Hopp til innhold

Historisk dokument kom hjem

Etter 270 år har samenes viktigste dokument, Lappekodisillen, i dag kommet hjem til Sápmi.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

LAPPEKODISILLEN KOM HJEM: Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

I en høytidelig seremoni med Hans Majestet Kong Harald til stede, overrakte statssekretær Gry Haugsbakken det historisk viktige dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo.

Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

Fram til nå har Lappekodisillen blitt oppbevart I et oransje metallskap, fire etasjer under bakken, i Arkivverkets magasiner i Oslo. Nå får Samisk arkiv i Kautokeino ansvaret for dokumentet.

– Det er her den hører hjemme, sier Haugsbakken.

Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kongen

FIKK HILSE PÅ KONGEN Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kong Harald da han kom til Kautokeino i dag.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Stolt direktør

Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv er stolt over å endelig få Lappekodisillen til Kautokeino.

– Det har vært en langvarig prosess. I flere år har vi hatt en dialog med Arkivverket. Nå er den her, sier Steinfjell og smiler bredt.

Inga Marja Steinfjell i Samisk arkiv ser på den orginale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

ET ANDEKTIG ØYEBLIKK: Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv ser på den originale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Vi har gode depoter i Samisk arkiv. De holder en høy standard når det gjelder både temperatur, luftfuktighet, skadedyr og andre forhold, bedyrer Steinfjell.

Direktøren mener det er én spesiell grunn til at Lappekodisillen må oppbevares i et samisk område.

– Det er dette dokumentet som fortsatt gjelder over riksgrensene. Det er den som gir oss samer rettigheter til å ferdes over grensene. For eksempel under koronapandemien. Da var det restriksjoner. Kodisillen gjorde at ingen kunne hindre samer å ferdes over grensene, sier Steinfjell.

Hun er imponert over det juridiske håndverket som er gjort med Lappekodisillen.

– Mange dokumenter på denne tiden ville ikke ha holdt juridisk i dag. Det gjør imidlertid denne, fastslår Steinfjell.

Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino. Det er Kong Harald som overrekker papiret.
Lappekodisillen har bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen, og er en juridisk aksept av samiske rettigheter. Lappekodisillen er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes rettigheter.  

SE HELE SEREMONIEN: Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino.

Et viktig dokument

Lappekodisillen ble til som et tillegg til grensetraktaten, som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Det har stor prinsipiell betydning at Lappekodisillen endelig kommer «hjem». Dokumentet ble laget for samene, forklarer historiker Steinar Pedersen.

Historiker og dr. philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

LAGET FOR SAMENE: Historiker og dr.philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen.

Lappekodisillen lå til grunn da Saarivuoma sameby i sommer vant i Høyesterett.

De svenske samene fikk medhold i at de har rett til å drive med reindrift i omdiskuterte områder på norsk side.

– Høyesterett slår fast at Lappekodisillen fortsatt er det gjeldende folkerettslige dokumentet for grenseoverskridende reindrift, forklarer Pedersen.

Lappekodisillen av 1751

KLENODIUM: Slik ser Lappekodisillen ut. Den betyr mye for mange samer.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Korte nyheter

  • Politibil i trafikkulykke

    Politiet melder om at det har vært en trafikkulykke mellom en politibil i utrykning og en personbil på Bossekopveien i Alta. Alle nødetater er fremme på stedet og ambulanse tilser de involverte.

    – Spesialenheten er rutinemessig varslet, sier operasjonsleder Gunnar Ødegård.

    Ifølge NRK sin reporter på stedet skal det dreie seg om en frontkollisjon.

  • Stáhta geaidnodoaimmahat: - Vánddar várrogasat

    Les på norsk

    Heajos dálkkit sáhttet dagahit hástaleaddji johtindilálašvuođaid, dán vahkku lea stuora johtolat geainnuin go olbmuin lea dálveluopmu.

    Eanemus johtolat šaddá duorastaga ja bearjadaga.
    Dan dieđiha Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas maid NTB lea almmuhan.

    Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus lea fiertu leamašan dássážii, muhto dálki sáhttá rievdat oalle jođánit. Duorastaga ja bearjadaga sáhttet geainnut leat gitta heajos dálkki geažil. Pláne mátkki ovdal go vuodjat, lea geaidnodoaimmahaga ávžžuhus.

    Davvi-Norggas lea dán rádjai 2024:s leamašan olu muohta ja molsašuddi temperatuvra mat leat dagahan hástalusaid vánddardeddjiide.

    Uvær
    Foto: Jan Egil Høiseth
  • Flere fødsler i fjor

    I løpet av fjoråret gikk antallet fødsler i Norge noe opp, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Økningen var størst i nord.

    Foreløpige tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i fjor ble født 52.551 personer i Norge, opplyser FHI i en pressemelding.

    Det er 500 flere enn året før og en økning på én prosent.

    Første kvartal av 2023 viste en nedgang sammenlignet med tidligere år, mens resten av året lå fødselstallene på et høyere nivå enn tidligere år.

    Størst økning i nord

    Og fødselsøkningen var tydeligst i Nord-Norge. I Helse nord opplevde hele 11 av 14 fødeinstitusjoner en oppgang i antall fødsler.

    Det ble totalt født 4401 personer i Helse Nords institusjoner, en økning på 5,6 prosent.

    – Bodø utmerket seg med hele 11 prosent økning i forhold til 2022 – tallene, sier overlege og forsker Ferenc Macsali ved Medisinsk fødselsregister.

    Flere fødsler i Oslo-regionen

    Rundt omkring i Sør-Norge var det en noe mer blandet situasjon sammenlignet med året før. Mens fødeinstitusjonene i Helse sør-øst hadde en oppgang på 1,2 prosent, falt tallet ved Helse vest (-0,8) og Helse Midt-Norge (-0,2).

    I Oslo-regionen steg fødetallene. Ullevål sykehus hadde 400 færre fødsler, mens fødselstallene ved alle nærliggende sykehus økte, inkludert de i Drammen, Bærum, Rikshospitalet, Akershus og Østfold.

    – Nedleggelsen av ABC-enheten ved Ullevål sykehus i 2023 kan ha spilt inn på hvor kvinnene i Oslo-regionen fødte sine barn i 2023, sier Macsali.

    Stadig eldre mødre

    I fjor var snittalderen for kvinner som fødte sitt første barn stabilt fra året før på 30,2 år.

    Snittalderen økte imidlertid for kvinner som fikk sitt andre eller tredje barn. I 2022 var snittalderen 32,7 år, mens den i fjor økte til 33 år.

    For ti år siden lå tilsvarende tall på 28,7 år for de som fikk sitt første barn og 32 år for flergangsfødende.

    (©NTB)

    Bildet viser ei fødestove på sjukehuset i Bodø, Nordlandssjukehuset.
    Foto: Ingrid Gulbrandsen Årdal