Hopp til innhold

FN-rapport advarer: Lytt til urfolk

Urfolk bor i store områder som trues miljømessig. Nå må urfolk sine stemmer bli hørt, konkluderer FN-rapport om naturens tilstand.

Native Americans, urfolk, indianere, uramerikaner

Urfolksstemmer er ofte marginalisert, nå ber FN-rapport om at stemmene skal bli hørt.

Foto: Andrew James / Unsplash

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

FN-rapporten som ble lagt frem denne uken slår alarm. Urfolk sine stemmer må bli hørt i debatten om klodens fremtid.

Her advarer forskerne om at tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringer.

Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.

IPBES-lansering

Rapporten er laget av 145 eksperter fra 50 forskjellige land med bidrag fra ytterligere 310 eksperter. Her under IPBES-samlingen i Paris.

Foto: IPBES resoirce material

Urfolk bruker områdene

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold.

Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene.

Og rapporten løfter også frem urfolk som en del av kloden. Urfolk bør ha en stemme her, blant annet fordi urfolk lever i store områder som blir berørt av endringer i naturen, går det frem i rapporten.

Kjenner på det daglig

På ei lita øy i Tjuktjerhavet ved Alaskakysten så bor Inuitten Patrick Iyatunguk med familien sin.

Patrick ja Hollys med familien

Patrick med sin familie.

Foto: Anna Sunna / Anna Sunna/Sameradion & SVT Sápmi

Lenge før FN-rapporten har han og sambygdingene kjent endringene på kroppen. Det forteller han i SVT Sapmis dokumentar Öppet hav- fruset land.

– Jeg blir litt lei meg, sier inuitten.

Han bruker havet og isen for å jakte, og nå kan de nesten ikke gjøre det lenger. Isen forsvinner og smelter.

 Patrick Iyatunguk

Inuitten Patrick Iyatunguk er bekymret for framtiden.

Foto: Anna Sunna / Anna Sunna/Sameradion & SVT Sápmi

Patrick er redd for at hans gutt Clay (6) i fremtiden ikke kan utføre de tradisjonelle fangstmåtene som familien har gjort i generasjoner.

– Når ungene mine er i min alder, så tror jeg at de kan kjøre med båt hele året. For da kommer ikke vinteren til å være her lenger, sier Patrick.

Vanligvis er havet ved Alaskakysten islagt i februar, men i år har havet vært åpent.

Konkrete urfolksforslag

Mens Patrick sliter med havisen, kommer rapporten med konkrete forslag til hvordan urfolk sine stemmer bedre kan bli hørt.

Erna og Aili

FN-rapport konkluderer med at urfolk bør få større plass i klimadebatten i storsamfunnet. Her møter sametingspresident Aili Keskitalo statsminister Erna Solberg i 2015.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Urfolk må få innpass på nasjonale nivåer for eksempel ved anerkjennelse, og kunne være medforvaltere av områder, foreslår rapporten.

  • Det foreslås også at urfolk skal få rettferdige fordeler som oppstår ved bruk av områder.

  • Det mangler i dag kunnskaper på regionalt og globalt nivå. Det vil være nyttig å kjenne til urfolks synspunkter, perspektiver, rettighter, kunnskap og forståelse for store regioner og økosystemer, og deres ønskede fremtidige utviklingsveier.

Urfolk ofte i konflikt

Leder i Arktisk og miljøavdeling i Samerådet, Gunn Britt Retter, peker på at storsamfunnet og stater ofte forbruker urfolk sine områder mer enn nødvendig.

– Ofte går konflikten på om urfolk skal være med på å bestemme eller ikke. Nå er det bra at FN-eksperter og forskere sier at urfolk må være med, sier hun.

Gunn-Britt Retter

Samerådet er en NGO med representanter fra arktiske samiske områdene Norge, Sverige, Finland og Russland.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– For eksempel er hogst en slik affære der vi ser at områder hugges ned og beplantes igjen. Det blir ikke det samme, mens urfolk vil ha den naturlige naturen, sier hun.

– Må lære naturen på nytt

Patrick Iyatunguk i Alaska mener at alle må ta ansvar i kampen om å bevare naturen.

– Alle må ta ansvar for klimaendringene, for den treffer oss hardt her i nord, sier inuitten.

Shishmaref i Alaska. På inupiaq heter byen Kigiqtaq.

Før var det vanlig at i Februar så er havet isbelagt. Nå opplever Patrick et åpent hav.

Foto: Anna Sunna / Anna Sunna/Sameradion & SVT Sápmi

– I fremtiden tror jeg at vi må lære oss å bruke naturen på andre måter, sier Iyatunguk til SVT Sápmi.

Korte nyheter

  • – Netthets truer den samiske ytringsfriheten

    – Det er en trussel mot den samiske ytringsfriheten at noen velger å avstå fra den offentlige debatten.

    Det sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR). Jåma sier de ser økende hatytringer og netthets mot samer, og tror mange kvier seg for å delta i debatten som følge av det.

    – Nå er jeg politisk aktiv, så jeg kan på en måte forvente en sånn reaksjon, men jeg tror mange, særlig yngre, ikke deltar i samfunnsdebatten nettopp på grunn av reaksjonene man får, sier hun.

    Loga sámegillii.

    Maja Kristine Jåma
    Foto: Elli-Jonna Irmelin Jannok-Joma / Privat
  • Piera Balto pensjonerer seg

    Piera Balto går nå av med pensjon, etter 33 år i NRK Sápmi. Han har jobbet med mange saker, som også har utviklet det samiske samfunnet.

    Han var blant annet prosjektleder da NRK Sápmi startet med samiske TV-nyheter, Ođđasat, i 2001.

    – Med denne jobben får man være nært det som skjer i samfunnet. I det lange løp har det vært spennende å møte folk, snakke med de og høre hvordan det går, sier Balto.

    Direktør i NRK Sápmi, Johan Ailo Kalstad, sier Balto er viktig for NRK Sápmi.

    – Han har vært med på å bygge denne institusjonen, og har gjort store jobber. Han har vært en grunnmur for samisk språk her. Det som kanskje er aller viktigst, han har hatt stor betydning for arbeidsmiljøet.

    Loga sámegillii.

    Etter 33 år i NRK går Piera Balto av med pensjon, og får endelig tid til andre ting. Som for eksempel joik.
  • Piera Balto manná ealáhahkii

    Piera Balto manná dál ealáhahkii, 33 maŋŋá go álggii bargui NRK Sápmái. Son lea ollu áššiiguin bargan, mat leat ovddidan sámi servvodaga.

    Earret eará lei son prošeaktajođiheaddjin go NRK Sápmi álggahii sámi TV-ođđasiid 2001:s.

    – Dáinna bargguin beasat leat láhka dan mii servvodagas dáhpáhuvvá. Ja dat lea diehttalasge guhkit vuollai mu mielas leamaš miellagiddevaš deaivvadit olbmuiguin, ságastit ja gullat mo manná, dadjá Balto.

    NRK Sámi direktevra, Johan Ailo Kalstad, lohká Balto mávssolažžan NRK Sápmái.

    – Son lea leamaš mielde hukseme dán ásahusa, ja lea stuorra bargguid dáhkan. Son lea leamaš geađgejuolgin sámegiela hárrái dáppe, ja dat mii soaitá leat dat buot deháleamos, sus lea hui stuorra mearkkašupmi leamaš bargobirrasa hárrái.

    Les på norsk.

    Etter 33 år i NRK går Piera Balto av med pensjon, og får endelig tid til andre ting. Som for eksempel joik.