Hopp til innhold

Kunstneren Laila (27) er inspirert av en samisk tøffing og dansende guder

Karasjokingen Laila Labba har fått mye oppmerksomhet for sitt kunstverk inspirert av en stor samisk kunstner.

Laila Labba

Kunstneren Laila Labba står foran Iver Jåks` veggdekorasjoner i betong «Gudene danser». Dette verket finner du på De samiske samlinger i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Iver Jåks betyr veldig mye. Han er en viktig samisk kunstner og duodji-utøver. Han var en skikkelig tøffing fordi han turte å tegne og å lage ting, som ikke var så akseptert på den tiden, sier Labba til NRK.

Iver Jåks - Materialfølelse og virkekraft. 28.10. - 22.12.22. Verk på fasade: Laila Labba.

Laila Labbas vindusfolie er lett å få øye på for de som befinner seg på Rådhusgata i Oslo.

Foto: Øystein Thorvaldsen / Tegnerforbundet

Vi befinner oss på De samiske samlinger i Karasjok. På en av veggene i museet står en av Iver Jåks sine mest kjente kunstverk, «Gudene danser».

– Det er her jeg har hentet inspirasjon til kunstverket, som for tiden vises i Oslo, forklarer Labba.

– Viktig kunstner

Den unge kunstneren fra Karasjok har laget sin egen versjon «Gudene danser».

Verket i form av en vindusfolie på inngangsdøra til Tegnerforbundets galleri er en del av Iver Jåks (1932–2007) utstilling «Materialfølelse og virkekraft».

Kunsten er godt synlig for forbipasserende.

Utstillingen ble åpnet 27. oktober og vises til 22. desember.

Hanne Hammer Stien og Kristoffer Dolmen

Hanne Hammer Stien og Kristoffer Dolmen er kuratorer for utstillingen. – Vi vil vise først og fremst tegninger. Da mener vi arbeidstegninger, skisser, utkast og så videre, forklarer Hammer Stien.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kuratorer for utstillingen er Kristoffer Dolmen og Hanne Hammer Stien.

Hammer Stien betegner Jåks som en viktig kunstner nasjonalt og internasjonalt.

– Han har påvirket mange kunstnere etter ham. Mange samiske kunstnere nevner selv at de er påvirket av ham. Han var en viktig stemme og er fortsatt en viktig stemme, sier Hammer Stien.

Blandet kritikk – godt besøkt

Utstillingen er godt besøkt, selv om den har fått blandet kritikk.

Kunstavisen: «Materialfølelse og virkekraft på Tegnerforbundet er en ryddig, men visuelt tilbakeholdt innføring i tegneren Iver Jåks.»

Klassekampen: «Materialfølelse og virkekraft er en severdig utstilling. Den gir oss et rikt og verdifullt innblikk i forarbeidet til alt fra det monumentale betongrelieffet på De samiske samlinger i Karasjok til minnesteinen over kunstner John Savio på Vestre Gravlund i Oslo.»

Lene Fjørtoft

Kunsthistorikeren Lene Fjørtoft sier at Iver Jåks hører til blant de store kunstnerne i landet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kunsthistoriker og salgsansvarlig i Tegnerforbundet, Lene Fjørtoft, bruker store ord om Iver Jåks.

– Han er en sterk internasjonal modernist. Det ser vi blant annet i hans offerstein. Der jobber han med de runde formene, som er helt fantastisk, forklarer Fjørtoft.

Den samiske kunstneren Iver Jåks

Kunstneren Iver Jåks (1932–2007).

Foto: ( Harry Johansen). / NRK

Les også: Samisk kunst på verdensscenen

Kunstutdanning i England

Laila Labba fullførte sin bachelor i illustrasjon på The University of Huddersfield i 2020.

Før det studerte hun i to år på sin lokale kunstskole Kárášjoga Dáiddaskuvla – Kunstskolen i Karasjok.

– Jeg tegner tradisjonelt og digitalt, maler med olje, akryl og akvarell, og jeg lager også grafikk, opplyser Labba.

Det er utallige teknikker innen kunst, og Labba sier hun har bestemt meg for ikke å begrense meg til en.

Laila Labba

Laila Labba er en allsidig kunstner.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg jobber innen flere teknikker, avhengig av hva som inspirerer meg der og da. Hvis jeg jobber med et oppdrag avhenger det av hvilket visuelt uttrykk klienten ønsker, forklarer Labba.

Invitasjonen fra Tegnerforbundet til å lage et verk til Iver Jåks-utstillingen anser hun som et ærefullt oppdrag.

– Det er veldig fint å få oppmerksomhet om min kunst. Det er en stor ære for meg å bli spurt om å lage denne vindusfolien. Denne oppmerksomheten kommer på grunn av Iver Jåks, sier Labba ydmykt.

Korte nyheter

  • Dokumentar om Yanomami-urfolket har verdenspremiere

    Denne helgen har urfolksdokumentaren «The Falling Sky» av Eryk Rocha og Gabriela Carneiro da Cunha om Yanomami-urfolket verdenspremiere under Directors’ Fortnight på filmfestivalen i Cannes.

    Dokumentaren handler om Davi Kopenawa, en sjaman og leder av Yanomami-folket i Amazonas.

    Han er også en av verdens mest kjente talsmenn for urfolks rolle i opprettholdelsen av biomangfold og klimatisk balanse globalt.

    Filmen er inspirert av boken av samme navn utgitt i 2010, skrevet av Kopenawa og den franske antropologen Bruce Albert.

    Rocha og da Cunha dokumenterer kampen til 30.000 yanomamier i Brasil.

    Deres territorium i regnskogen har de siste årene blitt invadert av rundt 20 000 gullgravere, noe som har ført til vold, kvikksølvforurensing av vann, avskoging og spredning av en rekke smittsomme sykdommer blant yanomamiene, som i alt truer deres eksistens.

  • Čoaskaseamos miessemánnu Chiles 74 jahkái

    Eahpedábálaš čakčabuolaš lea leavvan osiin Mátta-Amerihkás.

    Chiles lea registrerejuvvon čoaskaseamos miessemánu-temperatuvrrat 74 jahkái.

    Oaivegávpogis Santiagos ja miehtá rittu leat temperatuvrrat njiedjan lahka jiekŋondási.

    Riikka meteorologalaš instituhtta dieđiha, ahte vuollegis temperatuvrra leat dagahan miessemánu čoaskaseapmosin mii lea registrerejuvvon jagi 1950 rájes.

    Doppe leat eahpedábálaš polára áimmut, mat leat leavvan davás Antarktisas máttaamerihkálaš guovlluide. Dát lea dagahan buolašbáru Chiles.

    Les på norsk

    Utsikt over Santiago, hovedstaden i Chile. I forgrunnen er det noen trær. Midt i bildet er det høyhus, og i bakgrunnen er det fjelltopper med snø på.
    Foto: Sverre Lilleeng / NRK
  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK