Hopp til innhold

Lover 79 milliarder over seks år til urfolk

Statsministeren i Canada, Justin Trudeau, vil bruke mer til urfolks helse, utdanning og infrastruktur.

Justin Trudeau

Statsminister Justin Trudeau snakket i valgkampen varmt om hvor mye han ville gjøre for landets urfolk hvis han vant valget. Nå vil han vise det ved gjernin.

Foto: APTN

Den føderale regjeringen i Canada øker bevilgningene til høyere utdanning, samfunnets infrastruktur og helse for urfolk i et klart forsøk på å kvele kritikken over sin håndtering av alvorlige problemer som fortsetter å plage First Nations og Inuittsamfunn i landet.

Årets budsjett legger til en ytterligere $ 3.4 milliarder (22,8 milliarder norske kronger) over fem år for områder med «kritiske behov», i tillegg til $ 8,4 milliardene (56,3 milliarder kronene) som ble lovet i 2016.

– Vi har gjort betydelige investeringer, som vi tror vil gjøre en forskjell, sier finansminister Bill Morneau til CBC.

Sannhet og forsoning

Budsjettet ble fremmet onsdag av finansministeren og bevilgningene vil bringe den føderale regjeringens samlede investeringer i First Nations, inuitter og Metis lokalsamfunn til $ 11.8 milliarder (79 milliarder norske kroner) over seks år - en enestående investering for en av Canadas yngste, og raskt voksende befolkninger.

Den nye midlene er en del av regjeringens innsats for å møte 94 punkter til handling fra Sannhets- og forsoningskommisjonen - et panel som undersøkte hvordan Canada mishandlet sin First Nations ved å fjerne dem fra lokalsamfunn og tvinge dem inn i internatskoler, der mange var utsatt for forferdelige overgrep, skriver National Observer.

Dette førte også til at mange mistet sin kulturelle identitet.

Internatskolesystemet ble opprettet på 1800-tallet og varte til 1990-tallet før den ble avskaffet.

– Lovte mye, men leverer ikke

Trudeau og hans liberale parti er blitt kritisert for at mens du er i opposisjon, lovet de å gjennomføre alle 94 anbefalingene fra kommisjonen, men nå i regjering har de begynt å trekke seg fra noen av disse løftene.

Et av løftene er å være mer åpen om hvordan regjeringens politikk og beslutninger kan påvirke urfolks rettigheter og avtaler.

Regjeringen svarer at det er en sterk kontrast til frabevilgningene fra den forrige regjeringen og til det den nye regjeringen leverer. Den forrige regjeringen begrenset sine utgifter til to prosent av budsjettet.

– Vi vet at sterke partnerskap mellom den føderale regjeringen og urfolkssamfunn er avgjørende for vår suksess, uttalte Morneau i House of Commons etter å ha lagt frem budsjettet sitt på onsdag.

– Sammen skal vi bygge et sterkere, mer spenstig samfunn og fornye vår nasjon til nasjon forhold til First Nations, inuitter og Métis, lovte han.

Regjeringens budsjettforslag er ennå ikke godkjent av parlamentet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK