John Johnsen Boine (72) fra Karasjok er ofte i kontakt med helsevesenet pga. sin kreftsykdom. Han synes at Alaskamodellen er flott.
– Det er veldig viktig for meg å spise tradisjonell mat som finnes der jeg bor. Jeg klarer meg rett og slett ikke uten over lengre perioder, sier Boine til NRK.
Han skjønner godt at samer, som er Norges urbefolkning, vil ha den maten de er vant til også når de må på sykehus.
Alaska Native Medical Center (ekstern lenke) er en helsestasjon med base i Anchorage i Alaska, som leverer medisinske tjenester til 158.000 urfolk i Alaska.
Kjøkkensjef Amy Foote forteller at urbefolkningen føler trygghet og de blir fortere friske når de får mat de er vant til å spise.
– Det er som en helbredelse. Vi bruker tradisjonsmat som medisin, sier Foote.
Boine ser det helbredende i det, for det løfter et menneske opp flere hakk når man får tradisjonsmat. Man føler rett og slett velvære, forklarer han.
- Les også:
Selv er han elgjeger, og utnytter alt på dyret. Han lager også annen mat av råvarer som finnes i nærmiljøet. Derfor vet han hvor viktig det er det som gjøres i Alaska.
Vanskelig å gi «riktig» mat til eldre
Kristine Gaup Grønmo /Šelgon-Juhána Ristiinná har jobbet med samiske pasienter i lang tid. Da særlig med eldre og demente.
Hun er leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark.
– Det gleder og varmer mitt hjerte når de viser stor takknemlighet og glede hver gang de får servert tradisjonsmat som de har spist hele livet, sier Grønmo.
Der er ikke slik ennå i samiske områder at man automatisk får servert lokal mat, men iallfall av og til. For det meste serveres «fremmed mat», for eksempel norsk husmannskost.
Grønmo har arbeidet mye med å gi eldre og demente mat de er glade i, og tilrettelegge utearealene slik at pasientene kjenner seg igjen. Men hun føler det er en lang vei å gå for at det skal bli som i Alaska.
I Alaska har de et medisinsk senter som sikrer urbefolkningen tradisjonsmat. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det samme i Sápmi?
– Det er alltid penger som er argumentet, men jeg tror at det er manglende vilje også, Jeg blir så sint, lei og gir nesten opp fordi alt skal være så vanskelig, sier hun oppgitt til NRK.
- Les også:
Sametinget kan hjelpe
Sametinget kan hjelpe til politisk. Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) sier at de kan påvirke myndighetene til å innse at tradisjonsmat er viktig for trivsel, som igjen fører til trygghet.
Kan Sametinget trå til med penger?
– Jeg vil ikke dele ut penger her og nå, men det er klart at Sametinget har anledning til å hjelpe til økonomisk hvis noen starter med å få tradisjonsmat til urbefolkningen i Sápmi.
Eira ser behovet for lokal mat. Derfor er de åpne for det på Sametinget.
Han skal snarest ta kontakt med sametingets administrasjon og de som daglig arbeider med helse.
– Det er viktig å få gjort noe også i Norge når det gjelder tradisjonsmat. Jeg vil ta opp denne saken, sier han avslutningsvis.
- Les også: