Hopp til innhold

Leder i Bivdi: – Fiskarlaget driver med gammelmodig hersketeknikk

Leder i Bivdi, Torulf Olsen, reagerer med vantro på kritikken fra Norges Fiskarlag på det arbeidet som Fjordfiskenemnda gjør.

Torulf Olsen

Lederen i Bivdi, Torulf Olsen, mener at Norges Fiskarlag driver med en politikk som hører fortida til når de kritiserer Fjordfiskenemndas arbeid.

Foto: Bente Bjercke

– Norges Fiskarlag driver rett og slett hersing med folk som bor i fjordene og som er avhengig av den fisken som er der, mener leder Torulf Olsen i Bivdi, sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon.

Det er lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, som mener at forslaget fra Fjordfiskenemnda om å flytte fiskerigrensen i Varangerfjorden lenger ut, er useriøst og mer til skade enn nytte. .

Torulf Olsen reagerer kraftig på utspillet fra fiskarlagslederen.

– Det er fiskarlagslederen som opptrer useriøst og ikke Fjordfiskenemnda. Dette er en hersketeknikk som hører fortida til, mener Olsen.

Ifølge ham er kritikken fra fiskarlagslederen i realiteten også en kritikk av sine egne.

– Fiskarlagslederen har tydeligvis glemt at Fjordfiskenemnda er sammensatt også av medlemmer fra Norges Fiskarlag. Det er derfor også en hersing med fiskerlagets egne medlemmer når lederen kritiserer nemndas arbeid, sier Olsen.

Roser Fjordfiskenemndas arbeid

Selv gir han full støtte til det arbeidet som Fjordfiskenemnda gjør.

– Istedenfor kritikk, burde nemnda heller ha fått ros. Deres arbeid i forbindelse med fjordlinjer er forankret i en bred demokratisk prosess, mener Olsen.

Han synes det er prisverdig av nemnda å avholde møter hvor det er mulig for fiskere og andre berørte parter å komme med meninger om fjordlinjene.

Lederen i Norges Fiskarlag mener at det er altfor stort område som store båter blir utelukket fra?

Saka dreier seg ikke om størrelse, men heller om hvorvidt Varangerfjorden trenger et særskilt vern av kystfiske, svarer Olsen.

– Hylekor fra fremmedfartøy

Ifølge ham er det bare mindre båter som tradisjonelt har fisket i Varangerfjorden.

– Store fartøy som til tider har fått dispensasjon, er båter som overhodet ikke har tilhørighet til Finnmark. Så hylekoret kommer fra helt andre deler av landet.

Olsen ber Norges Fiskarlaget om dempe sin kritikk slik at Fjordfiskenemnda får ro til å gjøre jobben som de har fått mandat til av regjeringa.

Firer ikke på kritikken

Kjell Ingebrigtsen på fiskekai

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, fastholder sin kritikk av Fjordfiskenemndas arbeid.

Foto: Norges Fiskarlag/Jan-Erik Indrestand

Fiskarlagsleder, Kjell Ingebrigtsen, har derimot ikke planer om å fire på sin kritikk av Fjordfiskenemndas arbeid.

– Reaksjoner fra våre medlemmer viser at jeg har full ryggdekning for min kritikk. Min hensikt er å ta vare på hele næringen og ikke bare utvalgte grupper, svarer Ingebrigtsen.

Han mener at Fjordfiskenemnda kun tar hensyn til småbåtfiskernes interesser og ikke en samlet fiskerinæring.

– Alle er like viktige. Derfor kan vi ikke tillate at det er et generelt forbud for båter over 15 meter å fiske i fjordene. Når Fjordfiskenemnda foreslår å flytte fjordlinjene lenger ut, så er dette et forsøk på å frarøve ressursgrunnlaget for en viktig del av fiskeriflåten, sier han.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK