bor Inuitten Patrick Iyatunguk med familien sin.

Patrick ja Hollys med familien

Patrick med sin familie.

Foto: Anna Sunna / Anna Sunna/Sameradion & SVT Sápmi

Lenge før FN-rapporten har han og sambygdingene kjent endringene på kroppen. Det forteller han i SVT Sapmis dokumentar Öppet hav- fruset land.

– Jeg blir litt lei meg, sier inuitten.

Han bruker havet og isen for å jakte, og nå kan de nesten ikke gjøre det lenger. Isen forsvinner og smelter.

 Patrick Iyatunguk

Inuitten Patrick Iyatunguk er bekymret for framtiden.

Foto: Anna Sunna / Anna Sunna/Sameradion & SVT Sápmi

Patrick er redd for at hans gutt Clay (6) i fremtiden ikke kan utføre de tradisjonelle fangstmåtene som familien har gjort i generasjoner.

– Når ungene mine er i min alder, så tror jeg at de kan kjøre med båt hele året. For da kommer ikke vinteren til å være her lenger, sier Patrick.

Vanligvis er havet ved Alaskakysten islagt i februar, men i år har havet vært åpent.

Konkrete urfolksforslag

Mens Patrick sliter med havisen, kommer rapporten med konkrete forslag til hvordan urfolk sine stemmer bedre kan bli hørt.

Erna og Aili

FN-rapport konkluderer med at urfolk bør få større plass i klimadebatten i storsamfunnet. Her møter sametingspresident Aili Keskitalo statsminister Erna Solberg i 2015.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Urfolk må få innpass på nasjonale nivåer for eksempel ved anerkjennelse, og kunne være medforvaltere av områder, foreslår rapporten.

  • Det foreslås også at urfolk skal få rettferdige fordeler som oppstår ved bruk av områder.

  • Det mangler i dag kunnskaper på regionalt og globalt nivå. Det vil være nyttig å kjenne til urfolks synspunkter, perspektiver, rettighter, kunnskap og forståelse for store regioner og økosystemer, og deres ønskede fremtidige utviklingsveier.

Urfolk ofte i konflikt

Leder i Arktisk og miljøavdeling i Samerådet, Gunn Britt Retter, peker på at storsamfunnet og stater ofte forbruker urfolk sine områder mer enn nødvendig.

– Ofte går konflikten på om urfolk skal være med på å bestemme eller ikke. Nå er det bra at FN-eksperter og forskere sier at urfolk må være med, sier hun.

Gunn-Britt Retter

Samerådet er en NGO med representanter fra arktiske samiske områdene Norge, Sverige, Finland og Russland.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– For eksempel er hogst en slik affære der vi ser at områder hugges ned og beplantes igjen. Det blir ikke det samme, mens urfolk vil ha den naturlige naturen, sier hun.

– Må lære naturen på nytt

Patrick Iyatunguk i Alaska mener at alle må ta ansvar i kampen om å bevare naturen.

– Alle må ta ansvar for klimaendringene, for den treffer oss hardt her i nord, sier inuitten.

Shishmaref i Alaska. På inupiaq heter byen Kigiqtaq.

Før var det vanlig at i Februar så er havet isbelagt. Nå opplever Patrick et åpent hav.

Foto: Anna Sunna / Anna Sunna/Sameradion & SVT Sápmi

– I fremtiden tror jeg at vi må lære oss å bruke naturen på andre måter, sier Iyatunguk til SVT Sápmi.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK