Hopp til innhold

Tromsø er i ferd med å bli samisk moteby 

Onsdag åpnet den prisbelønnede samiske motedesigneren Kajsa Kvernmo (36) ny motebutikk midt i Tromsø sentrum. Stadig flere samiske designere etablerer seg i byen.

Kajsa Kvernmo

NY KOLLEKSJON: Den samiske klesdesigneren smeller til med butikkåpning og ny kolleksjon. Hun har klesmerket «Laš», som rett og slett er endelsen i ordet «sápmelaš» (same).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tromsø behøver noe slikt som dette. Her kan folk kjøpe samiskinspirerte klær og samisk design, forklarer Kvernmo til NRK.

På åpningsdagen var det premiere på hennes nye kolleksjon. Den er laget i samarbeid med kunstneren Britta Marakatt-Labba.

Den nye forretningen ligger på Storgata, i sørenden av gågata. Dette anses som indrefileten av forretningsstrøket i Tromsø.

Hurtigrutekaia, havneterminalen og sentrumshotellene ligger et steinkast fra butikken.

– Derfor valgte jeg disse lokalene, opplyser Kvernmo.

Klesdesign tegnet av Britta Marakatt-Labba

UTSTILLINGSVINDU: Dukkene kledd i klær fra den nye kolleksjonen ser ut mot Tromsø domkirke og Storgata. De er godt synlig fra gata gjennom de store utstillingsvinduene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vant designpris i Australia

Kvernmo har sin designerutdanning fra Whitehouse Institute i den australske storbyen Melbourne. Byen regnes som moteby nummer én i Australia.

Kajsa Kvernmo vant i 2012 sammen med sin studievenninne Kate Brook «Debut‘s Best Apparel Award» for kolleksjonen «Lotta Leaves Home» i motearrangementet Fashion Exposed.

Prisen besto av 20.000 kroner og gratis stand på neste Fashion Exposed.

Mote

SAMISK PREG: Reinsdyr preger noe av den prisbelønnede kolleksjonen A Part of Me i Melbourne.

Foto: A Part of Me

– Synliggjør samene

Kvernmo er oppvokst i Tromsø og Karasjok. Hun er bevisst på sin samiske bakgrunn.

– Stadig flere samer bosetter seg i Tromsø. Butikker som dette hjelper til med å synliggjøre oss. Det syns jeg er bra, mener klesdesigneren.

Christina Ballovara

MYE FINT: Christina Ballovara.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

De første kundene som stakk innom butikken så ut til å like det Kajsa Kvernmo har å tilby.

– Det er mye fint her. Jeg kommer absolutt til å handle her. Det er mye forskjellig, både hverdagsklær, finklær og kjoler, sier Christina Ballovara.

– Jeg syns det er masse spennende her. Klærne er mye mer spesiell enn de du finner på kjøpesentrene. Du risikerer ikke at alle går i de samme klærne som deg, sier Sissel Nilsen.

Kajsa Kvernmo og Sissel Nilsen

MYE MER SPESIELL: Kajsa Kvernmo får skryt for sin nye kleskolleksjon av Sissel Nilsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Inspirert av hvite rein

Noen hundre meter lenger oppe i Storgata har Rein Love Clothing etablert seg i et lite kjøpesenter.

De selger blant annet klær, luer, skyggeluer, vesker, smykker og munnbind med motiver inspirert av lokal og samisk kultur.

Eirik Simonsen

SAMISKINSPIRERT: Merkedesigner Eirik Simonsen er opptatt av sin samiske bakgrunn.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Selskapet ble etablert i 2014. Gründer og merkedesigner, Eirik Simonsen (38), sier at individualitet er ideen bak varene deres.

– Inspirasjonen til Rein Love Clothing er det hvite reinsdyret. Det hvite reinsdyret er kjent for å ikke alltid følge flokken, men heller å ta sin egen vei. Det syns vi er en kul holdning. Derav kommer vårt slagord «Don`t follow the herd. Stay wild». Bare tør å være deg selv, forklarer Simonsen.

Simonsen er oppvokst i Steinkjer i Trøndelag. Hans far er fra Tana. Derfor betyr det samiske mye for gründeren.

– Vi har T-skjorter med den nordsamiske teksten «Don leat mu oabbá. Don leat mu viellja». Det betyr «Du er min søster. Du er min bror». Det handler om fellesskap og at vi alle er likeverdige, forteller Simonsen.

Rein Love Clothing, Tromsø

SAMISKE MOTIVER: Den hvite rein og samiske tekster preger mange av produktene til Rein Love

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi «invaderer» Tromsø

I samme lille kjøpesenter åpnet karasjokingen Anne Berit Anti sin forretning for en drøy måned siden.

Abanti selger både sine egne produkter, bøker, musikk og produkter laget av andre designere.

– Det er fint at det blir flere samiske designere her. Nå «invaderer» vi byen. Vi viser samtidig at det samiske ikke er farlig. Det samiske er en del av hverdagen i byen og en naturlig del av Tromsø, sier Anti.

Hun har sin designerutdanning fra Kunsthøgskolen i Oslo.

– Jeg har alltid hatt lyst til å etablere meg i en storby. Tromsø passer bra fordi det bor så mange andre samer her, opplyser Anti.

Anne Berit Anti og Inger Elin Utsi

SAMARBEIDER MED ANDRE: Anne Berit Anti (t.v.) har et godt samarbeid med andre samiske designere. Her holder Inger Elin Utsi på å gjøre sine sølvsmykker klar for salg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK