Hopp til innhold

USAs eldre får tradisjonsmat som medisin

Urbefolkningen i Alaska får laks, selsuppe og annen tradisjonsmat, for å bli friskere. Norske helsearbeidere ønsker det samme her til lands.

Gumppus

I Alaska brukes tradisjonell mat som medisin.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

John Johnsen Boine (72) fra Karasjok er ofte i kontakt med helsevesenet pga. sin kreftsykdom. Han synes at Alaskamodellen er flott.

– Det er veldig viktig for meg å spise tradisjonell mat som finnes der jeg bor. Jeg klarer meg rett og slett ikke uten over lengre perioder, sier Boine til NRK.

John Johnsen Boine

John Johnsen Boine mener tradisjonell mat er viktig.

Foto: Privat

Han skjønner godt at samer, som er Norges urbefolkning, vil ha den maten de er vant til også når de må på sykehus.

Alaska Native Medical Center (ekstern lenke) er en helsestasjon med base i Anchorage i Alaska, som leverer medisinske tjenester til 158.000 urfolk i Alaska.

Kjøkkensjef Amy Foote forteller at urbefolkningen føler trygghet og de blir fortere friske når de får mat de er vant til å spise.

– Det er som en helbredelse. Vi bruker tradisjonsmat som medisin, sier Foote.

Boine ser det helbredende i det, for det løfter et menneske opp flere hakk når man får tradisjonsmat. Man føler rett og slett velvære, forklarer han.

Selv er han elgjeger, og utnytter alt på dyret. Han lager også annen mat av råvarer som finnes i nærmiljøet. Derfor vet han hvor viktig det er det som gjøres i Alaska.

Vanskelig å gi «riktig» mat til eldre

Kristine Gaup Grønmo /Šelgon-Juhána Ristiinná har jobbet med samiske pasienter i lang tid. Da særlig med eldre og demente.

Kristine Gaup Grønmo

Leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Kristine Gaup Grønmo.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Hun er leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark.

– Det gleder og varmer mitt hjerte når de viser stor takknemlighet og glede hver gang de får servert tradisjonsmat som de har spist hele livet, sier Grønmo.

Der er ikke slik ennå i samiske områder at man automatisk får servert lokal mat, men iallfall av og til. For det meste serveres «fremmed mat», for eksempel norsk husmannskost.

Grønmo har arbeidet mye med å gi eldre og demente mat de er glade i, og tilrettelegge utearealene slik at pasientene kjenner seg igjen. Men hun føler det er en lang vei å gå for at det skal bli som i Alaska.

I Alaska har de et medisinsk senter som sikrer urbefolkningen tradisjonsmat. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det samme i Sápmi?

– Det er alltid penger som er argumentet, men jeg tror at det er manglende vilje også, Jeg blir så sint, lei og gir nesten opp fordi alt skal være så vanskelig, sier hun oppgitt til NRK.

Sametinget kan hjelpe

Sametinget kan hjelpe til politisk. Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) sier at de kan påvirke myndighetene til å innse at tradisjonsmat er viktig for trivsel, som igjen fører til trygghet.

Kan Sametinget trå til med penger?

Jeg vil ikke dele ut penger her og nå, men det er klart at Sametinget har anledning til å hjelpe til økonomisk hvis noen starter med å få tradisjonsmat til urbefolkningen i Sápmi.

Hans Ole Eira

Sametingsråd Hans Ole Eira.

Foto: Kenneth Hætta

Eira ser behovet for lokal mat. Derfor er de åpne for det på Sametinget.

Han skal snarest ta kontakt med sametingets administrasjon og de som daglig arbeider med helse.

– Det er viktig å få gjort noe også i Norge når det gjelder tradisjonsmat. Jeg vil ta opp denne saken, sier han avslutningsvis.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK