I 2012 fikk mange reindriftsutøvere beskjed om at reintallet måtte reduseres for å oppnå et bærekraftig reintall og sikre beitegrunnlaget for framtidige generasjoner.
Jovsset Ánte Sara nektet å etterkomme statens krav om å redusere reinflokken sin fra omtrent 350 til 75 dyr, og tok saken opp for domstolen.
Saken gikk opp til Høyesterett, hvor han tapte. Han sendte saken sin til vurdering hos FN.
Jovsset Ante Sara i Høyesterett i 2018.
Foto: Mathis Eira / NRKNRK fortalte i forrige uke at FNs menneskerettighetskomité mener at hans menneskerettigheter er krenket.
Komiteen sier at staten må beskytte de minste reindriftsutøverne, og det gjorde de ikke da Sara måtte redusere flokken sin slik at det ikke er levedyktig.
– Hvis staten ikke følger sine forpliktelser, så må jeg be om at saken gjenåpnes, sier Sara til NRK.
Det blir i så fall fjerde gangen Sara møter staten i retten.
Ulike syn på saken
Da saken pågikk tilhørte Sara reinbeitedistriktet Fála, men han har i dag ikke lenger egen siidaandel. Han har nå reinsdyr i et annet reinbeitedistrikt.
Jurister og professorer tolker saken på hver sine måter.
Flere kilder NRK har snakket med sier at Sara kan be om å få saken gjenåpnet etter tvisteloven.
Men når staten har plikt til å reparere, er det naturlig at de kommer fram til en løsning som ikke bryter med sivile og politiske rettigheter artikkel 27, altså en løsning som ikke bryter menneskerettigheter.
I 2010, som 18 åring, overtok Sara siidaandelen av sin tante.
Foto: Nils John Porsanger / NRKAndre kilder sier at en mulighet for Sara å be om gjenåpning på grunn av tidsfristen og be om at saken stanses til staten kommer med sitt svar.
– Det er bare dersom departementets behandling av avgjørelsen ikke er tilfredsstillende, at en ny sak for domstolene er aktuell.
Det mener Geir Ulfstein, professor emeritus i folkerett ved Universitetet i Oslo.
Kan be om endring i vedtaket
Ulfstein forklarer at Saras sak ikke bare handler om denne enkeltsaken.
– Komiteen sier spesielt at myndighetene må sørge for at Sara blir tilgodesett, men også at man endrer på systemet generelt. Slik at det de minste reindriftsutøverne får det de har krav på.
Geir Ulfstein mener at saken er prinsipiell, fordi den gjelder det å skjerme de minste reindriftsutøverne ved reduksjon av antall rein.
Foto: Johan Moen / NRK– De reineierne som den gang fikk vedtak om reduksjon, og som allerede hadde et lavt reintall, kan de be om endring i vedtaket fra departementet?
– Ja, og det burde de absolutt gjøre. Men det kan bli komplisert å finne ut av hvordan man skal gjenopprette vedtak som er gjort for veldig mange år siden.
– Så det er en skikkelig opprydningsjobb som myndighetene må ta initiativet til.
Avgjørelser med tidsfrist
FN har gitt Norge 180 dager å svare på hvordan krenkelsen av menneskerettigheter er opphørt.
Når Saras frist for å be om å få saken gjenåpnet går ut, har det vært vanskelig å få et konkret svar på.
Kilder NRK har snakket med sier at det er samme dato som staten (180 dager fra 19. juli), mens andre mener at fristen begynner å løpe når staten kommer med sitt svar.
Formålet med reintallsreduksjonen var å oppnå et bærekraftig reintall og sikre beitegrunnlaget for framtidige generasjoner. Jovsset Ánte var 21 år da kan fikk krav om å redusere til 75 dyr.
Foto: Edmund J Grønmo / NRKMen etter tvisteloven må Sara be om gjenåpning innen seks måneder etter at han ble kjent med avgjørelsen fra FN.
Og det kan bety at Saras frist for å be om gjenåpning løper ut samme dag som statens frist for å svare til FN.
NRK har siden torsdag bedt departementet om kommentar i saken.
– Landbruks- og matdepartementet vil bruke noe tid på å sette seg inn i uttalelsen fra Menneskerettskomiteen, og har per nå ingen kommentar utover det, skriver de i e-post på mandag.
Hei!
Har du tanker eller andre erfaringer rundt saken? Kanskje har du fått vedtak om å redusere flokken til et reintall under 100 eller 200? Eller har du meninger om reindriftsloven? Send meg en e-post!