Urfolk krever giganterstatning

Urfolk i Canada krever 75 milliarder i erstatning for overgrep, mishandling og mangelfull skolegang.

Ingen rettssak, ingen nye avhør (bilde fra filmen)

Illustrasjonsbilde.

Foto: Bjørn Frode Holmgren / NRK

I Canada er det under oppseiling ennå en rettssak og et krav om erstatning fra elever som ble mishandlet og fratatt sitt spåk og kultur på canadiske skoler fra 1950-tallet og opp til 1980.

I fjor fikk inuitter og indianere, som ble mishandlet eller misbrukt på kostskoler i Canada i tiden før 1980-tallet, erstatninger såvel som en unnskyldning fra den canadiske statsminister og parlamentet.


Sak mot den canadiske stat

Det var kun kostskoleelevene som fikk denne erstatningen og unnskyldingingen, men det var mange andre indianere og inuitter, især inuitter fra Nunatsiavut - Labrador - som ikke fikk noe.

De gikk i hva såkalte “dagskoler”, det vil si at de kom hjem hver kveld, men disse skolene var også administert av den canadiske stat sammen med forskjellige protestantiske kirkesamfunn og den katolske kirke.

Både inuitter og indianere, som gikk på disse skolene, mener at de har krav på erstatning fordi de ble mishandlet. For eksempel hvis de snakket sitt eget språk ble de slått eller munnen ble vasket med sterk såpe. De påstår også at de, på samme måte som kostskoleelvene, ble seksuelt misbrukt av lærere, nonner og prester.

Som en indianer uttaler: “Det tar kun 5-10 minutter å misbruke et barn”.

Indianere fra Manitoba

En gruppe indianere i provinsen Manitoba prøver nå at anlegge sak mot den canadiske stat. De vil ha en unnskyldning og 75 milliarder kroner i erstatning for seksuell og psykologisk mishandling samt for tapet av sitt språk og sin egen kultur.

Inuitter fra Nunatsiavut er ennå ikke med i denne saken, men de har flere ganger uttalt at de også vil ha en erstatning og Inuit Tapiriit Kanatami, den canadiske nasjonale inuittorganisasjonen, støtter dem fullt ut.

Så det er gode muligheter for at inuitter fra Nunatsiavut tilslutter seg denne saken mot den canadiske stat, melder Kalaallit Nunaata Radioa .

Korte nyheter

  • Paven vil ha forsoning med urfolk

    Pave Francis i den katolske kirken vil besøke Canada for å bidra til forsoning mellom kirken og urfolkene i landet.

    Reisen er utløst av avsløringer om de mange urfolkbarna som døde mens de gikk på internater. Flere av de beryktede skolene ble grunnlagt og drevet av den katolske kirken.

    Paven har fremdeles ikke gitt ut en formell beklagelse på kirkens vegne.

  • Sámi girji nominerejuvvon

    Girječálli Kirste Paltto ja Laila Labba (govvasárgu) leaba nominerejuvvon Davviriikkaid Ráđi mánáid- ja nuoraid 2021 girjjálašvuođa bálkkašupmái. Lea goalmmát geardi go Paltto girji nominerejuvvo ja girječálli dadjá ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, erenomážit mánáidgirjjálašvuohta, maid oidno ja gullo olggobealde Sámi. Lea vuosttaš girji masa Labba lea hábmen govaid. – Hirbmat somá! Kirste lea hui čeahpes girječálli ja ádden bures go girji lea nominerejuvvon, dadjá Labba. Vuoiti almmuhuvvo skábmamánu 2. b. Københámmanis ja Laila Labba searvá doaluide.

    Kirste Paltto ja Laila Labba
    Foto: Kimmo Pallari ja June Bjørnback
  • Boavas gáibidit ándagassii atnuma

    Kanada álgoálbmotjođiheaddjit gáibidit ahte boava Frans átnu ándagassii katolalaš girku daguid ovddas go son boahtá Kanádas fitnat. -Ii leat doarvái, ahte boava dušše fitná Kanadas, muhto son ferte atnut ándagasssi ja buvttadit daid vahágiid ovttas maid girku lea dagahan, oaivvildit jođiheaddjit. Vatikána dieđihii gaskavahku, ahte boava Frans finašii mielas Kanádas, muhto ii dieđe vuos goas. Árabut dán jagi gávdnojedje badjel duhát merkekeahtes mánáhávddi Saskatchewanas ja Brihttalaš Kolumbias internáhtaskuvllaid lahka. Assimiliseren álggii Kanádas 1883:s ja badjel 154 000 máná rivvejuvvojedje ruovttuin ja dolvojuvvojedje dáidda internáhtaskuvllaide. 60 prosentta dáin internáhtaskuvllain gulle katolalaš girkui, nu čállá ctvnews ođasdoaimmahat.

    Cowessess First Nation minnestund
    Foto: APTN National News