Hopp til innhold

Levde uvitende i 30 år om sin samiske identitet

Kurt-Egil har siden han ble født følt seg identitetsløs. Slik har det vært helt til ganske nylig.

Kurt-Egil Bjørkmo

INTETANENDE: Kurt-Egil Bjørkmo, som bor i Bleikvassli i Hemnes kommune i Nordland, måtte vente i 30 år før han fikk vite om sin samiske bakgrunn

Foto: Privat

– En ting er sikkert, jeg har alltid hatt tiltrekning mot det samiske, og spesielt mot naturen, men jeg har hatt vanskeligheter med å forklarer hvorfor jeg følte slik, sier Kurt-Egil Bjørkmo fra Hemnes i Nordland.

Han har brukt flere tiår av livet på leting etter sin identitet.

Dette er en historie om hvordan oppveksten ga Kurt-Egil flere spørsmål enn svar.

Ingen visste

Kurt-Egil vokste opp i Bleikvassli, der han ble satt bort til fosterforeldre da han var ett år gammel. Hans mor døde etter en tvillingfødsel.

Hvorvidt moren hadde samiske røtter, fikk derfor Kurt-Egil ikke vite. Hans far snakket heller aldri om sin tilknytning til det samiske.

Bleikvassli

HJEMBYGDA: Bleikvasslia er en bygd som ligger to mil sør for kommunesenteret Korgen i Hemnes kommune i Nordland

Foto: Privat

Han lurte også på hvorfor fosterforeldrene ikke hadde samme etternavn som han. Ofte følte han seg også annerledes enn andre, uten å forstå hvorfor.

Holdt det samiske skjult

Kurt-Egils bestemor på farssiden var fra Magerøya i Finnmark. Hun var same og gift med en som hadde aner fra Arjeplog i Sverige. Ifølge slektsforskere kan slekta hennes spores så langt tilbake som til 1600-tallet.

Mange av dem var tilknyttet reindrifta, men etter hvert ble de fastboende sjøsamer. Denne delen av slektshistorien var det bestemora valgte å ikke fortelle til noen.

Det at det samiske har vært holdt skjult for meg er en konsekvens av fornorskningspolitikken som staten har ført overfor samene.

Kurt-Egil Bjørkmo

Etter at Kurt-Egil fikk vite at bestemor var fra Finnmark, økte hans nysgjerrighet ytterligere. De siste 4 årene har han jobbet intenst med denne saken. På nettet har han vært støtt og stadig, på leting mer informasjon om slekten.

Fra folketellingene og i Digitalarkivet ser han at oldeforeldrene hans er registrert som lapper, som er en benevnelse som tidligere ble brukt om samer.

Bitene som manglet i puslespillet begynte så smått å falle på plass.

Da vi begynte i lag så fikk jeg være med til reingjerdet, jeg følte det var noe ekstra som ble vekket i meg. Dette følte jeg meg veldig vel med.

Kurt-Egil Bjørkmo

Det samiske er utrolig viktig

Han er glad for at han omsider får mulighet til å fortelle andre om sin samiske bakgrunn. Dette er tross alt noe han har hatt med seg i underbevisstheten, og som han stadig sterkere føler er viktig for ham.

Dette å tilhøre det samiske. Nå har han håndfaste bevis.

– Det er viktig å få vite om sin identitet, uten det blir man identitetsløs, som ikke er en god situasjon en kan leve med, sier Bjørkmo.

Han er også glad for at han gjennom sin livsledsager er kommet nærmere det samiske.

– Jeg er heldig som får leve i lag med en samisk kvinne, som også har en onkel som driver med rein.

Kofte og stemmerett

Kurt-Egil har også lyst til få seg kofte, men han lurer litt på hvilken kofte han burde ha.

– I og med at bestemor er fra Skipsfjord på Magerøya i Finnmark, kan jeg kanskje bruke den sjøsamiske kofta derfra. Og bestemor var som kjent gift med en fra Arjeplog i Sverige, så da kan vel den kofta også være aktuell, hvis den finnes, sier Bjørkmo.

For meg er det viktig å vise andre om min samiske tilhørighet og kofta kommer ikke til å bli gjemt bort, den kommer jeg til å bruke.

Kurt-Egil Bjørkmo

Han har også meldt seg inn i samemanntallet. Fra Sametinget fikk han nylig et brev, der de bekrefter at han nå er behørig registrert i samemanntallet.

– Det er viktig å ha tilhørighet til noe, og til høsten vil jeg også få stemme i sametingsvalget, sier Bjørkmo.

– Kanskje jeg kan få en joik

Mange år i uvisshet er endelig over for nordlendingen, men det er muligens fortsatt en liten ting som ville vært prikken over i`en, før en kan kalle seg same.

– Kanskje jeg med tid og stunder også kunne få en joik av noen, sier den ferske sametingsvelgeren litt spøkefullt.

Korte nyheter

  • Lanserer samisk byvandring i Trondheim 

    Denne uken lanserte NTNU en nettside som tar med besøkerne på samisk byvandring i Trondheim. Byvandringen består av 13 stopp i Trondheim sentrum der man kan lese om den samiske historien i byen.

    I byvandringen tar for seg temaer som samiske navn på Nidelva, Snøfrid Svåsedatter, det første samiske landsmøtet i 1917 og samer som kom flyttende til og bodde i Trondheim.

    Nettsiden er rettet mot elever på ungdomsskole og videregående skole, med mål og å gjøre den samiske historien mer tilgjengelig for skoleelevene i kommunen.

    Vandringen starter ved Elgeseter bru og slutter ved Ilaparken.

    Trondheim by med Nidarosdomen.
    Foto: Roger Myren / NRK
  • Slik følger du fotballkampene fra storturneringen i Bodø

    Loga sámegillii.

    NRK Sápmi sender alle kampene til det samiske kvinnelandslaget, fra Conifa Women World Football Cup 2024 i Bodø.

    04.06:
    FA Sápmi- Tibet klokken 11.00 (https://www.nrk.no/sapmi/)

    05.06:
    Fa Sápmi- Székely Land klokken 14.00 (https://www.nrk.no/sapmi/)

    07.06:
    Fa Sápmi- Tamil Eelam klokken 11.00 (https://www.nrk.no/sapmi/)

    Tibetan NSA:
    Tibet er en region nordøst i Himalaya. Der bor det tibetanere som i dag er spredt over hele India, de fleste bor nær byen Dharamsala.

    Tibet er regionen som er høyest i verden, og Mount Everest er høyeste fjell i verden.

    Tibetan NSA ble opprettet i 2002, og var da underlagt India.

    Székely Land:
    Er et historisk og etnografisk område i Romania, som hovedsakelig er bebodd av székeliere, tilhørende en ungarsk undergruppe med opprinnelse i Øst-Transylvia.

    Szekelyföld LE ble etablert i 2014.

    Tamil Eelam FA:
    Tamil Eelamene er fra Sri Lanka, og Trincomalee er hovedstaden i regionen. Sri Lanka ble tidligere kalt Ceylon-øya.

    Det finnes 3 millioner tamiler, og Tamil Eelam FA deltok for første gang i Conifa-VM i 2014 for menn, og de ble nummer 11.

    FA Sápmi:
    Sápmi er et geografisk område som strekker seg over Norge, Finland, Sverige og Russland.

    FA Sápmi startet opp i 2014, og samme år arrangerte Sápmi verdensmesterskapet for menn i Östersund, Sverige.

    Samiske kvinner, FA Sápmi, CONIFA

    Conifa 2024
  • Ná čuovut sámi nissonriikajoavkku čiekčamiid

    Les på norsk.

    NRK Sápmi sádde buot sámi nissonriikajoavkku čiekčamiid, Conifa Women World Football Cup 2024 čiekčamiin, lágideapme mii álgá Bådådjos boahtte vahkkus.

    04.06:
    Fa Sápmi- Tibeahta diibmu 11.00 (https://www.nrk.no/sapmi/)

    05.06:
    Fa Sápmi- Székely Land diibmu 14.00 (https://www.nrk.no/sapmi/)

    07.06:
    Fa Sápmi- Tamil Eelam diibmu 11.00 (https://www.nrk.no/sapmi/)

    08.06:
    Bronsafinála diibmu 11.00

    Finála diibmu 14.00

    Tibetan NSA:
    Tibet lea regiovdna Nuortadavvin Himalayas. Doppe ásset Tibetansat, geat otne orrot miehtá India, eatnašat ásset láhkka Dharamsala gávpoga.

    Tibet lea alimus regiovnna máilmmis, go doppe lea Mount Everest, mii lea alimus várri máilmmis.

    Tibetan NSA álggahuvvui jagi 2002, ja dalle gulai India vuollai.

    Székely Land:
    Lea historjjálaš ja etnográfalaš guovlu Románias, gos ásset eanaš Székelyalaččat, mat gullet Ungáralaš vuollejovkui geat leat eret Nuorta-Transylvanias.

    Szekelyföld LE álggahuvvui jagi 2014.

    Tamil Eelam FA:
    Eelam Tamilaid ruovttuguovlu lea Sri Lanka, ja Trincomalee lea váldogávpot dán guovllus. Sri Lanka gohčodedje ovdal Ceylon suolun.

    Gávdnojit 3 miljovnna Tamila, ja sii oassálastte vuosttaš geardde jagi 2014 Conifa MM gilvvuin, dievdduid joavkkuin, ja šadde 11 dalle.

    Conifa, FA Sápmi, Sámi nissonat

    Conifa 2024