– Redd kommunereform krymper det samiske pespektivet

Å være eller ikke være storkommune, det er ett av de store spørsmålene i disse valgkamptider. Kommunesammenslåing fører med mange tanker, idèer, muligheter og utfordringer.

Nåværende ordfører i Snåsa Vigdis Hjulstad Belboe (Sp) er redd for at alt Snåsa kommune har bygd opp når det gjelder forvaltningsområde, kan forsvinne dersom de må slå seg sammen med andre kommuner.

– Jeg ser for meg to løsninger dersom det skjer. Enten blir hele storkommunen forvaltningsområde, eller så blir det et forvaltningsområde i den storkommunen, som da er Snåsa i dag, sier Belboe.

Under gårdagens valgdebatt på Trones i Namsskogan var nettopp kommunereform en av overskriftene som skulle diskuteres.

Der møtte Sp og Ap fra Snåsa, Ap og Samarbeidslista fra Røyrvik, Ap og Optimum fra Namsskogan og Ap fra Hattfjelldal opp.

Solberg-regjeringen mener større kommuner blant annet vil gi bedre tjenester til innbyggerne. Målsetningen for kommunereformen er større, mer robuste kommuner, med økt makt og myndighet.

Frykter for det samiske perspektivet

Den nåværende ordføreren sier at hun ikke har landet på hva som kan være den beste løsningen, men at hun kan også se for seg en «bastard»-løsning.

Det går ut på at samene som bor i storkommunen kan ha individuelle rettigheter når det gjelder språk, helsetjenester og lignende.

Ordfører-kandidat for Ap i Snåsa, Tone Våg mener ikke Belboe sitt syn på saken kan løse det hvis det skulle bli aktuelt med en storkommune.

– Hvordan vil det være for en sørsame som bor i Steinkjer og ikke være en del av forvaltningsområde, mens de som hører til Snåsa skal få være det. Det skaper splittelse mellom samene, og det er ingen god måte å løse det på, sier Våg.

Snåsa var den første kommunen i sør til å bli med i forvaltningsområde i 2008, og senere har både Røyrvik og Hattfjelldal fulgt i samme fotspor. Namsskogan derimot, som også var med på gårdagens debatt har ikke kommet dit enda.

Da spørsmålet kom opp under debatten om de kunne tenkt seg kommunesammenslåing, svarer de alle nei. Under debatten kommer det tydelig frem at det er vanskelig å svare på ja/nei spørsmål, og det følger alltid et men på hver setning.

Intet unntak denne gangen heller. De svarer nei, men noen av de følger opp med at de enten vil ha folkeavstemning, eller at de følger en utredning.