Hopp til innhold

Historisk dokument kom hjem

Etter 270 år har samenes viktigste dokument, Lappekodisillen, i dag kommet hjem til Sápmi.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

LAPPEKODISILLEN KOM HJEM: Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

I en høytidelig seremoni med Hans Majestet Kong Harald til stede, overrakte statssekretær Gry Haugsbakken det historisk viktige dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo.

Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

Fram til nå har Lappekodisillen blitt oppbevart I et oransje metallskap, fire etasjer under bakken, i Arkivverkets magasiner i Oslo. Nå får Samisk arkiv i Kautokeino ansvaret for dokumentet.

– Det er her den hører hjemme, sier Haugsbakken.

Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kongen

FIKK HILSE PÅ KONGEN Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kong Harald da han kom til Kautokeino i dag.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Stolt direktør

Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv er stolt over å endelig få Lappekodisillen til Kautokeino.

– Det har vært en langvarig prosess. I flere år har vi hatt en dialog med Arkivverket. Nå er den her, sier Steinfjell og smiler bredt.

Inga Marja Steinfjell i Samisk arkiv ser på den orginale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

ET ANDEKTIG ØYEBLIKK: Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv ser på den originale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Vi har gode depoter i Samisk arkiv. De holder en høy standard når det gjelder både temperatur, luftfuktighet, skadedyr og andre forhold, bedyrer Steinfjell.

Direktøren mener det er én spesiell grunn til at Lappekodisillen må oppbevares i et samisk område.

– Det er dette dokumentet som fortsatt gjelder over riksgrensene. Det er den som gir oss samer rettigheter til å ferdes over grensene. For eksempel under koronapandemien. Da var det restriksjoner. Kodisillen gjorde at ingen kunne hindre samer å ferdes over grensene, sier Steinfjell.

Hun er imponert over det juridiske håndverket som er gjort med Lappekodisillen.

– Mange dokumenter på denne tiden ville ikke ha holdt juridisk i dag. Det gjør imidlertid denne, fastslår Steinfjell.

Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino. Det er Kong Harald som overrekker papiret.
Lappekodisillen har bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen, og er en juridisk aksept av samiske rettigheter. Lappekodisillen er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes rettigheter.  

SE HELE SEREMONIEN: Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino.

Et viktig dokument

Lappekodisillen ble til som et tillegg til grensetraktaten, som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Det har stor prinsipiell betydning at Lappekodisillen endelig kommer «hjem». Dokumentet ble laget for samene, forklarer historiker Steinar Pedersen.

Historiker og dr. philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

LAGET FOR SAMENE: Historiker og dr.philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen.

Lappekodisillen lå til grunn da Saarivuoma sameby i sommer vant i Høyesterett.

De svenske samene fikk medhold i at de har rett til å drive med reindrift i omdiskuterte områder på norsk side.

– Høyesterett slår fast at Lappekodisillen fortsatt er det gjeldende folkerettslige dokumentet for grenseoverskridende reindrift, forklarer Pedersen.

Lappekodisillen av 1751

KLENODIUM: Slik ser Lappekodisillen ut. Den betyr mye for mange samer.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK