Hopp til innhold

Hvor mye kan du om norske insekter?

Det går mot høst i Norge, og med det en lang pause fra insektene. Men hva kan du egentlig om de små krypene?

1/10 Stikkeveps

Veps

STIKKEVEPS: Stikkeveps er sosiale dyr og de lever i en koloni. Kolonien dør ut i løpet av høsten, og et vepsebol benyttes aldri om igjen.

Foto: colourbox.com

Hvor mange ganger kan en stikkeveps stikke deg?

2/10 Mygg

Mygg

MYGGEEN: Når myggen stikker, pumper den inn proteiner som gjør at blodet ikke stivner, som igjen gjør at immunforsvaret vårt blir trimmet.

Foto: victor voronov

Hvilken funksjon har mygglarven i økosystemet vårt?

3/10 Humle

Humle på lille blomst

HUMLEN: Blant de vanligste humlene finner vi lys og mørk jordhumle, åkerhumle, trehumle, steinhumle, markhumle og hagehumle.

Foto: Jefftlloyd / Getty Images/iStockphoto

Hvilken endring skjer i humleproduksjonen når det begynner å gå fra sommer til høst?

4/10 Flue

Flue på blomst

FLUEN: Det er 81 flue familier i Norge, med ontrent tre tusen arter.

Foto: Anne Berit Båfjord

Kort oppsummert, hvilke seks fluetyper er mest utbredt i Norge?

5/10 Sølvkre

Sølvkre

SØLVKRE: Sølvkre er vingeløse insekter.

Foto: Anticimex

Hvor lang klekketid er det på sølvkreegg?

6/10 Grønn løvgresshoppe

Grønn løvgresshoppe

LØVGRESSHOPPEN: Begge kjønn av denne gresshoppen er ensfarget grønne med en rødbrun ryggstripe.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Hvor finner du vanligvis løvgresshoppere?

7/10 Sommerfugl

Sommerfuglen "Vårblåvinge"

SOMMERFUGLEN: Sommerfuglen er en av de største insektordenene med vingespenn variert fra om lag 2 cm til 30 cm.

Foto: Stig Lundmo

Hvor mange bein har en sommerfugl?

8/10 Elvesandjeger

Elvesandjegeren kan stoppe E6-utbygging

ELVESANDJEGEREN: Den er 12–15 millimeter lang og i Norge har vi fire ulike sandjeger typer: elvesandjeger, grønn sandjeger, skosandjeger og brun sandjeger.

Elvesandjegeren tilhører underfamilien sandjegere, men hvilken annen familie er de en del av?

9/10 Marihøne

Lus

MARIHØNEN: Marihøner er vidt utbredt og finnes særlig der det lever bladlus.

Foto: Tore Andre Johannessen

Hva kan skje når marihøner blir forstyrret?

10/10 Kjempebladbille

Bladbille

BLADBILLE: Bladbiller er en insektfamilie i ordenen biller (Coleoptera) og det finnes cirka 200 norske arter.

Foto: Karsten Sund

Hva livnærer kjempebladbillen seg på?

Ditt resultat

Du må svare på alle spørsmålene først.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK