Hopp til innhold

FeFo innfører dagskvoter

Fortsatt lav tetthet av rype i nesten hele Finnmark. FeFo oppfordrer jegerne om å vise måtehold under jakta, og innfører dagskvoter.

Rype
Foto: Kjartan Trana / NRK

Dagskvoten er på to liryper og tre fjellryper i hele Finnmark.

Det innføres dagskvote på en skogsfugl per jeger i Sør-Varanger og Karasjok.

Det opplyser FeFo i en pressemelding.

LES OGSÅ: – Vidda er svart


Lite rype

Som et ledd i forvaltningen av småviltbestandene i Finnmark er årets hønsefugltaksering med hund nå gjennomført.

Rype- og skogsfugltakseringen er foretatt i august etter faste takseringslinjer i populære jaktområder i 11 kommuner som utgjør 330 km. Det er i tillegg taksert 530 km knyttet til Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011.

Takseringsresultatene har gjennomgående vist svært lave tettheter med varierende kyllingproduksjon.

Bedre produksjon i indre strøk

Estimert tetthet på indre strøk var 4 liryper/km2 med en kyllingproduksjon på 2,8. Estimater for fulltakserte jaktfelt tilknyttet Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 i Kautokeino bekrefter dette resultatet, og her er produksjonen på 2,0 kyllinger per høne.

Resultatene fra 2008 indikerte og tettheter på 4 liryper/km2 med en kyllingproduksjon på 2,1, og en kyllingproduksjon på 0,3 i forskningsområdene.

Årets resultat indikerer dermed fortsatt svært lave tettheter med en noe bedre produksjon i rypebestanden på indre strøk enn i fjor, skriver FeFo i pressemeldingen.

Lokal variasjon

I kystnære områder i Vest-Finnmark var det noe variasjon lokalt. Et tetthetsestimat for regionen indikerer tettheter av lirype på 5 ryper/km2, men dette varierer.

Kyllingproduksjonen varierer også, med et gjennomsnitt i regionen på 4,2 kyllinger per høne.

I 2008 var kyllingproduksjonen for tilsvarende områder stort sett under 1 kylling per høne, men da med stor variasjon.

Marginal økning i øst

I Øst-Finnmark ble tettheten av lirype estimert til 6 ryper/km2 med 2,6 kyllinger per høne.

Dette indikerer en marginal økning fra 2008, da tilsvarende estimat ga 5 ryper per km2 og en kyllingproduksjon på 1,3 kylling per høne.

Taksering i Pasvik og Anarjohka antyder lave tettheter av så vel storfugl som lirype. Her er imidlertid observasjonene for få til å gi noe godt estimat på tetthet, skriver FeFo.

Under middels produksjon

Det er normalt med svingninger i småviltbestandene, både i tid og rom. Det totale gjennomsnittet for produksjon hos lirype i Finnmark i perioden 1976-2006 har vært 4,1 kylling per høne.

Årets taksering indikerer dermed lave tettheter og noe under middels produksjon av lirype i stort sett hele Finnmark. Det samme kan sies om storfugl i Pasvik og Karasjok.

Kollaps av smågnagerbestandene våren 2008 med påfølgende svært dårlig
kyllingproduksjon i fjor år kan være en av årsakene til de lave tetthetene som årets takseringer avdekker.

– I fjor hadde vi et bunnår nesten over hele Finnmark, takseringen i år viser at vi fortsatt er veldig langt nede på bestandsnivå. I år har vi omtrent like mange ryper som i fjor, men produksjonen er lii bedre i år enn i fjor, sier fungerende utmarkssjef Einar J. Asbjørnsen i FeFo til Sámi Radio.

Ikke taksering av fjellrype

Det foretas ikke bestandstakseringer av fjellrype i Finnmark. Kraftig nedgang i fellingstall for fjellrype samt vingeprøveresultater fra fjellrype høsten 2008 indikerte imidlertid dårlig produksjon av fjellrype dette året.

Sammenstilt med hva FeFo vet om bestandssituasjonen hos lirype og storfugl er det grunn til å anta at bestandssituasjonen er svak også for denne arten, men dette kan variere lokalt.

Dagskvote

Årets takseringsresultat indikerer en marginal oppgang fra fjorårets bunnår for småvilt over nesten hele Finnmarkseiendommen.

For å sikre neste vårs hekkebestand av så vel lirype som storfugl og fjellrype, henstiller FeFo om moderasjon i jaktuttaket.

Det innføres dagskvote på to liryper og tre fjellryper per jeger på hele Finnmarkseiendommen.

I Karasjok og Sør- Varanger er det i tillegg en dagskvote på 1 en skogsfugl per jeger. Dagskvoten gjelder alle uansett bosted. Kvotene gjelder for hele jaktsesongen.

Kvoten er satt etter samråd med NJFF Finnmark, Vest-Finnmark Fuglehundklubb og Sámi Bivdo- ja Meahcástansearvi.

– Det vi ønsker når vi går ut med en slik dagskvoteregulering er å begrense antall fugler som blir skutt. Vi vet at småviltpopulasjoner vokser og synker veldig raskt, men når bestandene er veldig lave så ønsker vi å ta ut en mindre andel av stammen. Vi vil ha mest mulig stamfugl neste år, sier Asbjørnsen.

– Vis måtehold!

Det er per 31.08.2009 solgt 797 jaktkort på Finnmarkseiendommen.

FeFo oppfordrer jegerne om å vise måtehold under jakta. Jegerne oppfordres i tillegg til å rette avskytinga mot ungfugl, som har lavere vinteroverlevelse enn voksenfugl.

– Vi håper på forståelse for denne reguleringen og oppfordrer jegerne til å ta med fiskestang og bærplukker i sekken og kose seg ekstra ved kaffebålet, skriver FeFo i pressemeldingen.

Ikke flere reguleringer

Länsstyrelsen i Jämtland i Sverige fattet nylig vedtak om fredning av rypa kommende jaktsesong i enkelte områder på grunn av lite ryper og stort jakttrykk. Fefo har imidlertid ikke myndighet til å totalfrede områder for rypejakt under årets rypejakt.

– Per i dag ligger det ikke an til flere reguleringer innenfor jaktperioden, som er fra 10. september til 15. mars. Nye reguleringer må på høring først, det krever Finnmarksloven, sier Asbjørnsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK