– Året 2013 var veldig spesielt her nordpå, med usedvanlig mye makrell både lands kysten, og ute i selve Barentshavet, forteller forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård til NRK.
Forskerne er usikre på hvilken virkning de store makrellmengdene har på laksestammene i nord.
– Makrellen er en opportunist
– Makrellen lever et liv som opportunist, han spiser veldig mye av det samme som laksen gjør sitt første år ute i havet. Dermed kan det oppstå en situasjon der makrellen har vært en konkurrent med laksen i matfatet, sier Falkegård.
Tidligere har ikke mengder med makrell vært noe forskerne har måttet ta hensyn til i Nord-Norge, fordi den vanligvis er i Atlanterhavet og Nordsjøen.
Lakseforsker ved NINA, Morten Falkegård, forteller at makrell og smålaks har samme beitegrunnlag.
Foto: Framsenteret
– Derfor vet vi ikke hvilken effekt det kommer til å ha på laksen. Det kan hende vi blir positivt overrasket, og får bra med smålaks inn i år, men det kan godt være at det slår negativt ut og at det blir mindre smålaks enn det vi håper.
Falkegård tror ikke makrellen vil ha påvirket mengden med større laks, men siden det er et nytt fenomen, så er forskerne usikre.
Historisk makrellmengder
Det var sommeren 2013 det kom enorme mengder med makrell inn i fjordene i nord, så langt som til Varangerfjorden i Øst-Finnmark. På denne tiden svømmer også smolten ut i fjordene, og dermed har begge artene vært på matsøk på samme tid.
Grunnen til at makrellen kom nordover er varmere hav, mener forskere ved Havforskningsinstituttet. Også de bekreftet overfor NRK i fjor at makrellen er en opportunist som spiser det meste den kommer over.
Håper på godt fiskeår
Falkegård har ikke tro på at fangstene i Tanavassdraget blir noe særlig høyere i år enn i fjor. I 2012 hadde fangstene en liten topp i forhold til sesongene som har vært de siste årene.
Direktør i Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF), Hans-Erik Varsi, håper likevel på at man kan få fangster som er opp mot de i 2012.
– Vi håper selvfølgelig at sesongen blir som for to år siden, da det var en større andel stor fisk, så vi får et godt år, sier Varsi til NRK.
Hittil i år har ikke fangstene vært spesielt lovende, ifølge Varsi, og derfor er det foreløpig selvfølgelig vanskelig å spå en god sesong i Tana.
- Les også:
Tatt lite så langt
Fiskeforvalteren etterlyser bedre innmelding av fangst, fordi han mener at fiskerne fortsatt ikke er flinke nok til å innrapportere fangstene etter hvert i løpet av fiskesesongen.
– Så langt er det bare innrapportert ett tonn, men vi kan regne med at det er tatt tre til fire ganger så mye.
Hans-Erik Varsi, direktør i Tanavassdragets Fiskeforvaltning, håper på et godt lakseår, men etterlyser bedre innrapportering av fangstene etter hvert i sesongen. (Bildet er fra en tidligere anledning.)
Foto: Tor-Emil Schanche / NRKOgså TF direktøren tror at makrellen kan ha påvirket hvor mye smålaks som kommer inn i elvene.
– Ja det er klart at når det blir mer at en art fisk i våre fjorder, så vil det påvirke de andre artene.
Også Falkegård bekrefter at det er tatt lite laks i vassdragene som så langt har åpnet for laksefiske.
– Men det er mye igjen av sesongen, så det kan fortsatt bli en bra sesong for mange fiskere, sier NINA-forskeren avslutningsvis, og legger til at forholdene ellers i havet har vært gode i vinter.
25. beste lakseelv
Tanavassdraget er av bladet Jakt og Fiske rangert som 25. beste lakseelv i Norge, men potensialet til Tana med sideelver er enorm, derimot har hardt fisketrykk minket laksebestanden kraftig.
På toppen av lista til Jakt og Fiske er Finnmarkselvene Altaelva og Lakselva.
