Hopp til innhold

Lager samiskinspirert håndverk med laser

– Tanken er at det skal gjenspeile samisk håndverk, og utvide den samiske kulturen, sier en duodjeutøver som har gått til anskaffelse av en lasermaskin som skjærer samiske motiv og mønster. Om det er duodje overlater han til andre å definere.

Duodje ved hjelp av laser

Med denne lasermaskinen lager Geir Anders Hætta Berg samisk håndverk.

Foto: Sander Andersen / NRK

I verkstedet sitt i Mørsvikbotn i Nordland viser Geir Anders Hætta Berg en laserskjærer som skjærer etter mønsteret han selv legger inn i dataprogrammet til maskinen.

Om man skal kalle dette for samisk duodje (samisk håndverk) vil ikke Hætta Berg selv være med på å definere. Det overlater han til andre.

– Utgangspunktet er jo duodje. Og tanken bak er at det skal gjenspeile samisk håndverk, og sånn utvide den samiske kulturen, på en måte.

Tanken bak er at det skal gjenspeile samisk håndverk, og sånn utvide den samiske kulturen.

Hætta Berg mener at også dette er en måte å videreformidle den samiske kulturen på.

– Tanken bak er å spre den samiske kulturen. For meg er det også viktig å være tro mot kulturen. Man ønsker å nå et større publikum. Og det som også er viktig er at det hele tiden skal være samisk. Det er viktig.

Geir Anders Hætta Berg understreker imidlertid at dette ikke er noen kopimaskin.

– Mønsteret som laseren skjærer ut er unikt, og det er egendesignet. Så det er ikke noe man bare har tatt kopi av, og så kjøre det gjennom. Så enkelt er det da ikke.

Jeg er jo en duodjeutøver som lager dette, sier Geir Anders Hætta Berg.

– Jeg er en duodjeutøver som også lager dette, sier Geir Anders Hætta Berg, og viser koppunderlag og nøkkelanheng som han skjærer ut med lasermaskinen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ikke levebrød alene

Geir Anders Hætta Berg har fagbrev både i møbelsnekkerfaget og i duodje. Men han tror ikke han kun kan leve av tradisjonell duodje.

– Tanken var å lage samiskinspirerte møbler her. Det gjør jeg da også, men jeg forsøker også å lage det som folk vil ha, og det som jeg tjener mere penger på.

– Likevel har jeg ikke glemt møblene, og heller ikke den tradisjonelle duodjeen. Men hvis jeg bruker 30 timer på å lage noe som jeg får 4000 kroner for, så blir timelønna lav.

Les: Massiv støtte til Asle etter vraking fra samisk 100-årsjubileum

Ikke diskutert

Styreleder i landsorganisasjonen Sámiid duodji Catarina Utsi ser på Hætta Berg sine produkter som en utvikling av duodje, men stiller spørsmål ved om man kan si det er duodje selv om produktene nødvendigvis ikke kan kalles tradisjonelle.

– Med å ta i bruk slike hjelpemidler for å produsere raskere, så er det på en måte utvikling av duodje. Men så langt har vi ikke debattert dette for om mulig å beskytte det gjennom et varemerke, og si at det er samisk duodje.

– Jeg håper nå Samerådet setter duodjemerkeprosjektet i gang slik at vi kan se på kriteriene for dagens duodjemerke som i dag er et merke for tradisjonell duodje.

Utsi tror at det er viktig at skal man leve av duodje, så må man kunne ha utvikling, og ta i bruk slike hjelpemidler i produksjonen slik som Hætta Berg har gjort.

– Men så er spørsmålet: Kan man kalle dette for samij duodje? Det vet vi ikke. Det vi vet er at man ikke kan anvende dagens duodjemerke til slike produkter.

Les også: Samisk håndverk i en ny setting

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK