Hopp til innhold

Tromsø er i ferd med å bli samisk moteby 

Onsdag åpnet den prisbelønnede samiske motedesigneren Kajsa Kvernmo (36) ny motebutikk midt i Tromsø sentrum. Stadig flere samiske designere etablerer seg i byen.

Kajsa Kvernmo

NY KOLLEKSJON: Den samiske klesdesigneren smeller til med butikkåpning og ny kolleksjon. Hun har klesmerket «Laš», som rett og slett er endelsen i ordet «sápmelaš» (same).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tromsø behøver noe slikt som dette. Her kan folk kjøpe samiskinspirerte klær og samisk design, forklarer Kvernmo til NRK.

På åpningsdagen var det premiere på hennes nye kolleksjon. Den er laget i samarbeid med kunstneren Britta Marakatt-Labba.

Den nye forretningen ligger på Storgata, i sørenden av gågata. Dette anses som indrefileten av forretningsstrøket i Tromsø.

Hurtigrutekaia, havneterminalen og sentrumshotellene ligger et steinkast fra butikken.

– Derfor valgte jeg disse lokalene, opplyser Kvernmo.

Klesdesign tegnet av Britta Marakatt-Labba

UTSTILLINGSVINDU: Dukkene kledd i klær fra den nye kolleksjonen ser ut mot Tromsø domkirke og Storgata. De er godt synlig fra gata gjennom de store utstillingsvinduene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vant designpris i Australia

Kvernmo har sin designerutdanning fra Whitehouse Institute i den australske storbyen Melbourne. Byen regnes som moteby nummer én i Australia.

Kajsa Kvernmo vant i 2012 sammen med sin studievenninne Kate Brook «Debut‘s Best Apparel Award» for kolleksjonen «Lotta Leaves Home» i motearrangementet Fashion Exposed.

Prisen besto av 20.000 kroner og gratis stand på neste Fashion Exposed.

Mote

SAMISK PREG: Reinsdyr preger noe av den prisbelønnede kolleksjonen A Part of Me i Melbourne.

Foto: A Part of Me

– Synliggjør samene

Kvernmo er oppvokst i Tromsø og Karasjok. Hun er bevisst på sin samiske bakgrunn.

– Stadig flere samer bosetter seg i Tromsø. Butikker som dette hjelper til med å synliggjøre oss. Det syns jeg er bra, mener klesdesigneren.

Christina Ballovara

MYE FINT: Christina Ballovara.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

De første kundene som stakk innom butikken så ut til å like det Kajsa Kvernmo har å tilby.

– Det er mye fint her. Jeg kommer absolutt til å handle her. Det er mye forskjellig, både hverdagsklær, finklær og kjoler, sier Christina Ballovara.

– Jeg syns det er masse spennende her. Klærne er mye mer spesiell enn de du finner på kjøpesentrene. Du risikerer ikke at alle går i de samme klærne som deg, sier Sissel Nilsen.

Kajsa Kvernmo og Sissel Nilsen

MYE MER SPESIELL: Kajsa Kvernmo får skryt for sin nye kleskolleksjon av Sissel Nilsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Inspirert av hvite rein

Noen hundre meter lenger oppe i Storgata har Rein Love Clothing etablert seg i et lite kjøpesenter.

De selger blant annet klær, luer, skyggeluer, vesker, smykker og munnbind med motiver inspirert av lokal og samisk kultur.

Eirik Simonsen

SAMISKINSPIRERT: Merkedesigner Eirik Simonsen er opptatt av sin samiske bakgrunn.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Selskapet ble etablert i 2014. Gründer og merkedesigner, Eirik Simonsen (38), sier at individualitet er ideen bak varene deres.

– Inspirasjonen til Rein Love Clothing er det hvite reinsdyret. Det hvite reinsdyret er kjent for å ikke alltid følge flokken, men heller å ta sin egen vei. Det syns vi er en kul holdning. Derav kommer vårt slagord «Don`t follow the herd. Stay wild». Bare tør å være deg selv, forklarer Simonsen.

Simonsen er oppvokst i Steinkjer i Trøndelag. Hans far er fra Tana. Derfor betyr det samiske mye for gründeren.

– Vi har T-skjorter med den nordsamiske teksten «Don leat mu oabbá. Don leat mu viellja». Det betyr «Du er min søster. Du er min bror». Det handler om fellesskap og at vi alle er likeverdige, forteller Simonsen.

Rein Love Clothing, Tromsø

SAMISKE MOTIVER: Den hvite rein og samiske tekster preger mange av produktene til Rein Love

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi «invaderer» Tromsø

I samme lille kjøpesenter åpnet karasjokingen Anne Berit Anti sin forretning for en drøy måned siden.

Abanti selger både sine egne produkter, bøker, musikk og produkter laget av andre designere.

– Det er fint at det blir flere samiske designere her. Nå «invaderer» vi byen. Vi viser samtidig at det samiske ikke er farlig. Det samiske er en del av hverdagen i byen og en naturlig del av Tromsø, sier Anti.

Hun har sin designerutdanning fra Kunsthøgskolen i Oslo.

– Jeg har alltid hatt lyst til å etablere meg i en storby. Tromsø passer bra fordi det bor så mange andre samer her, opplyser Anti.

Anne Berit Anti og Inger Elin Utsi

SAMARBEIDER MED ANDRE: Anne Berit Anti (t.v.) har et godt samarbeid med andre samiske designere. Her holder Inger Elin Utsi på å gjøre sine sølvsmykker klar for salg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Máŋga miljovnna luosa jápmet luossagárddiin

    Diibmá jápme 58 miljovnna luosa guollebiebmanrusttegis. Dat lea millijovnna lassáneapmi diimmá jagis. Dát bođii ovdán Mearradutkaninstituhta risikoraporttas.

    Diibmá bidje luossagárddiide 15 miljovnna eanet luosa go jagi ovdal, oktiibuot 390 millijovnna luosa.

    Luossadihkit ja buozalmasvuohta leat ákkat dasa manne olu luosat jápme.

    Laks i merder
    Foto: Mowi
  • Ásahit Sámi redaktevrraidfierpmádaga

    Sámi mediaviesuid redaktevrrat ásahit ođđa deaivvadansaji, namalassii Sámi redaktevrraidfierpmádaga. Dat boahtá ovdan preassadieđáhusas.

    NRK Sámi direktevra Johan Ailo Kalstad lea ođđa fierpmádaga jođiheaddji.

    – Ovttas mii dárbbašit nannet sámi servodaga jienaid sámi redaktevrastivrejuvvon mediaid bokte, lohka son.

    Diimmá čavčča ovddidii NRK jurdaga ahte nannet ovttasbarggu sámi mediaid redaktevrraid gaskka. Guovvamánu 3. Beaivvi ásahuvvui ođđa fierpmádat Kárášjogas. Dat lea oassin Norgga Redaktevrraidsearvvis.

    – Okta min deháleamos bargguin lea ásahit deaivvadansajiid redaktevrraid várás, dadjá Norgga Redaktevrraidsearvvi váldočálli Reidun Kjelling Nybø, ja joatká:

    – Mii jáhkkit ahte buoret ovttasbargu sámi mediaviesuid redaktevrraid gaskkas sáhttá nannet sámi mediaid ja dainna lágiin leat maiddái dehálaččat sámiid cealkinfriddjavuhtii.

    Kari Lisbeth Hermansen, Ávvira ovddasvástideaddji redaktevra, lea fierpmádaga nubbijođiheaddji.

    Fierpmádahkii gullet maiddái sámi mediaviesuid redaktevrrat nugo Ságat, NordSalten Avis ja Snåsingen.

    Nestleder i ny samisk redaktørforening Kari Lisbeth Hermansen fra Ávvir og leder Johan Ailo Kalstad fra NRK.
    Foto: Reidun K. Nybø
  • Sámi áššit ja sámi giella oidnosis olles riikkas

    Sámi álbmotbeaivvi leat mii ávvudan 30 jagi ja ikte lei stuorra fuomášupmi riikkamediain Norggas go ávvudeimmet beaivvi. Nu go Norgga stuorámus aviissas VG:s lei oaivečálus sámegillii, muhto maiddái olu eará aviissain ja mediain ledje oaivečállosat sámegilli.

    Muđui loktejuvvo sámi áššit mediain miehtá riika ja oallugat muitaledje maiddái ivttá beaivve doaluid birra, nu go NRK:s.

    – Mun jáhkán dat lea guhkiid áiggi bargu dieđusge, muhto ahte mediat leat čalmmustahtten beaivvi oalle mihá ollu eambbo daid maŋemuš jagiid, mun jáhkán das lea hui stuorra mearkkašupmi, logai NRK sámi direktevra Johan Ailo Kalstad otná TV-ođđasiin.

    – Maid dan ahte sámi filmmát begget, sámi dáidda beaggá, ja sámi musihkkárat, dat leat dahkán sámi kultuvrra eambbo “in”, dat lea dál somá čájehit sámi kultuvrra.

    Geahča olles jearahallama Ođđasiin: