– Vi har nå den komplette sekvensen av laksegenomet, vi kjenner hver bokstav og kode og har fått et kraftig verktøy til å forstå sammenhengen mellom arvestoffets koder og laksens biologi, sier spesialrådgiver Steinar Bergseth i Forskningsrådet til forskning.no.
Forskere fra Canada, Chile og Norge har samarbeidet i fem år for å kartlegge laksegenomet, eller den arvemessige informasjonen i laksen. Som leder for det internasjonale prosjektet, la Bergseth frem den genetiske koden på en forskerkonferanse i Vancouver i Canada.
- Les:
En milepæl
Kartleggingen er en milepæl for forskere og havbruksnæringen. Den nye kunnskapen skal komme til nytte både når det gjeldet å utvikle nye vaksiner, forbedre fôring, i tillegg til å bedre forstå hva som skjer når rømt oppdrettslaks blander seg med villaks.
På sikt skal kunnskapen bidra til å gi forbrukerne sunnere oppdrettslaks, som belaster miljøet mindre, på grunn av en mer effektiv havbruksnæring.
- Les også:
- Les også:
Oppdretten er positiv
Marine Harvest ser svært positivt på fremtiden til lakseoppdretten.
– Sekvensen vil gjøre det mulig å utvikle nye og mer effektive seleksjonsverktøy, slik at vi blir enda bedre til å velge foreldre med ønskede egenskaper til neste generasjon med laks, sier Petter Arnesen, konsernansvarlig for avl og genetikk i oppdrettsselskapet Marine Harvest, til forskning.no.
Petter Arnesen, konsernansvarlig for avl og genetikk i oppdrettsselskapet Marine Harvest ser muligheter i den nye kunnskapen om laksegenomet.
Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
Han presiserer at avlsarbeidet ikke vil dreie seg om genmodifisering, men å finne frem til de individene som fra naturens side har egenskaper som er ønskelig å føre videre til kommende laksegenerasjoner.
– Vi ønsker å produsere en fisk som er så frisk som mulig, og det innebærer blant annet fisk som er mer motstandsdyktig mot sykdommer. Lakselus er vår største utfordring, og andre parasitter og virus, sier Arnesen.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Kan få bukt med virus
Bakteriesykdommer som var vanlige i oppdrettsanleggene frem til 1990-tallet er nesten blitt fraværende ved hjelp av bedre vaksiner. Disse vaksinene er derimot ikke effektive mot virus. Ved å velge ut hvilke fisk som skal reprodusere seg kan man få bukt med virusproblemet.
En av de store rognleverandørene heter AquaGen. Selskapet satser på forskning. I 2005 satte AquaGen i gang et prosjekt sammen med Centre for Integrative Genetics (CIGENE) på Universitet for Miljø og Biovitenskap og Nofima, der de møysommelig kartla hvilke genetiske markører som gjør at noen laks er motstandsdyktige mot IPN-viruset.
IPN-viruset har oppigjennom forårsaket omfattende sykdomsutbrudd på laksefarmene, og dermed påført oppdretterne store økonomiske tap.
– IPN-prosjektet er blitt en stor suksess. I perioden etter at vi startet med å lage rogn fra fisk med de ønskede egenskapene, har antall IPN-utbrudd i Norge sunket fra 200 til 50 per år, forteller FoU-sjef Nina Santi i AquaGen.
Hun mener at genomet som nå er offentliggjort vil være til stor hjelp for å finne og avle virusresistent laks.
Investert mye
Til tross for at kartleggingen er gjort, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår, ifølge lederen av prosjektet.
– Vi har nå fått en ny bok i hylla, men det hjelper ikke hvis du ikke leser den. Laksen er Norges viktigste husdyr. Vi har investert mye for å få frem genomet. Nå må vi fortsette å investere i FoU for å få det omsatt i produkter som vil gi verdier, sier spesialrådgiver Steinar Bergseth i Forskningsrådet avslutningsvis til forskning.no.
- Les også:
- Les også:
