Hopp til innhold

Kautokeino: Arbeiderpartiet den store vinneren

95 prosent av stemmene i Kautokeino er nå telt og Arbeiderpartiet er største parti med en oppslutning på 26,3 prosent, og en fremgang på 18,4 prosent.

Johan Vasara, Arbeiderpartiet

Ordførerkandidat Johan Vasara i Arbeiderpartiet

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Valglogo

Det betyr at Ap får fem representanter, en framgang på tre representanter.

– Vi hadde ikke forventet å bli største parti og vinne valget, så dette er morsomt. Vi har lenge slitt, så det er ekstra morsomt at vi nå lyktes, sier Vasara.

Flyttsamelista er nest største parti med en oppslutning på 23,9 prosent, men de har en tilbakegang på 1,9 prosent. Flyttsamelista beholder da sine fem representanter i kommunestyret.

Tredje største parti er Fastboendes liste med en oppslutning på 21,5 prosent og en framgang på 7,5 prosent. Det betyr at de får fire representanter i kommunestyret, en fremgang på én representant.

Partiet til dagens ordfører Klemet Erland Hætta, Samefolkets parti, får bare 10,5 prosent av stemmene. De får da inn to representanter i kommunestyret. De har i dag fem.

– Naturlig at Ap får ordførervervet

Vasara vil ikke si hvem de vil samarbeide med i kommunestyret for å få flertall, men det er naturlig for dem at Arbeiderpartiet får ordførervervet.

– Nå må vi se hva resultatet blir og etter det starte forhandlinger, men vi har sagt at om vi blir størst så skal vi har ordførervervet. Folk vil ha endringer, og derfor har de stemt på oss, sier Vasara.

– Har gjort en for dårlig jobb

Dagens ordfører Klemet Erland Hætta og Samefolkets liste mister tre representanter. Hætta sier at han har gjort en for dårlig jobb.

– Det må man bare innse, og jeg legger ikke skylden på andre enn meg selv. Velgernes dom er klar, de har ikke gitt oss tillit lenger.

Hætta hadde forventet en tilbakegang,

– Når man er med i politikken så kan det gå alle veier. Denne gangen gikk det dårlig og vi må bare godta resultatet.

Hætta ønsker Vasara tillykke.

– Han har gjort en veldig god jobb, og den rosen fortjener han. Jeg vil ønske ham lykke til videre i det politiske arbeidet som venter ham.

Hætta vil ikke spekulere i om hvordan konstallasjonene blir i det framtidige kommunestyret og om han og hans parti vil gå inn i flertallssamarbeid med Ap.

– Det er for tidlig å si noe sikkert, men jeg tror det blir vanskelig å være med i et flertall.

Klemet Erland Hætta

Dagens ordfører Klemet Erland Hætta er skuffet

Foto: Liv Inger Somby/NRK

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista over mest sette filmer i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste roman «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet for hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet for en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK