Hopp til innhold

70-åringens bilder har snart 1 million «likes»

Fotografering er den tidligere ordførerens store lidenskap. Mange ser ut til å sette pris på det.

Kjell Harald Sæther

Kjell Harald Sæther sjekker ofte Facebook-kontoen sin for å se om folk liker bildene hans. – Jeg elsker å glede folk, sier han.

Foto: Tor Even Mathisen / NRK

– Facebook opplyste meg om at bildene mine har nådd 930.000 likerklikk, det vil si at mange liker bildene, sier Kjell Harald Sæther.

70-åringen drar opp smarttelefonen sin, viser stolt Facebook-siden sin og det tydelige beviset på at han snakker sant.

930.000 likes

Her er meldingen fra Facebook, som viser at Kjell Harald Sæther sine innlegg er likt av 930.000.

Foto: Tor Even Mathisen / NRK

– Det er veldig kult. Jeg tror millionen skal være nådd i løpet av dette året.

Kjente Finnmarks-fotografer forstår godt at mange liker bildene til Sæther.

– Han er en dyktig nordlysfotograf og naturfotograf. Han har øye for gode motiver og er teknisk dyktig, sier frilanser Harry Johansen.

– Kjell Sæther er en profesjonell fotograf og en av fylkets beste, mener Johan Mathis Gaup. I 2012 vant han Finnmark Journalistlags pris «Årets fotograf».

Jakter på blinkskudd i -40

Det er bitende kaldt. Temperaturmåleren i bilen viser en utetemperatur på -40 grader celcius.

Sæther har tatt med NRKs team til Guorpmet, rundt en mil nord for Karasjok sentrum.

Vi skal på jakt. På jakt etter blinkskudd.

Soloppgang over Guorpmet

Sola er et yndet motiv for Kjell Harald Sæther. Her ser vi soloppgang over Guorpmet.

Foto: Kjell Harald Sæther / Privat

– Nå er det perfekte forhold for fotografering av sola, som har kommet tilbake etter å ha vært borte i to måneder siden november i fjor, forklarer den ivrige fotografen.

Lukkeren i hans Nikon D5 klikker i ett sett. Kameraet kan ta opptil 12 bilder i sekundet.

Dagens motiv er bisol, et fenomen som opptrer i bare ekstremt kalde regioner.

Sæther blir rent lyrisk når han snakker om det livgivende lyset oppe i himmelen.

– Sola gir glede. Den gir krefter og når den har fått jobbe i tre måneder begynner den å fjerne all sneen. Til slutt gir den oss forskjellige vekster, multer, blåbær og fisk.

Bisol over Guorpmet

Bisol er som en slags «bonus» for de som bor i iskalde strøk. I mildere strøk vil du aldri oppleve dette.

Foto: Tor Even Mathisen / NRK

Fotograferende pensjonist

I hjembygda Karasjok er Kjell Harald Sæther en kjent person.

I 1987 ble han valgt som ordfører og Arbeiderparti-politikeren ble gjenvalgt hele fem ganger.

Sæther gav seg ikke før i 2011 og da hadde han vært ordfører i 24 år. Han er den lengstsittende ordfører i Karasjoks historie.

Kjell Sæther

Ingen har vært ordførerer i Karasjok så lenge som Kjell Harald Sæther.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Interessen for foto fikk han da han styrte samekommunen på Finnmarksvidda.

– I begynnelsen tok jeg bilder på de møtene jeg deltok i og la dem ut på kommunens hjemmeside. Så ble det bilder fra forskjellige arrangementer, minnes han.

Ordføreren hadde sitt lille lommekamera med seg over alt. Fotograferingen skjøt fart etter at han tok et fotokurs, kjøpte seg et gromt kamera og ble pensjonist.

Issøyler over Karasjok

Lyssøyler over sentrum av Karasjok, og nordlysbue som en ramme over.

Foto: Kjell Harald Sæther / Privat

Billedarkivet hans er rikholdig og inneholder bilder av de diverse naturfenomener, natur, dyr og mye annet.

– Slik får jeg promotert den vakre naturen vår, noe jeg håper vil føre til at folk vil komme hit på besøk eller flytte hit. I tillegg får jeg trim slik at magen ikke skal bli kjempediger, sier Sæther og ler mens han gnir seg på den stadig minkende buken sin.

Fotograf Harry Johansen sier at dette er god reklame for nordområdene.

– Sæther sine bilder appellerer til følelsene. Bildene vil sikkert gi utflytta karasjokinger hjemlengsel og turister lyst til å se dette i virkeligheten. Det beste med disse fotografiene er at han er edruelig i bruken av effekter, fastslår Johansen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK