Hopp til innhold

Urfolk krever giganterstatning

Urfolk i Canada krever 75 milliarder i erstatning for overgrep, mishandling og mangelfull skolegang.

Ingen rettssak, ingen nye avhør (bilde fra filmen)

Illustrasjonsbilde.

Foto: Bjørn Frode Holmgren / NRK

I Canada er det under oppseiling ennå en rettssak og et krav om erstatning fra elever som ble mishandlet og fratatt sitt spåk og kultur på canadiske skoler fra 1950-tallet og opp til 1980.

I fjor fikk inuitter og indianere, som ble mishandlet eller misbrukt på kostskoler i Canada i tiden før 1980-tallet, erstatninger såvel som en unnskyldning fra den canadiske statsminister og parlamentet.


Sak mot den canadiske stat

Det var kun kostskoleelevene som fikk denne erstatningen og unnskyldingingen, men det var mange andre indianere og inuitter, især inuitter fra Nunatsiavut - Labrador - som ikke fikk noe.

De gikk i hva såkalte “dagskoler”, det vil si at de kom hjem hver kveld, men disse skolene var også administert av den canadiske stat sammen med forskjellige protestantiske kirkesamfunn og den katolske kirke.

Både inuitter og indianere, som gikk på disse skolene, mener at de har krav på erstatning fordi de ble mishandlet. For eksempel hvis de snakket sitt eget språk ble de slått eller munnen ble vasket med sterk såpe. De påstår også at de, på samme måte som kostskoleelvene, ble seksuelt misbrukt av lærere, nonner og prester.

Som en indianer uttaler: “Det tar kun 5-10 minutter å misbruke et barn”.

Indianere fra Manitoba

En gruppe indianere i provinsen Manitoba prøver nå at anlegge sak mot den canadiske stat. De vil ha en unnskyldning og 75 milliarder kroner i erstatning for seksuell og psykologisk mishandling samt for tapet av sitt språk og sin egen kultur.

Inuitter fra Nunatsiavut er ennå ikke med i denne saken, men de har flere ganger uttalt at de også vil ha en erstatning og Inuit Tapiriit Kanatami, den canadiske nasjonale inuittorganisasjonen, støtter dem fullt ut.

Så det er gode muligheter for at inuitter fra Nunatsiavut tilslutter seg denne saken mot den canadiske stat, melder Kalaallit Nunaata Radioa .

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole