Hun ble dømt i 1851 for å ha laget bråk i kirka og i forbindelse med gudstjenestene i Kautokeino.
Også hun ble dømt til døden, men senere ble dommen omgjort til livsvarig straffearbeid.
Rømte
Allerede i 1851 demonstrerte Elen Skum og andre kvinner i Kautokeino mot presten Stockfleth. Hun deltok også i demonstrasjonen i Lyngen kirke.
– Denne satan av en prest, hykler, er betegnelser hun bruker.
"Den bitre Elen dukker stadig opp på arenaen når det skjer noe dramatisk. Hun er en dyktig agitator - eller en eggende oppvigler, om man vil.", skriver Reidar Hirsti i boka "Sameopprøret".
Hun ble dømt til halvannet års fengsel for å ha forhindret presten å holde gudstjeneste på Skjervøy og fordi hun hadde forstyrret gudstjenester i Kautokeino.
Ettersom Elen hadde et barn, og mannen hennes Mathis Jacobsen Hætta, ble fengslet, rømte hun.
Elen giftet seg med Mathis som 18-åring. De fikk fem barn, men fire av dem, deriblant et tvillingpar, døde bare få dager gamle.
Beskyttet
Lensmannen var hele tiden på jakt etter Elen, men siidaen beskyttet henne. Hun hevdet hele tiden sin uskyld.
Siidaen hadde valget mellom å flykte til Sverige eller å ta et oppgjør med myndighetene. Elen nektet imidlertid å dra.
"Troens pris måtte altså betales, og den var høy. Lederne fryktet at dersom Ellen ble pågrepet, ville det bare være begynnelsen, og at de selv ville stå for tur i neste omgang.", skriver Nellejet Zorgdrager i "De rettferdiges strid".
Den unge kvinnen var fast bestemt på å ta et oppgjør med lensmann Bucht.
"Stemningen blant de åndelige var så oppskrudd, og den interne spenningen i siidaen så store, at mange etter hvert var tilbøyelig til å tro på saker de ellers ville avvist som umulige. Da Ellen Skum den 7. november truet Marit Jonsdatter Sara med at den som ikke ble med til Kautokeino, ville hun til til en saltstøtte, trodde derfor Marit hvert eneste ord Ellen sa.", skriver Zorgdrager.
Elen Skum spilles av Anni-Kristiina Juuso.
