I en høytidelig seremoni med Hans Majestet Kong Harald til stede, overrakte statssekretær Gry Haugsbakken det historisk viktige dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo.
Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.
Fram til nå har Lappekodisillen blitt oppbevart I et oransje metallskap, fire etasjer under bakken, i Arkivverkets magasiner i Oslo. Nå får Samisk arkiv i Kautokeino ansvaret for dokumentet.
– Det er her den hører hjemme, sier Haugsbakken.
- Les også:
FIKK HILSE PÅ KONGEN Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kong Harald da han kom til Kautokeino i dag.
Foto: Åse M.P. Pulk/SametingetStolt direktør
Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv er stolt over å endelig få Lappekodisillen til Kautokeino.
– Det har vært en langvarig prosess. I flere år har vi hatt en dialog med Arkivverket. Nå er den her, sier Steinfjell og smiler bredt.
ET ANDEKTIG ØYEBLIKK: Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv ser på den originale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.
Foto: Anders Boine Verstad / NRK– Vi har gode depoter i Samisk arkiv. De holder en høy standard når det gjelder både temperatur, luftfuktighet, skadedyr og andre forhold, bedyrer Steinfjell.
Direktøren mener det er én spesiell grunn til at Lappekodisillen må oppbevares i et samisk område.
– Det er dette dokumentet som fortsatt gjelder over riksgrensene. Det er den som gir oss samer rettigheter til å ferdes over grensene. For eksempel under koronapandemien. Da var det restriksjoner. Kodisillen gjorde at ingen kunne hindre samer å ferdes over grensene, sier Steinfjell.
Hun er imponert over det juridiske håndverket som er gjort med Lappekodisillen.
– Mange dokumenter på denne tiden ville ikke ha holdt juridisk i dag. Det gjør imidlertid denne, fastslår Steinfjell.
SE HELE SEREMONIEN: Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino.
Et viktig dokument
Lappekodisillen ble til som et tillegg til grensetraktaten, som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.
– Det har stor prinsipiell betydning at Lappekodisillen endelig kommer «hjem». Dokumentet ble laget for samene, forklarer historiker Steinar Pedersen.
LAGET FOR SAMENE: Historiker og dr.philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.
Foto: Åse M.P. Pulk/SametingetDokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen.
Lappekodisillen lå til grunn da Saarivuoma sameby i sommer vant i Høyesterett.
De svenske samene fikk medhold i at de har rett til å drive med reindrift i omdiskuterte områder på norsk side.
– Høyesterett slår fast at Lappekodisillen fortsatt er det gjeldende folkerettslige dokumentet for grenseoverskridende reindrift, forklarer Pedersen.
KLENODIUM: Slik ser Lappekodisillen ut. Den betyr mye for mange samer.
Foto: Anders Boine Verstad / NRK- Les også.