Presidentens smerte

«Jeg skal love det samiske folk at jeg skal slåss for samiske rettigheter», sa president Egil Olli i et intervju med NRK Sámi Radio i forrige uke, og samtidig spurte han om Arbeiderpartiet er det riktige partiet til å styre landet .

Sveket

Presidenten føler seg sveket av sitt eget parti. Han passerte smertegrensen da det ble kjent at arbeidet med nordisk samekonvensjon ikke blir fulgt opp av sameministrene i Norge, Sverige og Finland som avtalt.

Dette var dråpen som fikk Ollis beger til å flyte over.

«Det er ikke bare jeg som er sveket, men også det norske Sametinget.», sier Olli med klar adresse til regjeringskvartalet i Oslo og spesielt til sine egne partikamerater. Selv vil nok Olli forsøke å begrense denne uttalelsen til utviklingen i arbeidet med samekonvensjonen, men frustrasjonen hans har bygd seg opp over tid og er representativ også for andre saker.

I en mannsalder har Olli vært lojal mot sitt eget parti. Like lenge har han trodd på at Arbeiderpartiet er det partiet som vil bringe Sametinget inn i en ny epoke.

Olli har tatt det som en selvfølge at med Arbeiderpartiet i makta vil Sametinget bli det folkevalgte organet som kan bestemme hva som er til det beste for det samiske folket. Men han føler seg altså sveket - sveket av sine egne. Dette smerter ham.

• Bakgrunn: Beskylder Olli for dårlig oppførsel
• – Tragisk å høre på Olli

Nederlag etter nederlag

I flere viktige saker har sametingspresidenten og Sametinget gått på nederlag, og som har gjort Olli usedvanlig trist og nedbrutt (det høres tydelig i intervjuet):

• Han har kjempet med nebb og klør for å lovfeste fjordfiskernes rettigheter i Finnmark og Nord-Troms. Regjeringen vil heller gi en egen torskekvote.
• Sametinget måtte få en urfolkavgift i forbindelse med mineralvirksomhet i samiske områder (hele Norge). Dette avviste regjeringen kontant.
• Sametingsrådet har bedt om større bevilgninger over statsbudsjettet for å oppfylle blant annet løfter fra valgkampen, men får så vidt kompensert prisstigningen.
• Blar man i Sametingets årsmelding for 2009, vises det til de såkalte konsultasjonene med ulike departement. Sametinget har ikke fått gjennomslag for sine synspunkter, er gjennomgangstonen. En aktuell sak er sjølaksefisket. Her skal deres fiske reduseres enda mer, noe som sametingsrådet motsetter seg.

Det samiske folk har gitt Olli mandat til å kjempe for blant annet disse sakene. Han har fått folket til å tro at det er han og Arbeiderpartiet som vil kunne løse disse slik som Aps samepolitikere har vedtatt i sitt program. Men i Ollis utblåsning med oppgitt stemme, ligger det også mye resignasjon.

Når han spør om Arbeiderpartiet er det riktige partiet å lede landet, innrømmer han samtidig at han ikke lenger ser noen mulighet til å oppfylle de løftene han gikk til valg på. Til nå har det stort sett blitt nederlag.

Resignert president

Olli innser kanskje at Sametinget egentlig bare er et rådgivende organ, og ikke et organ som har makt til noe som helst.

Hvilket syn Arbeiderpartiets sentrale folk i Finnmark og i regjeringsapparatet har, er jo nettopp dette: Sametinget er et rådgivende organ. Fatter det vedtak som blant annet Finnmark Ap og spesielt statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ikke kan gå god for, så er det demokratiet som må råde - det vil si det synet Aps flertall mener er riktig.

Ollis frustrasjon og resignasjon er et uttrykk for et sentralt spørsmål:

Hva skal Norge med et sameting som bare er et rådgivende organ?

Vedtakene som fattes, er bare råd til regjeringen og Stortinget. Rådene fra samene veies og vurderes av statsråd Schjøtt-Pedersen ved statsministerens kontor. Så langt har ikke «ministatsministeren» funnet grunn til å gi partikamerat, sametingspresidenten særlig støtte.

Mangelen på støtte i saker som Olli anser som viktige og prinsipielle for det samiske folk, kan også tolkes dithen at norske myndigheter med Arbeiderpartiet i spissen, har endret sin kurs i samepolitikken. Partiet er kanskje mer på linje med Høyre enn med sin egen sametingsgruppe i Karasjok. For presidenten føles dette som en ny istid, og det er derfor han velger å slå i bordet.

«Nedlegger» Sametinget

Man skal ikke se bort i fra at mange velgere deler sametingspresidentens resignasjon. Hva er poenget med å delta i sametingsvalget når alt likevel blir avgjort på Youngstorget og i regjeringsapparatet?

Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har sagt at Sametinget må nedlegges. Arbeiderpartiet vil selvsagt ikke gå med på dette. Men resultatet av isfronten mellom Aps topper i regjeringskvartalet og sametingspresidenten, kan i lengden føre til det samme: Nemlig at velgerne selv «legger ned» Sametinget fordi det ikke betyr noe i det norske maktapparatet. At enda færre går til valgurnene, vil gi Sametinget svekket legitimitet. Og da er også poenget med Sametinget mer eller mindre borte.

Noen vil nok mene at det skal heltemot til for å gjøre det Egil Olli gjør nå. Andre vil kanskje skjemmes over at han våger å skyte med kanon mot sine egne.

Arbeiderpartiet har lang tradisjon i å «rydde opp» ved at noen snakker sammen. Det vil også skje denne gang. Dermed blir det spennende å se hvem sametingspresident Egil Olli er mest lojal overfor: Partiet eller folket han sier han vil slåss for.