Hopp til innhold

Jørn Are Gaski – listetopp for Arbeiderpartiet i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Jørn Are Gaski i gangen på Sametinget

Jørn Are Gaski er plenumsleder på Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Valgkrets: Valgkrets 7 Sør-Norge
Parti: Arbeiderpartiet
Navn: Jørn are Gaski
Alder: 51
Sivilstand: Samboer

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Mosjonering, turrenn, motbakkeløp, fiske

Hva er det største du har opplevd i livet?
Å bli far

Hva gjør du når du skal koble av?
En fisketur eller en forfriskende joggetur

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
​Elsa Laula Renberg og Daniel Mortensson, de var pionerer innenfor samisk organisasjonsarbeid og takket være dem har vi en historikk og tradisjon å se tilbake på.

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Er plenumsleder i dag, vært parlamentarisk leder for Ap sin sametingsgruppe,

Prosjektleder ved samisk kultursenter i Hattfjelldal, sametingingsråd, Oppgjørsrådgover i Helsedirektoratet (utbetalinger til sykehus, leger psykologer osv.) Inkassokonsulent under studietiden

Morsmål/dpråk

Snakker norsk, forstår noe samisk

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?

(Ikke svart)

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Samiske barnehager, samiske læremidler, flere samiske førskolelærere

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

Bevilgningene til samiske formål er senket med ca. 75 mill. den siste 4 års perioden – dette må rettes opp – det må skapes tillit og forståelse hos sentrale myndigheter at de 4 siste år har samepolitikken vært i revers og at dette nå må rettes opp.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Rammebetingelsene for en eventuell mineralog gruvedrift må være gitt innenfor folkerettens prinsipper og det må ikke gå utover eksisterende samiske næringer som f.eks. reindrift og fiske.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Rovdyrtrykket er for stort for reindriftsnæringen og planprosessene med hensyn til bruk av areal må forbedres. Reindriftsloven må revideres.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Rovdyrproblematikken må løses, økt fokus på Arktis jordbruk i Jordbruksavtalen, innføring av læringsplasser, stipend.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Det må en større overføring av fiskekvoter til de sjøsamiske områdene, rett til fiske i sjøsamiske områder må slås fast.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Øke bevilgningene til læremidler, flere samiske førskolelærer og lærer, stipend bør i større grad vurderes, styrke de samiske mediene slik at samisk språk sees og høres.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Sametinget må søke å stimulere mer til kunnskapsbaserte arbeidsplasser enn det som er gjort nå, det er der veksten ligger. Videre til videreforedling av den kjøtt- og fiskeproduksjonen som skapes i det samiske samfunn – vi må ikke forbli råvareprodusenter, turisme kan også bli en vekstfaktor.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Jeg ble svært trist da regjeringen foreslo å legge ned Sameskolen i Hatfjelldal for budsjettåret 2016 da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober 2015. Dette ble gjort uten konsultasjon med Sametinget, handlingen var delvis motivert ut fra prinsipper og det å spare 3,5 mill. Til sammen i Norge og Sverige er det ca. 500–800 sørsamiske språkbærere. Sameskolen i Hatfjelldal har ca. 50 fjernundervisningselver og er den største leverandør av slik undervisning på sørsamisk. Dette er et lite og sårbart miljø. Jeg brukte 9 dager på Stortinget på denne saken, og sammen med andre gode krefter og aksjonister kom skolen inn på revidert statsbudsjett våren 2016. Det var svært gledelig å nå et mål sammen med andre.

Korte nyheter

  • Nytt søk etter savnede Stian Hole

    Lørdag formiddag gjenopptok politiet søket etter Stian Hole, som har vært savnet i nesten et år. Morten Hole, Stians bror, uttrykker håp om at familien endelig kan få svar på hva som har skjedd.

    Stian Hole ble sist sett 7. juni i fjor på overvåkningsbilder fra en Joker-butikk på Storjord i Hamarøy. To dager senere ble han meldt savnet av familien. Til tross for omfattende søk med hunder, droner og frivillige fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp, er han fortsatt ikke funnet.

    Tre personer er fortsatt siktet for drap eller medvirkning til drap i saken. Politiets innsatsleder, Rolf Kristian Jensen, sier at de nå søker under gode forhold.

    Morten Hole forteller at et funn av broren vil bety mye, slik at familien kan få avsluttet denne vanskelige perioden og begynne sorgprosessen.

  • Stubb bovde Sámedikki mielde stáhtagalledemiide

    Suoma presideanta Alexander Stubb deaivvadii ikte Sámedikki ságádoallin, Pirita Näkkäläjärvi.

    Anáris soai deaivvadeigga ja áigeguovdilis sámeáššit ledje fáddán čoahkkimis.

    – Geahčadeimmet ovddusgovlui ja smiehtaimet ahte mo mii sáhttit nuppe dáfus suodjalit visot dan mii mis lea dáppe davvin, muhto maiddái ovddidit ja vuogáiduvvat boahtteáigái, lohká Näkkäläjärvi Yle Sápmái.

    Stubb maid lea bovden Sámedikki mielde olgoriikii stáhtagalledemiide.

    – Mii gal dajaimet ahte dat livččii hui positiiva vuohki buktit olles máilmmis ovdan sápmelaččaid ja eamiálbmogiid. Sávvamis mii beassat ovdánit dákkár ovttasbargguin, lohká Näkkäläjärvi.

    Stubb står foran en mørk blå gardin, ikledd blå dress og blått slips, han smiler stort. Han har på briller med sort innfatning og er en mann i 40/50-årene.
    Foto: Emmi Korhonen / AP
  • Flere personer bortvist

    I natt ble flere personer bortvist fra bysentrum i Finnmark.

    I Kautokeino ble en mann i 60-årene bortvist på grunn av hans utagerende oppførsel.

    I Alta ble en mann i 30-årene bortvist av samme årsak.