Hopp til innhold

Kampen om laksen

Slik fiskes det i nedre del av vassdraget. Motbydelig, mener stangfisker.

Laila Dervo kaster drivgarner

Laila Dervo er en erfaren fisker og har kastet garn i over åtte år, når det fiskes er det hun som er kapteinen.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Det er årets høydepunkt for mange, drivgarnsfiske sesongen er nemlig i gang. Men ikke alle er like begeistret over denne fiskemetoden.

Fiskere i den øvre delen av Tana vassdraget mener denne metoden fanger altfor mye laks og skader dermed laksebestanden i elva. Mens drivgarnfiskere i den nedre delen er av en annen oppfatning.

Saken fortsetter under videoen.

Full ordkrig pågår i Europas største lakseelv om hvem som har skylden for den lave laksebestanden

20. Mai startet sesongen for drivgarnsfiske.

Kjell Håkon Dervo og Laila Dervo har kastet drivgarn i over åtte år og forteller at det er mye storlaks i elva i år.

– Det er viktig at garnet har en buet form nedstrøms. Når laksen går inn dit kommer den seg ikke ut. Desto slakkere garn desto bedre sitter laksen i garnet når den går inn, forteller den erfarne fiskeren Laila Dervo

Stangfiske burde reguleres

De mener den lave laksebestanden ikke skyldes drivgarnsfiske.

– Jeg kan ikke tro det er drivgarnsfiske som tar ned laksebestanden. Det må være andre grunner til det, sier Kjell Håkon, som i tillegg understreker at det kun er lovlig å drive med garn i rundt 3 uker.

– Jeg tror det er stangfiskerne som har skylda. Det skulle vært slutt på stangfiske allerede i midten av august, mener Laila.

Ivrig fisker

Laila Dervo Driver

Den ivrige og glade laksefiskeren Laila Dervo. Her drives det nedover strømmen, Laila holder drivgarnet i hånden med ett fast grep.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

Mens andre i vassdraget sitter i båten og holder garnet, står Laila oppreist. Hun legger heller ikke skjul på at hun iblant tar turen opp alene for å fiske.

– Jeg kunne ha drevet døgnet rundt, så lenge jeg har en fiskekompis, flirer Laila.

– Fanges for mye

Johan Anders Bær

Bær mener laksebestanden ville økt med 10 tonn dersom drivgarnsfiske skulle bli regulert til 1. Juni.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Johan Anders Bær har fisket i elven i hele sitt liv og mener den lave laksebestanden skyldes store fangsttall i den nedre delen av vassdraget.

– Jeg tror nok det er lite laks i elva nå som de begynte å drive med garn, det fanges altfor mye, understreker Bær.

En felles utfordring

Morten Falkegård sier man skal være veldig forsiktig med hvem man legger skylden på, men påpeker at enkelte fiskere fanger mye laks.

– Mange drivgarnsfiskere fisker veldig forsvarlig. Men det er rundt 20 prosent av alle drivgarnsfiskere, som står for omtrent 80 prosent av all drivgarnsfangst.

Falkegård mener problemet må løses i fellesskap og at alle må regulere fisket sitt for å få igjen en god laksebestand.

– Skal du øke antall laks som skal opp, så må man faktisk regulere både stang og drivgarnsfiske. Hvis man bare regulerer den ene gruppen vil den andre gruppen fange det.

Morten Falkegård

Professor Morten Falkegård har doktorgrad ifra UIT og har jobbet med tanavassdraget i mange år.

Foto: THOMAS BOHN

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK