Hopp til innhold

– Fremad, sier NSR

– Mens konflikter preget Arbeiderpartiets samekonferanse, mobiliserer nå Norske Samers Riksforbund for å ta makta, sier kommentator Per Klemetsen Hætta i NRK Sápmi.

NSR 2012

NSR avholdt landsmøte forrige helg og Aili Keskitalo ble enstemmig valgt som presidentkandidat for neste års valg.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Per Klemetsen Hætta

Med ett år til sametingsvalget i 2013, arrangerte både Arbeiderpartiet og Norske Samers Riksforbund (NSR) sine viktigste mobiliseringsmøter forrige helg.


Arbeiderpartiets samekonferanse i Bodø avslørte konflikter innad, lite ryddige prosesser, og en uavklart presidentkandidat.


Men klarer NSR å utnytte dette? Eller rettere sagt: vil Arbeiderpartiet la NSR utnytte dette?


Arbeiderpartiet har vist seg å ha svært lojale velgere. Hvis de nå klarer å sette fokus på sakene fremfor konfliktene, og å mobilisere valgapparatet sitt, så er det fullt mulig å tiltrekke nye velgere i tillegg til de lojale. Ett år er lang tid.

Et samlet NSR

NSR på sin side slapp Arbeiderpartiets problemer. Presidentkandidaten har vært klar lenge, og den formelle utnevnelsen av Aili Keskitalo ble da også en markering av hvor kursen skal gå og hva som skal være målet: NSR i posisjon på Sametinget etter valget 2013.

Aili Keskitalo kunne konstatere at hun nå kan legge strategiene for valgarbeidet med full ryggdekning i organisasjonen. Nå venter de lokale nominasjonsprosessene. Det vil overraske dersom de alle steder forløper like rolig som på landsmøtet, men dette er da også nomineringens vesen.

Politikk er også å ville, og det skal da også gjenspeile seg i engasjementet i nominasjonene. NSR vil nok, så langt det er mulig, passe seg for at lokale drakamper ikke resulterer i at nye grupperinger dannes – med potensiale for å fragmentere stemmene lokalt.

Mineralsaken

Mineralvirksomhet i samiske områder ble den lengst diskuterte saken på landsmøtet. Med den økte interessen internasjonalt for mineralvirksomhet også i samiske områder, er dette en sak som har tvunget seg frem.

Prosessen med den nye mineralloven førte ikke til at Sametinget fikk gjennomslag for sine krav, og misnøyen med loven i sin nåværende form kom da også tydelig til uttrykk på landsmøtet.

Landsstyret hadde i sin innstilling til vedtak inkludert at NSR er imot mineralvirksomhet i samiske områder med de rammene som gjelder i dag, og med gjeldende lovgivning som grunnlag.

På landsmøtet fremmet NSRs ungdomsutvalg et nytt forslag til vedtak. Ungdomsutvalget var redd for at formuleringer i landsstyrets forslag kunne tolkes annerledes og «mildere», og ønsket et mer presist språk i vedtaket.

En komité fikk i oppgave å omforene disse to forslagene til et nytt. Debatten nådde ikke de store temperaturer. Til det var man, til tross for ungdomsutvalgets innvendinger mot det opprinnelige forslaget, for enige. Derfor ble da også vedtaket i mineralsaken enstemmig.

Frustrasjon på begge sider

På NSRs landsmøte ble det uttrykt en frustrasjon over å være i opposisjon, og at de ikke fikk sakene sine gjennom. Sametingsrådet ble beskyldt for å arkivere saker fremmet av NSR, uten at de kom opp til behandling.

Å være i opposisjon er da også en relativt ny øvelse for NSR, og kan nok forklare noe. At Sametingsrådet vil utøve sin politikk, og gjøre sine prioriteringer, burde ikke overraske.

En lignende frustrasjon, med motsatt fortegn, kan også spores i Arbeiderpartiet – kanskje som et resultat av styringsslitasje. Samene i Arbeiderpartiet har lenge pekt på fordelene «det samiske Arbeiderpartiet» har ved at de har direkte kanaler til moderpartiet, og at denne innflytelsen kan resultere i større gjennomslag for samiske saker sentralt.

Det er vel ikke å ta sterkt i å si at dette med tiden har vist seg å være en svært overdrevet forventning. Kanskje er det også dette som frustrerer mange samer i Arbeiderpartiet. Tvert imot virker det som om samiske saker i dag har et kladdeføre i partiet, og dermed også i regjeringen.

Sametingets reelle innflytelse

Det er verdt å merke seg at eksemplene på dette er i saker som Sametinget anser som svært viktige: behandlingen av lovforslaget om oppfølgingen av Kystfiskeutvalget, behandlingen av gjeldende minerallov, og et anstrengt forhold til begrepet «selvbestemmelse».

Utnevnelsen av ny samisk statssekretær skapte også usikkerhet om hvilken rolle Samepolitisk råd har i Ap. Inntrykket som skapes er at regjeringen, til tross for konsultasjoner med Sametinget, i svært begrenset grad gir Sametinget avgjørende innflytelse på saker av denne art.

Stortingets behandling av disse sakene gir heller ikke grunn til å tro at det blir en dramatisk endring ved et eventuelt regjeringsskifte. Et viktig moment her er det splittede Sameting. Det blir ikke lettere å få gehør for Sametingets syn når det ikke er et enhetlig syn som fremmes i viktige saker.

Behandlingen av Finnmarksloven i 2005 hadde en annen karakter. Et samlet Sameting tvang gjennom nye forhandlinger om Finnmarksloven. Kravet fra Sametinget ble oppfattet som svært tydelig, og prosessen fikk et annet utfall enn det opprinnelige lovforslaget.

Konsensus som virkemiddel?

Vi kan altså oppleve at rollene er byttet om etter neste valg, og at begge partier har et behov for å rette opp egne frustrasjoner. Men er det konstruktivt? Vil det skape gehør for samiske saker – blant samer, i lokalmiljøene, i norsk opinion, og blant norske politikere?

Kanskje er det nå, på ny, nødvendig for Sametinget å søke konsensus i saker som man anser som så viktige at partipolitiske skillelinjer fravikes?

Ifølge Sametingsrådet er man ikke ferdig med historiske rettigheter knyttet til kystfiske, Samerettsutvalget II skal behandles videre, og mange ønsker en omkamp på mineralloven. Lokalt vil mange også ha et mer offensivt Sameting i saker som påvirker næringer og bosetting generelt.

Det er mange viktige prosesser som skal i gang. Sametinget vil nok måtte vurdere hvilken arbeidsform som gir det ønskede resultat.

Korte nyheter

  • Juolldan 200 000 ruvnno giellaarenaide

    Sámediggeráđđi lea juolldan 200 000 ruvnno Plassje suohkan giellaarenaide «Skuvlen mænngan» ja «gïeletjïehpije».

    Skuvlen mænngan lea giellamovttiidahttinprošeakta mii lea heivehuvvon ohppiide vuosttaš gitta njealját ceahkkái ja mii galgá veahkkin nannet ja lasihit lullisámegiela geavaheami árgabeaigiellan skuvlaasttoáiggefálaldagas (AÁF) giellaoahppanmodealla giellatjiehpije bokte. Giellatjiehppi lea giellasimulatuvra mii lahkalagaid bargá mánáiguin, iešguđetlágan fáttáiguin ja doaimmaiguin sámegillii.

    Plassje suohkan lea skuvlajagi 2020/2021 rájes gitta otnážii ovddidan ja čađahan prošeavtta Skuvlen mænngan, ja Plassje suohkan oaidná dárbbu joatkit ja buoridit fálaldaga.

    – Lea dehálaš ahte gávdnojit giellaarenat mánáide ja nuoraide, maiddái olggobealde dábálaš skuvlaáiggi. Lea illudahtti sáhttit doarjut dákkár giellaarena, dadjá sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

    Dan čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Árvu/Sametinget
  • Lágidit giellaseminára

    Juovlamánu 12. beaivvi gitta juovlamánu 13. rádjai lágida Sámediggi lulli- ja julevsámi giellaseminára Troanddimis. Ulbmil lea digaštallat doaibmabijuid mat nannejit lulli- ja julevsámegiela sihke mánáidgárddis, skuvllas, joatkkaskuvllas, alit oahpus, astoáiggedoaimmaid bokte ja doaimmaid bokte sámi giellaguovddážiin, dan dieđiha Sámediggi.

  • Eksamen annulleres på Universitetet i Tromsø

    UiT har valgt å annullere hjemmeeksamen for tredjeårsstudentene ved juridisk fakultet. Årsaken er at den er svært lik en gammel eksamen.

    Eksamensoppgaven ble utlevert mandag og skulle opprinnelig vært innlevert på onsdag, skriver iTromsø.

    Nå har universitetet valgt å annullere eksamen siden den er svært lik eksamen fra 2015, skriver avisen.

    Signe Veierud Busch, prodekan for utdanning, skriver i en uttalelse fra fakultetet at de har valgt å annullere eksamen ettersom de tror at studenter som har kunnet benytte sensorveiledningen fra 2015, kan ha fått en urettferdig fordel.

    – Vi ser at dette er veldig uheldig for studentene våre og beklager på det sterkeste. Det er svært viktig for oss at studentene prøves under like forhold, og at prøvingen er reell. Det er ikke tilfelle slik eksamen ble delt ut i dag, dessverre, skriver Bush i uttalelsen.

    (NTB)

    UiT - Norges arktiske universitet
    Foto: Hans Ludvig Andreassen