Hopp til innhold

Historisk dokument kom hjem

Etter 270 år har samenes viktigste dokument, Lappekodisillen, i dag kommet hjem til Sápmi.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

LAPPEKODISILLEN KOM HJEM: Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Gry Haugsbakken foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot dokumentet på vegne av det samiske folk

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

I en høytidelig seremoni med Hans Majestet Kong Harald til stede, overrakte statssekretær Gry Haugsbakken det historisk viktige dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo.

Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

Fram til nå har Lappekodisillen blitt oppbevart I et oransje metallskap, fire etasjer under bakken, i Arkivverkets magasiner i Oslo. Nå får Samisk arkiv i Kautokeino ansvaret for dokumentet.

– Det er her den hører hjemme, sier Haugsbakken.

Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kongen

FIKK HILSE PÅ KONGEN Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup overrakte blomster til H.M. Kong Harald da han kom til Kautokeino i dag.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Stolt direktør

Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv er stolt over å endelig få Lappekodisillen til Kautokeino.

– Det har vært en langvarig prosess. I flere år har vi hatt en dialog med Arkivverket. Nå er den her, sier Steinfjell og smiler bredt.

Inga Marja Steinfjell i Samisk arkiv ser på den orginale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

ET ANDEKTIG ØYEBLIKK: Direktør Inga Marja Steinfjell ved Samisk arkiv ser på den originale Lappekodisillen i Kautokeino under overrekkelsen av den.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Vi har gode depoter i Samisk arkiv. De holder en høy standard når det gjelder både temperatur, luftfuktighet, skadedyr og andre forhold, bedyrer Steinfjell.

Direktøren mener det er én spesiell grunn til at Lappekodisillen må oppbevares i et samisk område.

– Det er dette dokumentet som fortsatt gjelder over riksgrensene. Det er den som gir oss samer rettigheter til å ferdes over grensene. For eksempel under koronapandemien. Da var det restriksjoner. Kodisillen gjorde at ingen kunne hindre samer å ferdes over grensene, sier Steinfjell.

Hun er imponert over det juridiske håndverket som er gjort med Lappekodisillen.

– Mange dokumenter på denne tiden ville ikke ha holdt juridisk i dag. Det gjør imidlertid denne, fastslår Steinfjell.

Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino. Det er Kong Harald som overrekker papiret.
Lappekodisillen har bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen, og er en juridisk aksept av samiske rettigheter. Lappekodisillen er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes rettigheter.  

SE HELE SEREMONIEN: Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Samenes «Magna Carta» kommer nå hjem til Kautokeino.

Et viktig dokument

Lappekodisillen ble til som et tillegg til grensetraktaten, som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Det har stor prinsipiell betydning at Lappekodisillen endelig kommer «hjem». Dokumentet ble laget for samene, forklarer historiker Steinar Pedersen.

Historiker og dr. philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

LAGET FOR SAMENE: Historiker og dr.philos. Steinar Pedersen har tatt doktorgrad på lappekodisillen.

Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen.

Lappekodisillen lå til grunn da Saarivuoma sameby i sommer vant i Høyesterett.

De svenske samene fikk medhold i at de har rett til å drive med reindrift i omdiskuterte områder på norsk side.

– Høyesterett slår fast at Lappekodisillen fortsatt er det gjeldende folkerettslige dokumentet for grenseoverskridende reindrift, forklarer Pedersen.

Lappekodisillen av 1751

KLENODIUM: Slik ser Lappekodisillen ut. Den betyr mye for mange samer.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Korte nyheter

  • Barn utga seg for å samle inn penger til TV-aksjonen

    Politiet i Alta har mottatt tips om ulovlig bøssebæring i Alta.

    – Ved undersøkelse viser det seg at det er barn som går rundt i sentrum og ber om penger til TV-aksjonen. Oppgitte vipps er ikke til TV-aksjonen, melder de.

    Politiet har kontaktet foresatte som vil sørge for at de til sammen 14 innkommende beløp vipses videre til TV-aksjonen, som går til Atlas-alliansen.

  • 1000 evakuert etter orkan og stormflo i Alaska

    Loga sámegillii.

    Over 1000 personer måtte nylig evakueres fra to landsbyer på grunn av en rekordstor stormflo og orkan i den sørvestlige delen av Alaska i USA.

    Innbyggere i Kipnuk og Kwigillingok ble onsdag evakuert med fly fra det amerikanske forsvaret. De ble fløyet til byene Bethel og Anchorage, som ligger flere hundre kilometer fra det flomrammede området.

    Avisen Anchorage Daily News melder at minst en person har omkommet. Det letes også etter to savnede. Flere boliger ble ødelagt da vannet fra Beringhavet flommet inn mot kysten.

    Inuit Circumpolar Council (ICC), som er et organ for inuittene, mener situasjonen er alvorlig for yupik folket, som bor i det flomrammede området.

    – ICC uttrykker sin dypeste medfølelse med de samfunn i det vestlige Alaska som nå er rammet av denne naturkatastrofen, som også har kostet menneskeliv, skriver ICC i en pressemelding, melder Kalaallit Nunaata Radioa (ekstern lenke).

    En gruppe hus ved siden av en vannmasse
  • Altaposten: Overlege trekker seg etter tillitsbrudd

    Overlege ved Hammerfest sykehus, Marit Vidringstad, trekker seg som varamedlem til styret i Finnmarkssykehuset, melder Altaposten.

    Grunnen er at hun har mistet tillit til styreleder Lena Nymo Helli, og administrerende direktør, Ole Hope.

    Det kommer fram i et brev sendt til postmottaket i Finnmarkssykehuset, som avisen har fått tilsendt.

    Et allmennmøte holdt den 8. oktober hvor styreleder talte, skal være årsaksutløsende. Ifølge brevet kjenner ikke Vidringstad seg igjen i forklaringene til Helli.

    I en e-post til Altaposten skriver Helli at «det er synd at Vidringstad trekker seg».

    Marit Vidringstad, styremedlem Finnmarkssykehuset, og varatillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Hammerfest sykehus.
    Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK