Hopp til innhold

Ida Helene (24) sin store koftelykke

Koftesyerske mener at all samisk duodji eller håndverk er aktivisme.

Midt i okkupasjonen av Olje- og energidepartementet (OED) skjedde det en solskinnshistorie. En av aksjonistene fikk sin første kofte.

– Nå kan jeg lettere uttrykke min samiskhet utad, sier en overlykkelig Ida Helene Benonisen med en tåre i øyekroken.

Denne kofta har en spesiell historie.

Benonisen begynte selv å sy kofta på et ikke-binært koftekurs på Ibsenhuset i Skien i slutten av mai 2022. Men hun ble ikke ferdig.

Anna-Stina Svakko forklarer

KOFTEKURS: Koftekurset i Skien ble holdt av den samiske duodjiutøveren Anna Stina Svakko. Ida Helene Benonisen er lengst til høyre.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kofta ble sydd ferdig utenfor Olje- og energidepartementet (OED) bare timer før politiet natt til mandag kom for å bære bort de 13 aksjonistene.

– Det er fantastisk at kofta ble ferdig utenfor her midt i det vi står i, sier Benonisen og peker ut mot Akersgata.

– Det er så stort at jeg nesten ikke har ord for det, forklarer aksjonisten og poeten.

Les også Jouvnas Helmine (26) er med på å designe kjønnsnøytrale samekofter

Jouvnas Helmine Bruun Arnesen

– En viktig kamp

Slekta til Ida Helene kommer fra Karesuando i Sverige. Hun har vokst opp på Østlandet og bor i Oslo.

Hun sier at kofta ble til under dramatiske omstendigheter, midt i aksjonistenes okkupasjon av OED.

Ida Helene Benonisen

STOR LYKKE: Ida Helene Benonisen viser stolt den sin første kofte. – Den er så utrolig fin. Bare synd at jeg må vrenge den med en eneste gang, sier Benonisen.

Foto: Jannicke Totland / Natur og Ungdom

– Jeg tror det er som mange andre samer opplever hverdagen sin, nemlig dramatisk. Jeg føler at jeg er tatt fra både språket og identiteten. Da har det vært en kamp å komme hjem igjen, forklarer Benonisen.

Hun sier at det er helt naturlig for henne å være med i denne kampen mot vindturbinene på Fosen.

– Denne kampen er viktig for reineierne på Fosen, for reindriften, for demokratiet og for våre menneskerettigheter. Jeg vil også bidra til at andre ikke blir fornorsket, som jeg og min søster har blitt, sier Benonisen.

Ida Helene Benonisen

VI BLIR IKKE HØRT: Ida Helene Benonisen mener at over 500 dager med menneskerettighetsbrudd er nok. – Nå må de ulovlige vindturbinene på Fosen rives, sier hun.

Foto: Rasmus Berg / Natur og Ungdom

En enstemmig dom i Høyesteretts storkammer 11. oktober i 2021 slår fast at konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjennes ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

– Det å aksjonere er ikke noe vi har lyst til. Vi har ikke lyst til å gå så drastisk til verks. Nå har det gått mer enn 500 dager siden dommen ble avsagt. Ingenting skjer og vi blir ikke hørt, mener Benonisen.

Les også Rørt av støtten: – Som reineier er du nødt til å kjempe hele tiden

Terje Haugen

– Gratulerer til min «guddatter»

Straks Benonisen hadde fått på seg kofta ringte hun Anna Stina Svakko på FaceTime. Koftemesteren er bare et eneste stort smil.

– Å endelig. Det er så bra. Marja (Karlsen) har sydd i en rasende fart det siste døgnet. Å, Ida Helene, min kjære «guddatter». Dette er så stort, sier en rørt Svakko.

Ida Helene Benonisen og Anna Stina Svakko (på Facetime).

VIDEOSAMTALE: Ida Helene Benonisen og Anna Stina Svakko holdt en kort videosamtale på telefon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er Marja Karlsen fra Tromsø som fullførte arbeidet med kofta med en gammeldags symaskin rett utenfor inngangsdøra til OED.

– Jeg var jo av de som var inne først. Så gikk jeg ut for å hjelpe med å blokkere på utsiden. Da begynte jeg å tenke på hva jeg egentlig skal gjøre. På natta tenkte jeg at Ida har en halvferdig kofte. Da satte jeg i gang med å sy ferdig kofta, forklarer Karlsen.

Marja Karlsen

HJELPENDE HÅND: Marja Karlsen sydde ferdig den nye kofta mens hun var med på å sperre inngangen til Olje- og energidepartementet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Karlsen tror det betyr mye å ha gjort denne jobben.

– All duodji (samisk håndverk) er aktivisme. Da er det helt naturlig å gjøre det i denne sammenhengen også, mener Karlsen.

Les også Aktivistene blokkerer departementer – tolv personer pågrepet

Ella Marie Hætta Isaksen sier at aktivistene har hatt mange fine stunder de fire døgnene de okkuperte lobbyen til OED.

– Det at Ida fikk seg en kofte er en av disse fine øyeblikkene. Hun har hatt en veldig fin luhkka (samisk poncho) på seg. Nå fikk hun sin første kofte. For meg var dette stort å se. Hun er også en av etterkommerne til fornorskede samer, sier Hætta Isaksen.

Ella Marie Hætta Isaksen

ET STORT ØYEBLIKK: Artisten, skuespilleren og aktivisten sier at de har opplevd mange store øyeblikk under demonstrasjonene. – Ida Helene er de som representerer samer som har mistet sitt språk, forklarer hun.

Foto: Rasmus Berg / Natur og Ungdom

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK