FN-rapporten som ble lagt frem denne uken slår alarm. Urfolk sine stemmer må bli hørt i debatten om klodens fremtid.
Her advarer forskerne om at tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringer.
Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.
Urfolk bruker områdene
Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold.
Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene.
Og rapporten løfter også frem urfolk som en del av kloden. Urfolk bør ha en stemme her, blant annet fordi urfolk lever i store områder som blir berørt av endringer i naturen, går det frem i rapporten.
Kjenner på det daglig
På ei lita øy i Tjuktjerhavet ved Alaskakysten så bor Inuitten Patrick Iyatunguk med familien sin.
Lenge før FN-rapporten har han og sambygdingene kjent endringene på kroppen. Det forteller han i SVT Sapmis dokumentar Öppet hav- fruset land.
– Jeg blir litt lei meg, sier inuitten.
Han bruker havet og isen for å jakte, og nå kan de nesten ikke gjøre det lenger. Isen forsvinner og smelter.
Patrick er redd for at hans gutt Clay (6) i fremtiden ikke kan utføre de tradisjonelle fangstmåtene som familien har gjort i generasjoner.
– Når ungene mine er i min alder, så tror jeg at de kan kjøre med båt hele året. For da kommer ikke vinteren til å være her lenger, sier Patrick.
Vanligvis er havet ved Alaskakysten islagt i februar, men i år har havet vært åpent.
Konkrete urfolksforslag
Mens Patrick sliter med havisen, kommer rapporten med konkrete forslag til hvordan urfolk sine stemmer bedre kan bli hørt.
Urfolk må få innpass på nasjonale nivåer for eksempel ved anerkjennelse, og kunne være medforvaltere av områder, foreslår rapporten.
Det foreslås også at urfolk skal få rettferdige fordeler som oppstår ved bruk av områder.
- Det mangler i dag kunnskaper på regionalt og globalt nivå. Det vil være nyttig å kjenne til urfolks synspunkter, perspektiver, rettighter, kunnskap og forståelse for store regioner og økosystemer, og deres ønskede fremtidige utviklingsveier.
Urfolk ofte i konflikt
Leder i Arktisk og miljøavdeling i Samerådet, Gunn Britt Retter, peker på at storsamfunnet og stater ofte forbruker urfolk sine områder mer enn nødvendig.
– Ofte går konflikten på om urfolk skal være med på å bestemme eller ikke. Nå er det bra at FN-eksperter og forskere sier at urfolk må være med, sier hun.
– For eksempel er hogst en slik affære der vi ser at områder hugges ned og beplantes igjen. Det blir ikke det samme, mens urfolk vil ha den naturlige naturen, sier hun.
– Må lære naturen på nytt
Patrick Iyatunguk i Alaska mener at alle må ta ansvar i kampen om å bevare naturen.
– Alle må ta ansvar for klimaendringene, for den treffer oss hardt her i nord, sier inuitten.
– I fremtiden tror jeg at vi må lære oss å bruke naturen på andre måter, sier Iyatunguk til SVT Sápmi.